Saniteten i Sjøforsvaret virker, men spør endelig hvorfor…

Satt på spissen kan man si at saniteten virker best når den ikke er etterspurt. Uten at det er syke og skadde, kan saniteten imidlertid lett bli oppfattet som både overdimensjonert og dyr, noe som for så vidt gjelder for mange forebyggende tiltak. Alle militære sjefer som har vært i strid, i alvorlige hendelser eller blitt satt skikkelig på prøve, oppdager sanitetens betydning for operasjoner og ser lett verdien både før, under og etter.

AV OLE H. BUDAL

Kommandør Ole Budal er lege, spesialist i arbeidsmedisin og kommandør i saniteten. Han har vært sjef for Saniteten i siden 2018.

Innledning

Hvor stor sanitetstjeneste trenger Sjøforsvaret for å være operativ i fred, krise og krig, og hvorledes bør denne tjenesten organiseres? Dette er enkle og greie spørsmål, men det er ikke like lett å besvare dem. For å svare må man kjenne Sjøforsvaret og dets operasjoner godt, men like viktig er det å forstå saniteten og dens spesielle sjømilitære utfordringer og særpreg. Like viktig er det å forstå grensesnitt mellom egen operativ integrert sanitet og støtte fra andre deler av den militære organisasjon. Spesielt viktig er Forsvarets sanitets rolle i dette bildet. Av største betydning er å forstå de valgte grensesnitt mellom sivile helsetjenester og militær sanitet i et totalforsvarsperspektiv.

Innledende eksempler

I disse pandemitider er det ingen som setter spørsmålstegn ved om Sjøforsvaret trenger sanitet. ”Alle” forventer at saniteten skal «trå til». Sjefene vil ha råd og systemer som virker, besetningene vil ha hjelp og støtte, de pårørende – både for ansatte og vernepliktige – forventer at Sjøforsvaret har orden på smittevernet og kan håndtere smitteutbrudd og offentligheten representert ved media har sterkt fokus på situasjonen.

Sjøforsvaret er ikke hvilken som helst organisasjon. Sjøforsvaret er en statlig beredskapsorganisasjon av største betydning for landets sikkerhet og evne til å hevde suverenitet, og kan derfor ikke følge de samme rutiner for smittevern som «alle» andre. Hvis andre institusjoner sliter og ber om hjelp, skal Sjøforsvaret kunne stille opp. I en pandemi betyr det at regler for smittevern og smitteutbrudd må etableres og praktiseres i tråd med Sjøforsvarets fundamentale betydningen for statssikkerhet.

I sivilsamfunnet blir de positive effekter av smittevern ofte veiet opp mot de negative økonomiske og sosiale konsekvenser av nedstengning av samfunnet. Balansegangen er vanskelig og utfordrende. I Sjøforsvaret er det nødvendig å balansere smittevern og smittehåndtering opp mot operativ tilgjengelighet og pågående operasjoner. Uten meget inngående kunnskap om Sjøforsvarets struktur, rutiner og operasjoner, vil en slik vanskelig balansegang ikke la seg gjennomføre. Sjøforsvarets hovedbase ligger i Bergen kommune. Smittevernoverlegen i Bergen har gjort en betydelig innsats med smittevern og smittehåndtering i kommunen. Hvis kommunen skulle hatt ansvar for smittevern og smittehåndtering i Sjøforsvaret, er jeg sikker på at tilgjengelighet og operativitet ville vært en annen enn den har vært hittil. Dette er blant annet eksemplifisert ved kapasitetsoverskridelse i kommunen med lang ventetid på coronatest og spørsmål om ekstra personellressurser, noe som selvsagt er fullt forståelig ettersom helsetjenesten ikke er dimensjonert for situasjonen vi har vært i og fortsatt kan havne i.

Saniteten i Sjøforsvaret har etablert Sjøforsvarsinterne prosedyrer for smittevern og smittehåndtering i hele Sjøforsvarets organisasjon, både på basene og ombord på fartøyene. Situasjonen har vært nøye overvåket sanitetsmessig, og alle steder det har vært hendelser har sjefene på alle nivå fått faglige råd av saniteten og de nødvendige tiltak har blitt iverksatt.

Det har vært smitteutbrudd på flere forskjellige fartøy i løpet av epidemien. Alle utbrudd har blitt håndtert i henhold til prosedyrene, og alle utbrudd har blitt stoppet uten uønsket spredning.

I april 2020 var det innrykk på rekruttskolen på KNM Harald Haarfagre. Rundt 900 rekrutter fra hele landet begynte på Madla. Om dette skrev Forsvarets Forum den 18 april 2020: «På Madlaleiren i Stavanger forbereder helsepersonell og ansatte til den sannsynligvis største samlingen av mennesker i Norge for tiden,»

Stavangerordføreren hadde advart mot å gjennomføre innrykk, men Regjeringen besluttet at det skulle gjennomføres. Saniteten i Sjøforsvaret laget i fellesskap med KNM Harald Hårfagre et system for håndtering av den krevende situasjonen i samarbeide med Forsvarets sanitet som fagmyndighet. 872 rekrutter ble testet og to var positive. Det ble ingen ytterligere spredning.

Sjøforsvaret mistet en fregatt i 2018. Fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte og sank etter sammenstøt med tankskipet «Sola TS» like utenfor Sture-terminalen. Havariet er i skrivende stund fortsatt under etterforskning, og den siden av saken skal ikke kommenteres videre, men la oss se litt på den sanitetsmessige siden av saken.

Ved havariet var flere ombord utsatt for livsfarlige situasjoner og hele besetningen ble evakuert til land. Seks personer ble så skadet at de måtte på sykehus. Førstehjelp ble gitt og evakuering gjennomført. Saniteten i Sjøforsvaret opprettet en sanitetsenhet på land like i nærheten. Personell på sykehuset ble fulgt opp. Å miste sitt fartøy er en svært alvorlig hendelse. Saniteten i Sjøforsvaret har lenge vurdert tap av en fregatt som et dimensjonerende scenario for hva organisasjonen skal kunne håndtere. Saniteten i Sjøforsvaret er dimensjonert for å håndtere hendelser opp til dette scenarioet, men benytter da store deler av sin organisasjon på en gang.

Alt personell ble fulgt opp fra havariet og fremover både fysisk og psykisk fra Sjøforsvarets støttelag som er en del av Saniteten i Sjøforsvaret. Målsettingen med oppfølgingen er selvfølgelig å behandle sykdom og skade, men like meget å gjøre avdelingen operativ igjen så snart som mulig. Fjorten dager etter forliset seilte mannskapet igjen fregatt og saniteten var med dem ombord på KNM Roald Amundsen.

Våre allierte har uttrykt respekt for hvor raskt Sjøforsvaret klarte å gjøre besetningen operativ igjen.

Grunnleggende prinsipper

Disse to eksemplene, håndteringen av covid-19 og håndteringen av sanitetssiden ved KNM «Helge Ingstads» forlis, viser hva Saniteten i Sjøforsvaret kan få til når det trengs. Dette er eksempler på hendelser som er dimensjonerende for saniteten. Det er imidlertid også viktig å beskrive hvorledes sanitetstjenesten er ledet og organisert for å forstå hvorfor en tjeneste med så få årsverk faktisk kan lykkes med dette.

La oss gå gjennom den prinsipielle siden for organiseringen først. Hvilke prinsipper bør vektlegges når man skal velge eller vurdere hensiktsmessigheten i en struktur?

Ansvar og myndighet

Den grunnleggende analyse av enhver militær organisasjon er å bringe klarhet i ansvar og myndighet. I Sjøforsvaret er det Sjefen for Sjøforsvaret som er ansvarlig for virksomheten. Ikke bare er Sjøforsvaret en del av Forsvaret, men også et rederi. Som reder er Sjefen for Sjøforsvaret ansvarlig i forhold til Skipssikkerhetslovens bestemmelser og øvrig maritim lovgivning. Evalueringen av KNM «Helge Ingstad» har aktualisert de spesielle juridiske forhold som gjelder for Sjøforsvaret som ikke er like relevante for resten av Forsvarets organisasjon. Sentrale forskrifter som gjelder for Sjøforsvaret og som omhandler sanitet, er blant annet «Forskrift om helsekrav…», «Forskriften om arbeidsmiljø…», og «Helsepersonelloven». I tillegg kommer Forsvarets egne bestemmelser gitt av Sjøforsvaret selv, Forsvarets Sanitet, Forsvarets Logistikkorganisasjon og Forsvarsmateriell, samt Forsvarsdepartementet. Saniteten i Sjøforsvaret tilfredsstiller også juridisk forpliktende avtaler og prosedyrer i NATO.

Saniteten i Sjøforsvaret ivaretar Sjef Sjøforsvarets sanitetsansvar for egen virksomhet i «rederiet» Sjøforsvaret. Sjøforsvaret har helsepersonell som leger, sykepleiere, psykologer og farmasøyter samt veterinærer i egen organisasjon. I tillegg til helsepersonellet har Sjøforsvaret spesialutdannede medic’er, sanitetsgaster og andre førstehjelpere som utdannes til å gjøre nødvendige prosedyrer og får utstyr til å gjøre jobben og sikre liv og helse.

I oppdragsporteføljen til Sjefen for Sjøforsvaret er tradisjonelt oppløsningsgraden ikke så stor at saniteten spesielt nevnes i oppdrag fra overordnet myndighet. Oppdraget til Sjef Sjøforsvaret er imidlertid svært enkelt å fortolke med hensyn på helse, miljø og sikkerhet og da er saniteten sentral i oppdragsporteføljen. Siden saniteten i Sjøforsvaret sjelden har egne selvstendige enheter, men alltid er integrert i de operative enheter, som regel fartøy, vil saniteten lett bli «usynlig» i offisielle dokumenter. Det betyr imidlertid ikke at saniteten ikke er til stede eller påtenkt.

Beredskapsprinsipper

I all beredskapstankegang er de fire beredskapsprinsipper helt sentrale. Disse fire prinsippene erAnsvarsprinsippet. Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.

Likhetsprinsippet. Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.

Nærhetsprinsippet. Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.

Samvirkeprinsippet. Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Ingen savner saniteten. Helt til man trenger dem. Bildet viser brannøvelse ombord på KV Tor. Foto: Daniel Netland/Forsvaret.

Ansvarsprinsippet er allerede dekket i utledningen omkring ansvar og myndighet. Nærhetsprinsippet understreket at sanitetsvirksomheten bør styres og organiseres så nært som mulig til virksomheten. Da vil nasjonale og fellespregete løsninger som ikke har detaljkunnskap om Sjøforsvarets virksomhet bryte med dette prinsippet. Imidlertid er samvirkeprinsippet sentralt, og det prinsippet bør legges til grunn for forholdet mellom kjernevirksomheten i Sjøforsvaret og de mange organisasjoner som Sjøforsvaret er avhengig av for å gjøre en god jobb, eksempelvis Forsvarets sanitet, Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarsmateriell (og andre). Kanskje det viktigste område for samvirke er det sivil-militære grensesnittet i Totalforsvaret.

Kompanisjef i H.K. Kongens Garde, Christian Kjeldal har understreket verdien av ansvarsprinsippet og nærhetsprinsippet gitt dagens utfordringer. Hans vurderinger er nok like gyldige i Sjøforsvaret som i Hæren:

«Forsvaret og spesielt Hæren har lyktes godt med å ivareta egne avdelingers oppdragsløsning, personell og smittevern. … Grunnlaget for at lokale sjefer klarer å opprettholde egen kampkraft er at det gis rom for å lede basert på intensjon og lokale forhold.»

Rikets sikkerhet

I Sjøforsvaret er det nødvendig å balansere smittevern og smittehåndtering opp mot operativ tilgjengelighet og pågående operasjoner. Bildet viser artikkelforfatter Budal som blir testet for Covid-19 på Madla i april 2020. Foto: Johannes Wiken/Forsvaret.

Utfordringer knyttet til en god håndtering av Covid-19 og utfordringene knyttet til et helt fregattmannskap, krever ikke bare faglig kompetanse og inngående sjømilitær etatskunnskap. En helt sentral funksjon er personkontroll. Ville det for eksempel være greit å sende komplette personellister med fødselsnummer for en ubåt til smitteoppsporingsgruppen i Bergen kommunen? Ville det være greit å la Distriktspsykiatrisk senter få oppdraget om å følge opp et komplett fregattmannskap etter et forlis? Nei, det vil være et sikkerhetsbrudd. Dog er det svært viktig at smitteoppsporingen og oppfølgning gjøres. Dette kan kun gjøres av egen integrert operativ sanitet.

En tilstrekkelig stor og robust sanitetsorganisasjon, som også er operativt integrert og etatskompetent, er nødvendig for å ivareta helsekriser som covid-19 og rikets sikkerhet samtidig. Hverken kommuner, fylker eller Forsvarets fellesinstitusjoner kan ivareta denne spesialoppgaven.

Dagens organisering

Å komme tilbake etter et havari handler om langt mer enn å håndtere akutte skader på personell og materiell. Bildet viser KNM «Helge Ingstad» som ligger utenfor Stureterminalen i november 2018. Foto: Foto: Jakob Østheim/Forsvaret.

Saniteten i Sjøforsvaret er like gammel som Sjøforsvaret. Den første navngitte legen som seilte som skipslege på et av våre orlogsfartøy var i 1493, og siden den gang har det vært sanitet på våre fartøyer. Gjennom over 500 år har saniteten i Sjøforsvaret vært organisert på mange forskjellige vis, men målsettingen har hele tiden vært todelt, sikre operativ evne og sikre personellets liv og helse – samtidig.

I dag er Saniteten i Sjøforsvaret organisert som en egen institusjon. Sjefen for Sjøforsvaret har besluttet at hans sanitet skal være organisert som en nivå 3 struktur, direkte underlagt ham. Saniteten i Sjøforsvaret er ledet av en kommandør og omfatter alt helsepersonell i Sjøforsvaret. I tillegg kommer personell som ikke er helsepersonell, eksempelvis førstehjelpere, og mange som har sanitet som tilleggsfunksjon.

Gjennom mer enn 500 år har saniteten i Sjøforsvaret vært organisert
på mange forskjellige vis, men målet har hele tiden vært det samme: sikre operativ evne og sikre personellets liv og helse – samtidig. Bildet viser
Statsraad Lehmkuhl på tokt i NordAtlanteren. Foto: Anders Odden Pedersen/Forsvaret.

Saniteten i Sjøforsvaret har sin ledelse på Haakonsvern, som mesteparten av Sjøforsvaret, men mye av personellet er fordelt ut på fartøyer og operative avdelinger i inn- og utland. Organiseringen under én sjef gjør at det raskt er mulig å omprioritere og kraftsamle avhengig av Sjøforsvarets operative behov. Den nåværende strukturen er utvilsomt den mest kosteffektive og fleksible. Pandemihåndtering var ikke på radaren når dagens sanitetsorganisasjon i Sjøforsvaret ble etablert, men på bakgrunn av dagens organisasjonsform har det vært mulig å omprioritere kvalifisert personell som til vanlig har andre oppgaver til å arbeide med Covid-19 spørsmål. Det ville ikke vært mulig med en mer fragmentert organisering. Ingen i Sjøforsvarets ledelse betviler hvorfor Covid-19 håndtering må prioriteres, og at andre oppgaver således må utsettes.

Saniteten i Sjøforsvaret ivaretar Role 1 i hele Sjøforsvaret. Role 1 er en nivåbeskrivelse som sivilt best kan sammenlignes med almenhelsetjeneste. Sjøforsvaret har også en viss Role 2 kapasitet. Role 2 er en nivåbeskrivelse som sivilt best sammenlignes med spesialisthelsetjeneste. Eksempler på denne tjenesten er kirurgiske team. I Sjøforsvaret er sykestuene operasjonalisert ved at militært helsepersonell på sykestuen også kan tverrprioriteres til andre operative sjømilitære avdelinger ved behov, for eksempel i Marinen eller Kystvakten. Dette har vært et suksesskriterium under pandemien, der man har hatt mulighet til å kraftsamle en større gruppe helsepersonell under én kommando for å løse oppdukkende utfordringer, samt være reservepersonell for hverandre.

Saniteten i Sjøforsvaret utgjør i realiteten en førstelinjetjeneste, både på role 1 og 2 nivå, og er fra dag én helt avhengig av støtte fra sivil tjeneste innenfor en totalforsvarsramme. Samvirke med lokale offentlige helseinstitusjoner som kommuner og helseforetak krever en inngående kunnskap om både Sjøforsvaret og den sivile helsetjenesten ─ samtidig. Haukeland universitetssykehus er tre ganger så stort som Sjøforsvaret i antall ansatte, og det er også vårt sykehus på Vestlandet. Samvirke er kritisk viktig for Sjøforsvarets operativitet og må baseres på tillit, kjennskap, kunnskap og gjensidig kontakt før, under og etter.

Basert på nasjonale lover og internasjonale konvensjoner vi har sluttet oss til, er det særegne helsekrav til personell som skal tjenestegjøre ombord. I tillegg kommer regler gitt av fagmyndigheten Forsvarets Sanitet og Sjøforsvaret selv.

Forsvarets Sanitet er svært viktig for Saniteten i Sjøforsvaret som fagmyndighet, og som støtte og samarbeidspartner, blant annet i forbindelse med felles oppdragsløsning. Som fagmyndighet gir FSAN rammer for den militærmedisinske virksomheten. Etatskompetanse for Sjø er det likevel Saniteten i Sjøforsvaret som besitter gjennom den tette integreringen med Sjøforsvarets øvrige organisasjon på alle nivåer. Det er Sjøforsvarets intensjon å bruke denne kompetansen også for å spille fagmyndigheten god. Dette gir de beste forutsetninger for å kunne utøve sanitet tilpasset Sjøforsvarets operative behov.

Sjømilitær virksomhet er som ordet sier både knyttet til sjø og det militære. Saniteten i Sjøforsvaret er en integrert del av den sjømilitære virksomheten. For å virke må saniteten i Sjøforsvaret både ivareta sjø – det maritime – og militær – sjøforsvarsmessige. Hvis en av disse delene mangler, vil tjenesten ikke virke.

Oppsummering

I 2016 ble det gjennomført en OU-prosess der sykestuene ble tilbakeført til grenene. For Sjøforsvarets del resulterte dette i at sykestuene på KNM Harald Hårfarge, Ramsund Orlogsstasjon og Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern havnet i Sjøforsvarets struktur, og under Sjef Sjøforsvarets kommando. Omorganisering er noen ganger nødvendig for å optimalisere effekten i en struktur, og det er ingen tvil om at dette har vært en suksess for Sjøforsvaret, også sett i sammenheng med opprettelse av Saniteten i Sjøforsvaret som egen nivå 3 organisasjon i 2015. Muligheten til rask og effektiv tverrprioritering, med en felles kraftsamling under én kommando, har vært essensielt for vellykket oppdragsløsning med nok ressurser. Håndtering av pandemien, samt personelloppfølging etter «Helge Ingstad»-havariet, er gode eksempler på dette.

Sett fra en prinsipiell tilnærming er sykestuene, som utgjør den største delen av Role 1, en helsetjeneste preget av nærhet, og integrert i den operative virksomheten i Sjøforsvaret. Man har her lykkes i å hente ut økt operativ evne gjennom økt robusthet. Samtidig øker troverdigheten av det militære helsepersonellet på sykestuene ved at de har erfaring fra seiling og annen operativ virksomhet, og således har en økt forståelse for situasjonen til pasientgruppen de skal håndtere.

Ansvaret for rederiet Sjøforsvaret er sjefens, og det er fornuftig og nødvendig at han har kommando over det personellet som hjelper ham eller henne i å fylle dette ansvaret. Det vil også gi en etatskompetent og militær Role 1 sanitet, størrelsesfastsatt av Sjøforsvaret i dialog med fagmyndigheten, og legge grunnlag for nødvendig samarbeid med sivil helsetjeneste i et totalforsvarsperspektiv.

En ekstra bonus etter omorganisering av Saniteten i Sjøforsvaret, er et dynamisk og sterkt fagmiljø innen militær maritim sanitet. Det danner også grunnlag for nyttig og viktig interaksjon med relevante allierte samarbeidspartnere, så vel som sivile kompetansemiljøer i overenskomst med Forsvarets sanitet. Samorganisering av sanitetsressurser i Sjøforsvaret har selvsagt flere sider, men hovedkonklusjonen er at det har vært svært vellykket og noe andre grener bør se til ved fremtidig omorganisering.

https://www.stratagem.no/vi-bor-laere-av-coronapandemien/