Generalløytnant Christian Ditlev Adolph Arenfeldt

38 x 31 cm

Født: 13.02.1758
Døde: 10.06.1833

GENERALLØYTNANT Christian Ditlev Adolph Arenfeldt, født i Flensborg 13. februar 1758, trådte inn ved Landkadettkorpset i København i 1772, og ble karakterisert premierløytnant i 1785. I 1787 blir han forsatt til Norge som kaptein ved 2. Akershusske regiment med en gasje på 200 riksdaler. Etter en del omflakken havner han ved Norske Jægerkorps, der han i 1798 avanserer til premiermajor — den siste tiden med oberstløytnants lønn.

I 1804 ansettes han som virkelig oberstløytnant ved Westerlehnske regiment med standkvarter i Kristiansand. Her forblir han resten av sitt liv og det er til Sørlandet og Kristiansandske Militærdistrikt at hans navn uløselig er blitt knyttet. Her avanserer han til oberst i 1810, videre til generalmajor i 1814 og kort etter til generalløytnant og kommandant i Kristiansand.

Han deltok i kamphandlingene i 1808 og 1814. Ved felttogets avslutning hadde han kommandoen over reservebrigaden på 5000 mann der dannet høyre fløy av kamplinjen nederst ved Glommas utløp. Ved naboavdelingenes retrett kom han i en meget utsatt stilling, særlig da samtidig en svensk flåteavdeling ankret opp ut for hans høyre flanke. Da han ikke desto mindre får ordre fra Christian Fredrik om å gå til angrep innsender han en forestilling hvor det blant annet heter: «— — En offenciv for mig synes umuelig. Men jeg har svoret saavel landet som Deres Majestæt evig troskab. Den første eed aftvinger mig min erklæring ei at gaa offenciv frem. Den anden vil tvinge mig frem, om ogsaa døden staar mig for øinene.»

Kort tid etter krigens avslutning ble han av sin tidligere motstander, kronprins Carl Johan, overlevert storkorset av Sverdordenen. Og da han senere avslå kong Carl Johans tilbud om å overta stillingen som kommanderende general i Norge skal kongen ha ytret noe om at nå føler Arenfeldt seg gammel. For da å motbevise dette saler den da 70-årige general sin hest i Kristiansand og rider sporenstreks gjennom Norge og Sverige og melder seg for kongen på Stockholm Slott.

I egenskap av brigadesjef og kommandant i Kristiansand hadde generalen en selvfølgelig og sterk posisjon. I nødsårene var der i garnisonsbyen flere tilløp til alvorlige opptøyer, som bare ble avverget ved hans enestående rolige og kloke opptreden.

Da krigen i 1814 ebbet ut, forsøkte de i Kristiansand stasjonerte norske orlogsfartøyer — etter ordre fra den danske regjering — å rømme over til Danmark. Dette fikk Arenfeldt forhindret og han betenkte seg ikke på i den anledning å la Odderøens kanoner spille for å minne de herrer skipssjefer om at der fremdeles var noe som het Norge.

Ved en innstilling til utmerkelse får han også denne attest: «Han har under krigen bestandig ført commandoen over Christianssand Stifts vidløftige kyst, og den maade paa hvilken han har forestaaet denne post og de forandringer han har truffet viser tydelig nok at han kan regnes til Arméens fortrinligste officerer.»

General Arenfeldt døde 10. juni 1833 og ligger begravd i familiegravstedet i Kristiansand.

***

Einar Keim

Oslo Militære Samfunds portrettsamling (1950), side 60