Generalmajor Ivar Aavatsmark

129 x 85 cm

Født: 11.12.1864
Døde: 01.07.1947

Generalmajor Ivar Aavatsmark var født 11. desember 1864 på gården Aavatsmark i Høylandet i Nord-Trøndelag. På denne gården hadde slekten sittet i flere ledd. Ivar Aavatsmark eide den også selv en del år.

Aavatsmark følte seg som trønder. Livet plaserte ham i mange høye stillinger - han betonet ofte at han hadde sine røtter i Trøndelag.

Ivar Aavatsmark ble offiser 1889, kaptein 1898, oberstløytnant 1911, oberst og sjef for Nord-Trøndelag infanteriregiment nr. 13 i 1912, generalmajor og sjef for 5. Divisjon 1919 og sjef for 2. Divisjon og kommandant på Akershus i 1928.

Han tok avskjed i henhold til aldersgrenseloven i 1932.

Etter eksamen fra Den militære høyskole 1893 gikk Aavatsmark inn i Generalstaben. Han gjorde tjeneste som aspirant og adjoint til 1903.

Som aspirant var han i 1895-96 sekretær og i 1897-98 intendant i Oslo Militære Samfund.

I Generalstaben ble han kommunikasjonsspesialist - innledet og utviklet samarbeidet med jernbanene. Han ble den første lærer i det nye fag kommunikasjonslære på Den militære høyskole.

Ved disse tider slo Aavatsmark inn på den politiske bane. Han stilte seg til valg i Nord-Trøndelag i Foosnæs's gamle valgkrets, som han representerte 1906-21.

I Stortinget sto den gang ny hærordning på trappene. Aavatsmark ble sekretær i Militærkomitéen, hvor Bratlie da var formann. Fra 1910 overtok Aavatsmark formannsstillingen og hadde den lykke i denne stillingen å yte et vesentlig bidrag til gjennomføring av hærordningen av 1911, som skapte den mest effektive hær Norge noen gang har hatt. Det lever ennå mange som erindrer arbeidet ved regimentene i årene 1914-16. De måtte siden med sorg se hvorledes denne organisme ledd for ledd ble plukket i stykker.

Aavatsmark endte sin politiske løpebane som forsvarsminister 1919-20 i Gunnar Knudsens annen regjering og 1921-23 i Blehrs annen regjering.

Det ble lagt beslag på general Aavatsmarks arbeidskraft i mange forskjellige organisasjoner. De viktigste er skytterorganisasjonen og forsvarsarbeidet. Hans interesser drev ham til arbeid for Nordlandsbanen og restaureringen av Akershus. Best minnes vel generalens arbeid som formann i Hærens fastlønte Offiserers Landsforening i en vanskelig tid, da benkeforslag i Stortinget skapte nyordninger og nye slagord, som i sin tid fikk en ulyksalig aktualitet.

I kameratkretsen trivdes general Aavatsmark. I min sjefstid ved Opland Dragonregiment gledet hele regimentet seg til generalens inspeksjoner.

Han var "Gleðimaðr mikill".

Aavatsmark døde 1. juli 1947.

Portrettet i Militære Samfund er malt av Thyge Matthiasen.

***

C. Fougner

Oslo Militære Samfunds portrettsamling (1950), side 174