Statsminister i Stockholm Otto Richard Kierulf

83 x 70 cm

Født: 29.01.1825
Døde: 07.01.1897

Statsministerembetet i Stockholm var i 1870-årene regnet for å være Norges fornemste. Det vakte derfor misnøye blant de høyeste embetsmenn og politikerne da oberstløytnant og felttøymester Otto Richard Kierulf - "en alminnelig kanonoffiser" uten politisk erfaring - ble utnevnt i dette embetet i 1871.

Otto Richard Kierulf ble født i Kristiania 29. januar 1825. I 1842 ble han sekondløytnant i infanteriet og gikk i 1847 over i artilleriet og avanserte meget hurtig. Han ble stabskaptein i 1856, kaptein 1857 og oberstløytnant og felttøymester i 1860.

Som statsminister forsøkte Kierulf til å begynne med å føre en selvstendig politikk, men de øvrige statsråder ville ikke finne seg i det. De mente at det var førstestatsråden, Frederik Stang, som var regjeringens sjef, og dette synet måtte Kierulf bøye seg for. Sammen med den øvrige regjering ble Kierulf dømt fra embetet av riksretten i 1884. I 1872 hadde Kierulf innstillet på sanksjon ved neste gangs behandling av statsrådssaken, men senere fulgte han den øvrige regjering.

Etter riksrettsdommen gikk han tilbake til arméen som oberst. Generalmajor og sjef for artilleriet ble han i 1890 og kort før sin avskjed og død (7. januar 1897) ble han utnevnt til generalløytnant i 1896.

Kierulf var en flittig medarbeider i Militært Tidsskrift, i hvis redaksjon han også deltok fra 1854. Han var sekretær i den første arméorganisasjonskommisjon av 1852 og medlem av den annen (1858). Fra 1851 var han lærer i artilleri ved Den militære høyskole. Hans forelesninger er utgitt i kontratrykk. På grunn av sitt militære forfatterskap ble han medlem av Kgl. svenska krigsvetenskapsakademien og Videnskabernes selskab.

Som statsminister arbeidet Kierulf med hell for å bedre forholdet mellom Sverige og Norge. På forskjellige måter er resultatene av dette arbeide kommet fram i de vedtak og konvensjoner som ble stadfestet i hans ministertid.

Etter riksrettsdommen var Kierulf en gammel mann. De knappe bevilgninger til forsvarsstellet gjorde at man i hans stilling ikke kunne få utrettet så meget. Og da Stortingets bevilgninger øket i midten av 90-årene fikk han ikke anledning til å være med på å forvalte dem.

I Militære Samfund var Kierulf helt fra hans løytnantsdager en meget benyttet mann.

I 1857 ble han første gang valgt inn i direksjonen og i 1861 til Samfundets formann. Han ble gjenvalgt som formann i 1862, 1865, 1868 og 1870.

Kierulf var meget virksom for å få reist Samfundets eget hus. Han var medlem av byggesakkomitéen i 1864 og av den første byggekomité i 1869 og av byggekomité nr. 2 i 1870.

Han ble 11. november 1871 valgt til æresmedlem og samtidig ble det besluttet at hans bilde skulle males. Det ble avslørt 1. mars 1872. Det er utført av K. Bergslien (1827-1908). Og i desember 1892 holdt Samfundet en stor æresmiddag for general Kierulf ved hans 50-års offisersjubileum.

***

W. P. Sommerfeldt

Oslo Militære Samfunds portrettsamling (1950), side 126