Generalmajor Diderich Hegermann

83 x 71 cm

Født: 06.12.1763
Døde: 07.02.1835

I Krigsskolens snart 200-årige historie finnes neppe noen enkelt mann som mer har bidradd til skolens utvikling som effektiv undervisningsanstalt og dens anseelse utad enn generalmajor Diderich Hegermann. Henimot en mannsalder var han knyttet til skolens ledelse det meste av tiden, om ikke formelt så dog reelt, som skolens sjef.

Diderich Hegermann, som ble født 6. desember 1763, tilbrakte sine barneår, inntil han var 12 år gammel, i Fredrikshald. Deretter flyttet familien til København, hvor Hegermann i 1776 ble ansatt som "Cadet ved det danske Land Cadet Corps". Senere avanserte han etter hvert til kommandersersjant og sekondløytnant "med Premierliuetenants Caracter" ved samme korps.

I 1789 reiste Hegermann til Norge på besøk til sin far, som da var oberstløytnant og bosatt på Bragernæs. Mens han var her, ble han kalt til Christiania, hvor "Generalitets- og Commissariats-Collegiet" tilbød ham stillingen som 2. offiser ved "den frie mathematiske skole", som kjent Krigsskolens første offisielle benevnelse.

15. januar 1790 begynte så kaptein ved 2. Akershusske infanteriregiment og 2. offiser ved Den frie mathematiske skole i Christiania, Diderich Hegermann, den virksomhet som mer enn noe annet skulle bli hans livsgjerning.

Hegermanns anerkjente dyktighet gjorde ham til en også på andre områder meget benyttet mann. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, og en av forsamlingens mest fremragende menn. Under krigen samme år førte han en brigade på 6 à 8000 mann, dekket Glommas overganger ved Fett, Blaker og Nes, og kastet Boyes og Vegesachs divisjoner tilbake ved Onstadsund 9. august 1814. Etter krigen ble han i oktober 1814 utnevnt til statsråd. Tidligere samme år var han blitt utnevnt til generalmajor og sjef for "Oplandske Infanterie Regiment", hvis kommandør han hadde vært siden 1812. Samtidig var han sjef for "Land Cadet Corpset", formelt utnevnt fra 5. mars 1814.

Ved siden av all annen virksomhet var hans stilling ved Krigsskolen den som interesserte og opptok ham mest. Han ble etter søknad entlediget fra regimentssjefsstillingen i 1815, men beholdt etter Kongens uttrykkelige ønske statsrådsembetet. Stillingen ved Krigsskolen "hvortil han var knyttet ved alle sitt livs interesser", kunne han vanskelig tenke seg å gi opp. "Endnu som Statsraad var det hans Lyst på Exercerpladsen at commandere sit Cadet Corps".

Våren 1816 søkte Hegermann avskjed fra alle sine embeter, og 14. juli forlot han Krigsskolen.

Sine siste 20 år tilbrakte han på godset Boen ved Kristiansand. Ved sitt giftermål med enkefru Hanne Susanne Christiane Isaachsen ble han eier av nevnte gods.

Hegermann døde 7. februar 1835 og i 1841 reiste Hegermanns takknemlige elever et monument over sin store lærer og sjef utenfor den gamle Krigsskolen i Tollbugata. Fra vinduene i sitt dagligrom kan nåtidens kadetter betrakte monumentet. Og på hedersplass inne i det samme dagligrom henger originalen av general Hegermanns maleri i legemsstørrelse.

***

Paal Frisvold

Oslo Militære Samfunds portrettsamling (1950), side 62