Dette tiårets første nummer av NMT innledes med en artikkel om en relativt gammel oppfinnelse, men en ny trussel, nemlig droner og ubemannede luftfarkoster. Hvordan kan samfunnet makte å beskytte seg mot myriader av ulike droner, som brukes med mange ulike hensikter, av mange typer aktører og med mange ulike kapasiteter? Den påfølgende artikkelen handler […]
Nyhet
Redaktøren har ordet
Dette tiårets første nummer av NMT innledes med en artikkel om en relativt gammel oppfinnelse, men en ny trussel, nemlig droner og ubemannede luftfarkoster. Hvordan kan samfunnet makte å beskytte seg mot myriader av ulike droner, som brukes med mange ulike hensikter, av mange typer aktører og med mange ulike kapasiteter? Den påfølgende artikkelen handler også om et høyaktuelt tema, nemlig spionasje. Hvordan kan vi som nasjon forsvare å utføre en handling mot andre, som om andre gjør det mot oss, kan forårsake lovens strengeste straff? Deretter følger en artikkel om et tema vi har brukt relativt mye plass på i tidligere numre av NMT, nemlig dekorasjonsregimet rundt andre verdenskrig. Den siste artikkelen i nummeret, tar oss med til Finnmark. Er det et område det er mulig å forsvare militært? Og, i så fall, hvordan?
Tilsynskomitéen har utpekt Iver Johansens artikkel «Står Forsvarets spesialstyrker foran et nytt paradigmeskifte?» (nr.1) til årets artikkel 2019. Komitéen finner artikkelen svært innsiktsfull, leservennlig, og med høy aktualitet. Artikkelforfatteren anvender etablert teori på en nyskapende måte for å gi leseren bedre forståelse for hva spesialstyrkene har vært og hva de kan bli, og forklarer på en forbilledlig måte hvorfor spesialstyrker har sin plass i et moderne forsvar. (Johansen er selv medlem av Tilsynskomiteen, men deltok ikke i drøftingene som konkluderte med at hans artikkel utmerket seg i 2019).
Komiteen ønsker også å gi hederlig omtale av ytterligere to artikler: «Sveriges tornefulle vei mot vest» av Grethe Værnø og «Kystbefolkningen pålitelige rapportører om ubåter i norske fjorder» av Roald Gjelsten. «Sveriges tornefulle vei» er en svært interessant og tidsaktuell artikkel i en brytningstid i svensk politikk og gir et nyansert bilde av utfordringer for svensk sikkerhetspolitikk, mens Gjelstens artikkel gir et interessant innblikk i en mangeårig problemstilling for norsk sikkerhetspolitikk, som har fått fornyet aktualitet. Både Værnø og Gjelsten har fulgt sine respektive temaer i mange tiår, og deres artikler er lysende eksempler på god formidling av kompliserte forhold.
Redaktøren mottok kun en prisoppgave for 2019, som komiteen, av ulike grunner, ikke fant prisverdig.
Oberstløytnant Harald Høiback, redaktør