Feltmarsjal Ulrik Frederik Gyldenløve

69 x 60 cm

Født: 04.06.1638
Døde: 17.04.1704

FELTMARSJAL Ulrik Frederik Gyldenløve, sønn av Kong Frederik III og Margretha Pape (v. Papen), var født i Flensburg 4. juni 1638. Han ble i 1657 forlenet med Ulstein Kloster i Norge. Under krigen med Sverige i 1657—60 deltok han som oberst på dansk side, og kom i 1664 til Norge som stattholder og befalingsmann på Akershus. Gyldenløve tok fatt på sin oppgave med stor energi og omtanke. Han tok opp tidligere norske ønskemål så som innskrenkning av tallet av embets- og bestillingsmenn, forenkling av skattebestemmelsene, revisjon av lovverket, forbedring av festningsverkene, bygging av norsk defensjonsskipsflåte. Senere satte han fram krav om skattelettelser i Norge og om at norske statsinntekter skulle bli i landet. Under sin streben etter å hevde stattholderembetets kompetanse- og myndighetsområde kom han i sterkt motsetningsforhold til det norske generalkrigskollegium. Striden ble løst på den måten at den kommanderende general Claus Ahlefeldt ble forflyttet til Danmark og Gyldenløve utnevnt i hans sted. Gyldenløve tiltrådte denne stilling i 1666.

Vi offiserer forbinder først og fremst hans navn med krigen 1675—1679, som i Danmark ble kalt Den skånske krig, men hos oss «Gyldenløvefeiden» etter stattholderen og øverstkommanderende. Gyldenløve førte selv kommandoen sønnenfjells. 1675 forløp uten større begivenheter. I 1676 rykket Gyldenløve inn i Båhuslen, besatte Kvistrum bro, erobret Uddevalla og Vänersborg. Vinteren 1676—77 ble rustningen drevet med stor kraft. Felttoget 1677 er kjennetegnet ved Gyldenløves erobring av Marstrand by og Karlsten festning. Uddevalla ble besatt og forsterket. Nordenfjells ble Jämtland erobret, men igjen oppgitt før vinteren. Etter felttoget 1677 ble Gyldenløve feltmarsjal. Fra mai 1678 beleiret Gyldenløve Båhus festning med atskillig fremgang. En rekke uheldige omstendigheter bidro til at angrepet ikke lyktes og Gyldenløve hevet beleiringen.

I 1679 gjorde Gyldenløve innfall i Dalsland og Värmland og unnsatte Uddevalla som svenskene under general Steenbock beleiret. Steenbock ble tvunget tilbake. Ved sin offensive krigføring oppnådde Gyldenløve at krigen i alt vesentlig ble ført utenfor Norges grenser.

Gyldenløve kjøpte i 1670 Fritsø gods og ble eier av Larvik by's grunn, og fikk i 1671 sine eiendommer i Brunla len opphøyet til grevskapet Laurvig.

I løpet av sin stattholdertid 1664—25. september 1699 oppholdt Gyldenløve seg ikke meget i Norge. Under sine opphold her 1664—67 og 1673—79 gjorde han seg likevel meget avholdt av nordmennene.

Han var energisk og handlekraftig om han enn kanskje mer hadde sin force i å reise problemene og starte arbeidet for reformer enn utholdenhet når det gjaldt å gjennomføre dem. Blant bøndene var han i særlig grad populær. En rekke bønder fikk kjøpe de eiendommer de før hadde brukt som leilendinger. Hans føring av troppene under den 4-årige krig vil bli stående i historien som et forbilde.

Etter krigen flyttet Gyldenløve til København.

I sine senere år var Gyldenløve meget sykelig. Etter at han fratrådte statt-holderstillingen, trakk han seg tilbake til Hamburg, der han de siste år levde i ensomhet og døde 17. april 1704.

***