OBERST Nicolai Johan Lohmann Krog, født i Drangedal 6. juni 1787, ble uteksaminert fra Landkadettkorpset i Oslo i 1804 med vitnesbyrdet "fortrinlig god" og ble hedret med instituttets største medalje. Som sekondløytnant var han adjutant hos general Ewald under forsvaret av København 1807 og tjenstgjorde i krigen mot Sverige i Staffeldts brigade ved Sønnenfjeldske Skiløperbataljon.
Portrett
Oberst Nicolai Johan Lohmann Krog

80 x 65 cm
Født: 06.06.1787
Døde: 15.10.1856
OBERST Nicolai Johan Lohmann Krog, født i Drangedal 6. juni 1787, ble uteksaminert fra Landkadettkorpset i Oslo i 1804 med vitnesbyrdet "fortrinlig god" og ble hedret med instituttets største medalje. Som sekondløytnant var han adjutant hos general Ewald under forsvaret av København 1807 og tjenstgjorde i krigen mot Sverige i Staffeldts brigade ved Sønnenfjeldske Skiløperbataljon. I 1812 ble han medlem av den nedsatte provideringskommisjon for sammen med bl. a. grev Wedel å ta seg av Norges forsyning med korn. I 1814 ble han sendt i lignende oppdrag til Danmark og måtte i en ublid årstid flere ganger seile mellom Skagen og Kristiansand i en åpen losbåt utsatt for fiendtlige kapere.
Som kaptein i Generalstaben deltok Krog i felttoget 1814 og ble året etter major. I 1817 ble han oberstløytnant og konstituertes som sjef for Landkadettkorpset, ble utnevnt til sjef for korpset i 1818 og i 1820 - bare 33 år gammel - til oberst.
Som kammerherre hos kronprins Oscar fulgte Krog Kronprinsen på utenlandsreise i 1821 og ble i den anledning konstituert som medlem av den norske statsrådsavdeling i Stockholm. Året etter ble han utnevnt til statsråd og sjef for Armédepartementet, og i Kongens råd ble Krog sittende uavbrutt til 1855, fra 1837 som sjef for Revisjonsdepartementet.
I 1855 søkte Krog avskjed på grunn av svekket helbred og han døde 15. oktober 1856. Hans kiste ble fulgt til Krist kirkegård av det største likfølge som hadde vært sett siden Henrik Wergelands død.
Statsråd Krog karakteriseres som en stillfarende mann som trådte lite frem for offentligheten, og han har ikke spilt noen fremtredende ytre rolle i vårt lands konstitusjonelle historie. "Men det var" - skrev Morgenbladet i sin nekrolog - "Krogs utvilsomme og blivende fortjeneste at han med en edel karakters oppriktige ærlighet og uskrømtet rettskaffenhet ga vår konstitusjonelle statsskikk fasthet og sikkerhet på en grunnvoll som var ren for store, selviske misbruk av anfortroet, offentlig makt og fri for politisk intrigerende kabale."
Slottsprest Fangen sa i en minnetale om Krog: "Du var soldat. Og det skal nevnes til din berømmelse at ditt skjold var rent og blankt, fritt for rust og plett, og du var din Konge og ditt land oppriktig hengiven. - Du var statsmann, og du utfylte også der med heder din plass. Dine redelige, dine uegennyttige bestrebelser for arméen, for dens offiserers utdannelse og for samfunnsinnretningens heldige fremme vant deg din konges nåde og tilfredshet og dine medborgeres hengivenhet og aktelse."
Nicolai Johan Lohmann Krogs navn vil for alle tider være fast knyttet til den norske frimurerordens historie. Det falt i hans lodd å gjennomføre flere saker av stor betydning for ordenen, således reisningen av losjebygningen på Grev Wedels plass i 1839. Han ble hedret med Karl XIIIs orden og mottok i 1843 den høyst eksklusive Serafimerorden.
***
Oswald Nordlie
Oslo Militære Samfunds portrettsamling (1950), side 86


