Generalmajor Christopher Anker Bergh Lundh

79 x 66 cm

Født: 03.01.1816
Døde: 04.10.1865

DA krigen brøt ut i 1848 var Christopher Anker Bergh Lundh den første norske offiser som søkte om tillatelse til å gå i dansk krigstjeneste. Skandinavismen var for ham en levende realitet og han ville være med og slåss for den når et av brorfolkene var angrepet. Hans ansøkning ble avslått, men han fikk følge med den norske brigaden til Skåne og derfra ble han av Kongen sendt en tur til det danske hovedkvarter.

Christopher Lundh som ble født i Kristiania 3. januar 1816, var på den tid avansert til 2. offiser i Armédepartementets militære ekspedisjonskontor. Vinteren 1849-1850 var han i England, Tyskland, Østerrike, Sveits, Italia, men mest i Frankrike og studerte militær administrasjon og språk. Lundhs store leselyst og solide kunnskaper ga han rikelig igjen av i solide militærvitenskapelige avhandlinger i Norsk Militært Tidsskrift. Han var medredaktør av Tidsskriftet i årene 1840-1853 og 1856-1864. Sammen med daværende kaptein O. R. Kierulf tok han i 1859 initiativet til å skaffe Tidsskriftet statsbidrag.

Samtidig som Lundh i 1853 ble beordret som sjef for den norske armés kommandoekspedisjon i Stockholm ble han forfremmet til kaptein. Året etter tiltrådte han som sjef for Krigsskolen, samtidig som han fikk majors grad. Lundh hadde i særlig grad de kvalifikasjoner som denne viktige stilling krevet.

1857 avanserte Lundh til oberstløytnant, 1861 til oberst og sjef for Generalstaben og 8. oktober samme år ble han generalmajor. Fra 31. juli 1861 var han tillike 2. direktør for Norges geografiske Opmåling. Allerede mens Lundh var adjutant ved Krigsskolen (1. januar 1837-1. mars 1846) deltok han i meridianmålingene i Finnmark. En tid var han også foreleser i militær topografi ved Den militære høyskole.

I 1840 og 1841 var Lundh sekretær i Militære Samfund og i årene 1845 og 1846 var han et særdeles virksomt medlem av Samfundets direksjon. Det var han som ifølge protokollene ledet de fleste møter og generalforsamlinger i disse år, så han, heter det i Samfundets 100-års beretning, på en måte kunne betraktes som fungerende formann.

Lundh ble meget benyttet i de militære kommisjoner og nedla her et betydelig arbeid som satte spor etter seg. Men den endelige utforming av hærplanen av 1866 fikk han ikke anledning til å øve noen innflytelse på, da en leversykdom lenket ham til sengen i 1863. Hans virksomme og rike liv ble stoppet ennå før han var fylt 50 år, den 4. oktober 1865.

***

W. P. Sommerfeldt

Oslo Militære Samfunds portrettsamling (1950), side 118