Generalmajor Christian Semb Grimsgaard, sønn av fullmektig ved det Ankerske Fideikommis Christian Bertram Grimsgaard og Anna Caroline f. Hellmann, var født i Oslo 2. august 1824, offiser 1844. Etter å ha gjennomgått Den militære høyskole ble han ansatt i Artilleribrigaden, hvor han passerte alle offisersgrader fra løytnant til oberst (1866).
Portrett
Generalmajor Christian Semb Grimsgaard

72 x 63 cm
Født: 02.08.1824
Døde: 30.05.1895
Generalmajor Christian Semb Grimsgaard, sønn av fullmektig ved det Ankerske Fideikommis Christian Bertram Grimsgaard og Anna Caroline f. Hellmann, var født i Oslo 2. august 1824, offiser 1844. Etter å ha gjennomgått Den militære høyskole ble han ansatt i Artilleribrigaden, hvor han passerte alle offisersgrader fra løytnant til oberst (1866). Fra 1852 var dog hans tjeneste knyttet til Generalstaben, hvor han likeledes avanserte gjennom alle klasser fra adjoint av 2. og 1. klasse og videre fra 3. til 1. offiser. Herunder fungerte han fra 1860 som referent av kommandosaker hos kongen i Stockholm, til han 1866 ble surnumerær oberst i artilleriet og 1. offiser i Generalstaben. 1872 ble Grimsgaard sjef for Generalstaben og fikk 1878 generalmajorgrad. Han var fra 1855 ordonnansoffiser hos kronprins Carl og fra 1857 adjutant hos ham som kronprins og konge til hans død 1872.
Grimsgaard var 1853-60 lærer i matematikk og mekanikk på Krigsskolen, ble 1865 medlem av "Svenske Krigsvetenskaps Akademien", var 1873 visepresident i gruppen for hærvesenet ved verdensutstillingen i Wien og 1874-77 medredaktør av "Norsk Militært Tidsskrift". Han var medlem av en rekke militære kommisjoner. I den kommisjon som 1867 utarbeidet "Disciplinær-Reglement for Den norske Armé" avga han et (trykt) dissenterende votum. En norsk-svensk kommisjon for utarbeidelse av nytt ekserserreglement for infanteriet skaffet oss det anerkjent gode reglement av 1871, som delvis er skrevet av Grimsgaard (innledningen og "spredt fektning"). Som generalstabssjef innførte han fra 1873 Generalstabens årlige øvelser i marken.
På politisk bakgrunn var ved denne tid reist krav om reformer i vårt landforsvar. Landvernet skulle styrkes og linjen - "unionskontingenten" - holdes nede. Etter pålegg av Armédepartementet utarbeidet Grimsgaard et "Forslag til Arméens Omorganisation", datert 1. mai 1875, med tillegg, datert 19. desember 1878. "Unionsvennene" - høyre - valgte 1879 Grimsgaard som representant på Stortinget og talsmann for sitt syn på forsvaret. Han fikk plass i militærkomitéen, hvor Johan Sverdrup var formann. Grimsgaard nektet å delta i komitéens arbeide mellom sesjonene 1880 og 1881, mens Sverdrup og hans meningsfeller i komitéen på sin side nektet å tre inn i den forsterkede militærkommisjon som regjeringen i stedet oppnevnte. Grimsgaards stilling i militærkomitéen ble heretter meget vanskelig. Da han på den annen side stemte for henleggelse av regjeringens forslag til vernepliktslov, ble også hans velgere misfornøyd med ham, og hans korte politiske virksomhet fikk sin avslutning med stortingssesjonen 1882. Selv sørget han visstnok ikke over det.
Grimsgaard ble 1882 sjef for 1. Akershusske Infanteribrigade og kommandant på Fredriksten. Han var Militære Samfunds formann 1872, 1874, 1881-1882, medlem av Representantskapet 1878-79 og medlem av Tidsskriftets redaksjonskomité og tilsynskomité 1874-82.
1890 tok Grimsgaard avskjed fra militærtjenesten og ble tollkasserer i Drammen, hvor han døde 30. mai 1895.
Portrettet er malt av Clara Grimsgaard 1888.
***
C. O. Munthe
Oslo Militære Samfunds portrettsamling (1950), side 124


