Kommandør og statsråd Thomas Fasting

56 x 56 cm

Født: 15.02.1769
Døde: 21.11.1841

KOMMANDØR og statsråd Thomas Fasting, født i Vanse på Lister 15. februar 1769, ble sekondløytnant i Marinen 1789, premierløytnant 1796, kapteinløytnant 1804 og capitaine 1809.

I 1790-årene var han på lange tokter og var i flere år sjef på orlogsskip i Vestindia. Under slaget på Københavns red 2. april 1801 kommanderte han kavalleriprammen "Aggershus" og forsvarte den tappert inntil den sank. Da krigen med England brøt ut i 1807, var han i Norge og deltok i organiseringen av kystforsvaret. I 1808-1809 tjenstgjorde han som nestkommanderende og til dels som sjef på linjeskipet "Danzig", det ene av Napoleons to linjeskip i Vliessingen, og opptrådte med stor djervhet til forsvar av sine landsmenn. I 1810 kom han tilbake til Norge og ble sjef for kanonbåtsflottillen med stasjon i Kristiansand til 1813, senere i Hvaler. Da admiral Lütken ved atskillelsen i 1814 vendte tilbake til Danmark, overdro prinsregenten Fasting kommandoen over Norges bevegelige sjømakt, og han ble i juni samme år utnevnt til kommandørkaptein. Da den svenske, overlegne flåte 26. juli rykket fram, ble kanonbåtsflåten etter kongens ordre trukket tilbake til Vallø. Det overordentlige storting valgte 13. oktober samme år Fasting til tilforordnet medlem av statsrådet, men 17. november ble han medlem av Sjøkrigskollegiet under admiral Fabricius og ble samtidig forfremmet til kommandør. Ved Marinedepartementets opprettelse 1. april 1815 ble han sjef for dette og sto som sådan til 1839. Samtidig var han 1815-1836 sjef for Marinekommandoen.

Etter hans personlige innstilling ble Søkadetinstituttet opprettet i 1817, og han var nær blitt satt under riksrett i 1818 for denne egenmektighet. Likeså var det etter hans råd at Marinens nye hovedetablissement i 1818 ble besluttet lagt på Horten.

I 1821 ble han satt under riksrettstiltale fordi han hadde hevet gasje som kommandør ved siden av sin statsrådsgasje, og han ble dømt til å tilbakebetale kommandørgasjen for den tid han ikke hadde kgl. res. for retten til den, dvs. inntil utgangen av 1817.

Det var under motstand fra hans side at Marinekommisjonen 1833 ble nedsatt. Han godkjente visstnok i det vesentlige dens flåteplan, som gikk ut på at hovedstyrken skulle bestå av små skjærgårdsfartøyer; men faktisk ble gjennomførelse av den ikke iverksatt så lenge han var statsråd.

Fasting var uten tvil en fremragende offiser og en selvstendig personlighet, som ikke var redd for å ta ansvar. Innen etaten nøt han også stor anseelse. Da Søetatens Understøttelsesindretning ble stiftet 1820, ble således det av offiserene i Fredriksvern oppsatte utkast til fundas sendt Fasting til utforming, og hans "forslag ble med erkjentlighet antatt i en samling; ti enhver følte at ingen så lett og grundig kunne ha fullført dette verk". Derom vitner for øvrig at denne fundas ble stående i over hundre år før noen forandring ble foretatt.

Fasting synes også å ha stått i gunst hos Carl Johan, skjønt han var djerv og frimodig i all sin ferd. I 1836 sluttet han seg således til statsråd Holsts protest mot Stortingets oppløsning.

Fasting døde i Kristiania 21. november 1841.

***

Sven Oppegaard

Oslo Militære Samfunds portrettsamling (1950), side 68