Hilde Eliassen Restad tar i boken "USA: En nekrolog?" pulsen på USA under det andre Trump-regimet. I sitt foredrag i Oslo Militære Samfund rettet hun søkelyset mot USAs demokratiske tilbakegang, utviklingen i det republikanske partiet, hva det demokratiske partiet kan gjøre, og hva dette betyr for USAs rolle som «lederen av den frie verden». Og: hvordan skal Norge forholde seg til dette?
Nyhet
USA: En nekrolog? – Om demokratiets fall og den fjerde republikkens død
Mandag 12. januar 2026 besøkte førsteamanuensis Hilde Eliassen Restad Oslo Militære Samfund for å dele innsikt fra sin ferske bok og diskutere utviklingen i amerikansk politikk. Med 250-årsjubileet for USAs uavhengighet i sikte (juli 2026), tegnet Restad et bilde av en nasjon som ikke bare er i endring, men som har gjennomgått et regimeskifte.
De fire republikkene
Restad introduserte en modell for å forstå amerikansk historie gjennom "fire republikker", snarere enn som en lineær demokratisk progresjon. Fra den første slavebaserte republikken, via segregeringssamfunnet etter borgerkrigen, til den "tredje republikken" (1965–2016) som varte fra borgerrettighetsbevegelsens seier til Donald Trumps inntreden.
Det er denne tredje, liberale republikken – preget av demokrati hjemme og liberalt hegemoni ute – som nå er historie. Ifølge Restad lever vi nå i konsekvensene av en kontrarevolusjon som startet med nominasjonen av Donald Trump i 2016.
"America First" som illiberalt hegemoni
Et sentralt poeng i foredraget var at Trumps "America First"-politikk ikke må misforstås som klassisk isolasjonisme. Tvert imot beskrev Restad det som et "illiberalt hegemoni". Inspirert av Andrew Jackson og 1800-tallets aggressive nasjonalisme, søker dagens USA makt og kontroll i sin sfære (jf. nylige hendelser i Venezuela), men uten bindinger til folkerett, menneskerettigheter eller liberale allianser.
– Vannskillet var ikke da Zelenskyj ble kjeftet på i Det ovale kontor i fjor. Vannskillet var juli 2016, understreket Restad.
Implikasjoner for Norge og Europa
For Norge, som la "alle sine sikkerhetspolitiske egg i USA-kurven i 1949", er situasjonen alvorlig. Det tverrpolitiske konsensuset i amerikansk utenrikspolitikk er borte. USA er blitt en upålitelig alliert fordi det ene av landets to partier har beveget seg fra å være konservativt til høyreradikalt.
Restad påpekte at uansett hvilken fløy man ser på i dagens USA – enten det er MAGA-høyresiden eller den progressive venstresiden – så er interessen for å bruke ressurser på Europa sterkt dalende. Den transatlantiske lenken, slik vi har kjent den, er i ferd med å forvitre.
Foredraget ble avsluttet med en påminnelse om at selv om situasjonen virker mørk, finnes det lysglimt i form av intern dissens i det republikanske partiet, spesielt knyttet til den nylige retorikken rundt Grønland.
Boken, USA: En nekrolog?, den kjøper du ved å følge denne lenken