GENERALLØYTNANT Hans Ernst von Tritzschler, født 3. oktober 1647, var en av de mange tyskere som på 1600-tallet fant seg et virkefelt her i landet. Etter å ha gjort krigstjeneste i Holland ble han i 1666 offiser i Norge og gjorde i tiden fram til 1696 tjeneste ved dragonene sønnenfjells og nordenfjells og ved Smålenske nasjonale og Sønnenfjellske gevorbne infanteriregimenter.
Portrett
Generalløytnant Hans Ernst von Tritzschler
72 x 59 cm
Født: 03.10.1647
Døde: 23.06.1718
GENERALLØYTNANT Hans Ernst von Tritzschler, født 3. oktober 1647, var en av de mange tyskere som på 1600-tallet fant seg et virkefelt her i landet. Etter å ha gjort krigstjeneste i Holland ble han i 1666 offiser i Norge og gjorde i tiden fram til 1696 tjeneste ved dragonene sønnenfjells og nordenfjells og ved Smålenske nasjonale og Sønnenfjellske gevorbne infanteriregimenter. Han deltok med heder i Gyldenløvefeiden (Marstrand—Carlsten 1677, Uddevalla 1679), ble oberst og regimentsjef i 1680, generalmajor 1696 og generalløytnant 1708. Han var medlem av Kvesthusets direksjon 1693—1710, av Slottsloven 1704—1710, av Krigskassedeputasjonen 1710 m. v. Gyldenløve brukte ham en tid bl. a. som sin «fullmektig» i Larvik grevskap.
Fra 1700 hadde Tritzschler under kommanderende general Wedels fravær «inspeksjonen» over hæren sønnenfjells, fra våren 1709 også nordenfjells. Ved krigsutbruddet høsten 1709 ble han automatisk (men ikke i navnet) K. G. i Norge. Hans virksomhet vinteren 1709—1710 er blitt sterkt klandret. Fordi han om høsten unnlot å rykke inn i Sverige og enda mer fordi han innunder jul sendte hæren hjem, ble han gjort til syndebukk for den danske hærs nederlag ved Helsingborg i mars 1710. Utpå sommeren ble han derfor avløst som K. G. av Løvendal. I november samme år ble han endog suspendert fra alle sine stillinger p. g. a. rykter om forræderi; undersøkelser ble igangsatt, men noe forræderi kunne ikke påføres ham, og i 1714 fikk han avskjed i nåde. Men samtidens oppfatning av ham — at han som K. G. var slapp og evneløs og defensivt innstilt — har senere blitt hengende ved ham. Nyere historikere (Gulowsen, Schiøtz) har imidlertid prøvd å gi ham oppreisning ved å påvise de grunner som tvang ham til å oppløse hæren i desember 1709 og ved å peke på det urimelige i å kreve offensive operasjoner av en hær som man ikke ville la få tid på seg til å ruste ferdig. Det tragiske ved Tritzschler som K. G. er iallfall at han ikke fikk vist om han var noen stor hærfører eller ei, at han ble avsatt just da han hadde fått sin hær opp i noenlunde krigsdyktig stand. Personlig gir han ellers inntrykk av å ha vært en dyktig administrator. Han skal ha vært en etter tidens forhold vel skolert offiser.
Tritzschler var også skipsreder og trelasteksportør i stor stil og ble en av Christianias aller rikeste menn. Sin rikdom skyldte han delvis sine heldige giftermål. I 1681 giftet han seg med oberst Tønne Huitfeldts da tolv år gamle datter Margrethe. Med henne fikk han setegården Tomn i Råde. Særlig rik ble han da han i 1684 ble gift med storkjøpmannen, overhoffrettsassessor Niels Toller d. y.'s datter Anne Cathrine. Derved ble han eier bl. a. av en rekke gårder i Aker: Søndre Frogner, Øvre Blindern, Søndre Tåsen, Vestre Grefsen, Åsen og Hasle. Han eide for øvrig et stort hus ved torget («Rådmannsgården», senere kalt «Kommissariatsgården» og «Garnisonssykehuset») og et landsted utenfor byen (senere kalt «Mangelsgården»).
I det hele ble Tritzschler både ved sine giftermål, sin økonomiske suksess og sin militære karrière sterkt knyttet så vel til landets embetsaristokrati som til storborgerskapet, — en typisk representant for tidens utenlandske tilsig til det norske samfunn. — Han døde 23. juni 1718.
***
Jan H. Olstad
Oslo Militære Samfunds portrettsamling (1950), side 32
