Redaktørens spalte

Mens kunnskapssamfunnet som omgir oss på alle kanter er preget av en utdanningsrevolusjon, som har gitt stadig mer utdanning til stadig flere, har Forsvaret gått motsatt vei. En mer kompleks verden, stadig mer avansert teknologi og økende mangfold møtes i Forsvaret med mindre utdanning enn før, ikke mer. Hvorfor er det slik? Eller snarere: Hvordan ble det slik? I den første artikkelen i dette nummeret ser Dag Henriksen nærmere på den systematiske nedbyggingen av høyere militær utdanning i Norge. Dette er den første av to artikler fra hans hånd, den neste er planlagt utgitt i nr. 1, 2022.

Deretter følger en artikkel om geografiens stadige relevans i sikkerhetspolitiske spørsmål. Her presenterer professor Øyvind Østerud trender i geopolitikken, som er et konfliktorientert blikk med globus og store kart som utgangspunkt. Etter å ha sett på hele kloden, skrur vi i påfølgende artikkel kraftig på objektivet, og gir oss i kast med ørsmå elektroner. Det er mye oppmerksomhet rundt cyberkrig og internett, men i dette kapittelet besøker vi en eldre ‘onkel’ av det fagfeltet, nemlig elektronisk krigføring. Dette feltet har også fått fornyet aktualitet.

I nummerets siste artikkel går vi litt tilbake i tid, og ser på en krig og et slag som har vært med på å forme det Europa vi lever i, men som ganske få i Norge vet særlig mye om. Krigen mellom det nye Sovjetunionen og det gjenetablerte Polen handlet om langt mer enn hvor den geografiske grensen mellom de to skulle gå. Hvordan verden i dag hadde sett ut om Oktoberrevolusjonen hadde fått spre seg til Vest-Europa, er det ingen gitt å vite i dag.

Forsidebildet viser graduering av kadetter fra kull 68 på Luftkrigsskolen sommeren 2020. Fotograf: Julie Haugen/Forsvaret.