GENERALMAJOR Jacob Gerhard Meydell tilhørte en gammel militærslekt. Han var født i juni 1786 på Gran, Hadeland, og fikk sin utdannelse ved Det Norske Militaire Institut.
Portrett
Generalmajor Jacob Gerhard Meydell

81 x 67 cm
Født: juni 1786
Døde: 04.01.1876
GENERALMAJOR Jacob Gerhard Meydell tilhørte en gammel militærslekt. Han var født i juni 1786 på Gran, Hadeland, og fikk sin utdannelse ved Det Norske Militaire Institut. Han var blant de 7 som under navn av de 7 vise tok artillerioffisereksamen i 1804 i København, hvor han gjorde tjeneste til 1811.
Som stabskaptein deltok han i felttoget i 1814, ble batterisjef 1817, major 1827 og oberstløytnant 1831. I 1838 ble Meydell kommandør for artilleribrigaden og "stod en Tid paa Prøve, da han var anseet som frisindet, men han var for dygtig til at blive forbigaaet". Sjef ble han året etter med obersts grad. I 1847 avanserte han i stillingen til generalmajor. En tiltagende øyesvekkelse tvang ham i 1855 til å søke avskjed, som han fikk med full gasje i pensjon.
1811-1849 var Meydell lærer først ved Krigsskolen og senere ved Den militære høyskole. Han hadde omfattende militære kunnskaper og allsidige interesser forent med en utrettelig flid.
Meydell var blant de eldste av de 58 av Christiania garnisons subalterne offiserer som stiftet Militære Samfund, og han var også en av grunnleggerne 5 år senere av Militært Tidsskrift.
Som kaptein ble Meydell i 1825 valgt til Samfundets første formann. Han ble gjenvalgt som major i 1827, som oberstløytnant i 1832, som oberst i 1839 og 1842, som generaladjutant 1843, 1844, 1846 og 1847, og fortsatte så som generalmajor som formann i 9 år til 1856.
På generalforsamlingen i 1856 ble han æresmedlem, en vel fortjent heder som takk for en menneskealders virke til gagn for Samfundet, foruten i formannsstillingen som medlem av direksjonen, av forskjellige komitéer og av Tidsskriftets redaksjonskomité.
Meydell var en meget fruktbar militærforfatter. Hans ofte omfangsrike avhandlinger i Tidsskriftet behandler både strategi, taktikk, krigshistorie, artilleri, befestningskunst, topografi, organisasjon og administrasjon. Allerede i 1815 utga han "Felttoget i Norge i 1814", i 1825 kom 1. del "Strategie" og året etter 2. del "Tactik" av hans hovedverk "Forsøg til en Lærebygning i Krigskunsten". I sine senere år utga han "Haandbog for Artilleriet", et kildeskrift for studiet av dette våpens utvikling fra 1820-årene til langt inn i 1850-årene.
Meydells innsats i vår militærvitenskap er av oberstløytnant Diderik Schnitler i Tidsskriftet for 1876 sammenfattet slik: "Det er vistnok Ingen der har havt en saa lang og tildels afgjørende Indflydelse paa vore militær-literære Forhold som General Meydell. Hans overordentlige Interesse for Militær-Videnskabelighed og ihærdige Arbeide i denne Retning knytter gjennem næsten et halvt Aarhundrede hans Navn til de fleste af de militære Spørgsmaal, som inden dette Tidsrum have staaet paa Dagsordenen."
Ved 50 års-jubilet 1. mars 1875 holdt general Meydell en tale og uttalte ønsket om at Samfundet fremdeles måtte bli hva det hadde vært, en bærer av vitenskapelighet og kameratskap innen den norske armé. Han døde 4. januar 1876.
Portrettet av general Meydell ble avslørt på årsfesten 1. mars 1852. Det er malt av Johan Gørbitz (1782-1853).
***
Oswald Nordlie
Oslo Militære Samfunds portrettsamling (1950), side 82


