Generalmajor Einar Wilhelm Anton Martin Krohn

87 x 69 cm

Født: 17.07.1848
Døde: 23.09.1922

Generalmajor Einar Wilhelm Anton Martin Krohn ble født i Oslo 17. juli 1848 og døde den 23. september 1922.

Hans rulledata er i all korthet følgende: sekondløytnant 1868, premierløytnant 1874, kaptein 1888, oberstløytnant 1895, oberst og korpssjef 1899, generalmajor 1905. Han tjenstgjorde i Generalstaben med visse avbrytelser fra 1874 til 1899 i alle grader og stillinger til og med oberstløytnant og avdelingssjef. Som general var han først sjef for 5. brigade, fra 1910 Generalinspektør for Infanteriet og fra 1912 samtidig Kommanderende General. Avskjed ved aldersgrensen i 1916.

General Krohn - og også hæren vår - hadde den lykke at hans virke i høyere militære stillinger falt i et tidsrom da vårt forsvar hadde en viss oppgangs- og anseelsestid. I tiden fra begynnelsen av 1890-årene til første verdenskrig fikk vår hær nye våpen og bra utstyr. Riktignok var rekruttskolene korte, men vi hadde 4 repetisjonsøvelser for alle soldater og ikke så få store felttjenstøvelser. Fritrekning og skjerpet legebedømmelse for å få styrken ned var ikke oppfunnet ennå, så øvelsesstyrkene var ganske store.

Det var således for kunnskapsrike og dyktige offiserer høve til å utfolde sine evner, gjøre nytte for seg. General Krohn, som hadde disse egenskaper og evner i rikt monn, ble nyttet til krevende arbeid og i ansvarsfulle stillinger. At han ble avdelingssjef i Generalstaben i det tunge, men betydningsfulle år 1895, at han ble brigadesjef i "oppgjørsåret" 1905, at han ble generalinspektør for Infanteriet og senere Kommanderende General og virket i disse siste to stillinger også under første verdenskrig, sier mer enn nok om general Krohns anvendelighet og innsats.

Etter de to hærordninger i 1889 og 1910 trengtes det hver gang nye reglementer på mange områder. Som generalstabsoffiser i 1890-årene og som generalinspektør for Infanteriet fra 1910 falt det i general Krohns lodd å være med på utarbeidelse av disse nye reglementer. Ekserserreglementet for Infanteriet av 1894 var i første hånd hans verk - et klart og velskrevet reglement "hvor det ikke fantes en tøddel for meget eller for lite", som han selv en gang sa.

Men det som vi eldre offiserer særlig husker, og husker med beundring, var general Krohns store evne som øvelsesleder, som inspirerende sjef og som kritiker. Hans gjennomgåelser - eller kritikk som det den gang het - etter avholdte mønstringer og større øvelser, var uovertrufne. De var alltid imøtesett med spenning i dobbelt forstand. Men for dem som ikke sto og skalv i knærne var de meget givende og belærende. De notater han måtte ha gjort under øvelsene hadde han før gjennomgåelsen overført til hjernen, så han talte alltid fritt og velformet.

General Krohn hadde stor interesse for og kunnskaper i realfag. Han var lærer i fysikk og kjemi ved Krigsskolen i 23 år.

Fra 1878 var han etterhånden ordonnansoffiser, adjutant og kammerherre hos daværende kronprins Gustaf.

Svenskene sa om ham bl. a. at han hadde "et ståtlig yttre". Eyolf Soots bilde av ham viser også at han hadde det.

***

R. Hatledal

Oslo Militære Samfunds portrettsamling (1950), side 152