Podcast: Status og utfordringer for Luftforsvaret

Generalmajor Tonje Skinnarland, Sjef Luftforsvaret, gjestet Oslo Militære Samfund mandag 7. september 2020 med foredraget “Status og utfordringer for Luftforsvaret”.

Lytt til podcasten her:

Status og utfordringer i Luftforsvaret – OMS 07.09.2020

Formann, ærede forsamling, kjære forsvarsvenner.

Tusen takk for invitasjonen og anledningen til å komme hit til Oslo Militære Samfund for å orientere om status og utfordringer i Luftforsvaret.

Det nærmer seg 3 års siden sist jeg sto på denne talestolen med samme tema. Da hadde vi nettopp tatt imot våre første F-35 på norsk jord. På disse tre årene har vi oppnådd og levert mye – i hele bredden av Luftforsvarets struktur og oppdrag. I tillegg til status og utfordringer, vil jeg derfor snakke om resultatene vi har oppnådd og planene vi har for å nå full operativ evne i vårt nye femte generasjons luftforsvar.

Men la meg starte med noen luftforsvarstanker om forsvarsvilje. Gjennom hele 2019 markerte vi vårt 75-årsjubileum som selvstendig forsvarsgren under parolen minnes – feire og inspirere for framtiden. Jubileumsåret ga oss mulighet til å løfte frem vår stolte historie og gi oss dypere forståelse for hvor vår kultur, profesjonsidentitet og hvor viljen til å løse oppdrag kommer fra.

Gjennom året fikk jeg selv besøke mange av minnesmerkene for forsvarskampen som ble kjempet under andre verdenskrig. Gjennom flere ulike arrangementer minnet og feiret vi alle dem som kjempet da, og alle dem som har gjort tjeneste hjemme og ute for vår frihet og våre verdier i alle årene etter.

Et av stedene jeg besøkte var Luftforsvarets «vugge» – «Little Norway» i Canada. Dette var flyvåpnenes felles treningsleir under andre verdenskrig. «Little Norway» ble ledet av en av Luftforsvarets legender, Ole Reistad. «Little Norway» var stedet der både teknisk og operativt personell ble utdannet for senere å forme norske skvadroner under britisk ledelse som kjempet sammen med våre allierte mot nazistene. I Luftforsvaret har operativt, teknisk og annet støttepersonell helt siden da vært uløselig knyttet sammen for å produsere og levere luftmakt.

Ole Reistads lederskap og norsk ungdoms vilje til å melde seg til tjeneste i kampen for et fritt Norgeskapte den legendariske «Spirit of Little Norway» som fortsatt inspirerer oss. I dag er vår største oppgave å inspirere nye medarbeidere til å velge et yrke hos oss og motivere alle våre dyktige kvinner og menn som er i Luftforsvaret til å bli med inn i framtidens femte generasjons luftforsvar.

PLANSJE 2 – øyeblikksbilde

Jeg er veldig stolt av det vi i Luftforsvaret leverer hver dag, hele året.

La meg ta et øyeblikksbilde for å illustrere omfang og samtidighet i Luftforsvarets operasjoner og styrkeproduksjon. Jeg kunne valgt forrige uke da vi avskjærte flere russiske fly, gjennomførte vellykket samvirketrening med amerikanske bombefly og hadde forsterket kampflyberedskap gjennom helgen. Eller andre uken i mars da vi ivaretok både Iceland Air Policing og QRA hjemme samtidig som vi forsterket kampflyberedskap fra Bodø og Ørland på grunn av stor russisk flyaktivitet. (Den uken gjennomførte vi forresten første ID av russiske fly med F-35).

Men jeg velger øyeblikksbildet fra en historisk dag i moderne luftforsvarshistorie – 6. november 2019. Da hadde jeg privilegiet å erklære initiell operativ evne (IOC) med våre nye kampfly F-35. Dette var en stor og viktig milepæl i den pågående moderniseringen av Forsvaret, og et resultat av flere års hardt arbeid fra veldig mange mennesker hos mange aktører over lang tid.

Samme dag var Luftforsvaret engasjert i tre pågående operasjoner i inn- og utland. Vi hadde transportflybidrag med C-130 i Mali til støtte for FN-operasjonen MINUSMA. Flere av våre F-16 deltok i eskorte av amerikanske strategiske bombefly på oppdrag i våre nærområder og i tillegg var vårt MPA-miljø og luftoperasjonssenter sentrale aktører i pågående alliert ubåtjakt i Atlanterhavet.

Samtidig ivaretok vi, som alltid, luftovervåking og kampflyberedskap for suverenitetshevdelse, stående helikopterberedskap for søk, redning og kontra-terror, vakt- og sikring av alle våre baser, og styrkeproduksjon i alle våre avdelinger.

Dette øyeblikksbildet illustrer den nye normalsituasjonen. Det er økt alliert og russisk aktivitet i våre nærområder som krever dynamiske operasjoner her hjemme. I tillegg gjennomføres stående beredskap, styrkeproduksjon, tidvise bidrag til internasjonale operasjoner og innfasing av flere nye systemer samtidig. Alt dette får vi til takket være våre svært dyktige og dedikerte kvinner og menn. Men vi er for få, og vi er for lite robuste!

Mine innspill til FMR, som FSJ i stor grad tok med seg i sitt endelige råd, var derfor fokusert på å få det vi har, og det vi skal få, til å virke, herunder behov for:

styrking av personell og kompetanse i både freds- og krigsstrukturen
mer robuste logistikk- og vedlikeholdsløsninger som sikrer tilgjengelighet på materiell
mer robust og fleksibelt luftkommando- og kontroll for samvirke i alle domener
og sterkere sikring og beskyttelse av baser.

Jeg er fornøyd med at vedtatt modernisering og styrking av Luftforsvaret opprettholdes i regjeringens forslag til ny LTP. Samtidig er jeg bekymret for at en ytterligere styrking innenfor personell og kompetanse er mindre enn nødvendig, og at satsingen på luftvern er mindre i volum enn anbefalt og samtidig skyves ut i tid.

—

PLANSJE 3 – strategisk bakteppe

Begge disse temaene vil jeg komme tilbake til, men først vil jeg zoome ut. Det strategiske bakteppet med en mer alvorlig og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon bør være godt kjent i denne forsamling. Jeg vil kun reflektere kort over hvordan den militær-strategiske utviklingen påvirker vår tenkning om luftmakt i dag og i framtiden.

Nordområdene er et strategisk viktig område for Russland. Beskyttelse av de strategiske ubåtene og basene på Kola har naturlig nok høy prioritet. Utviklingen av infrastruktur i Arktis vitner om Russlands vilje til å sikre nasjonal kontroll gjennom militær tilstedeværelse. En utgruppering av russisk bastionsforsvar vil innebære at Russland søker å ta kontroll og påføre nektelse i samtlige domener i store deler av Arktis og Nord-Atlanteren. Da vil store deler av norsk luftrom, norsk økonomisk sone og våre landområder i praksis befinne seg bak russiske forsvarslinjer. Russisk evne til til såkalt anti-access/area-denial (A2AD)-operasjoner, påvirker derfor i stor grad hvordan vi bør innrette vårt eget forsvar.

I tillegg utvikler Russisk forsvarsindustri stadig bedre missiltyper med økt rekkevidde og bedre presisjon som kan fyres fra land, sjø, under vann og i fra lufta. Dermed kan mål i alle domener rammes med svært kort varslingstid. Oppsummert viser russiske militære disponeringer i nord en tydelig stormaktsambisjon.

NATOs økte oppmerksomhet om Nord-Atlanteren og USAs økte fokus på Arktis er en velkommen utvikling for Norge. At vi øver og trener sammen med våre allierte i våre nærområder er viktig for alliert avskrekking og vår samlede forsvarsevne. Samtidig er det avgjørende viktig at vi styrker vår nasjonale evne til å være NATO i nord. Målet for all vår aktivitet, alene og sammen med allierte, bør fortsatt være å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i Arktis gjennom å balansere avskrekking og beroligelse overfor Russland.

Tett og god dialog og samvirke med våre allierte om utviklingen i nordområdene er avgjørende for å kunne opprettholde denne balansen i framtiden. Jeg er derfor stolt av at jeg i november 2019 signerte en avtale med sjefen for USAF om tettere samarbeid innen felles situasjonsforståelse, operasjoner, samt øving og trening i våre nærområder. Vi har allerede hatt gode stabssamtaler og sjefen for USAF-Europe har allerede har vært på besøk i Norge for å utdype dette samarbeidet.

Det er den militær-strategiske utviklingen som har vært og må være dimensjonerende for framtidens luftmakt i en fellesoperativ og alliert ramme.

Og framtidens luftmakt er på god vei.

Jeg vil nå gå gjennom hva Luftforsvaret har oppnådd så langt (status), hvilke planer som ligger for videre utvikling og noen hovedutfordringer. Jeg vil gjøre det gjennom å fokusere på hovedoppdragene våre og strukturen og kompetansen som kreves for å løse disse.

—

PLANSJE 4 – luftkontrollsystemet

Regjeringen har beskrevet at ambisjonen for Luftforsvaret i krise og krig er å kunne sikre handlefrihet for egne og allierte land-, sjø- og luftstyrker samtidig som en motstander nektes det samme. I Luftforsvaret kaller vi dette for å ha luftkontroll.

Luftkontroll oppnås gjennom et system av systemer som vi kaller luftkontrollsystemet. Dette består av luftovervåking, kampfly, luftvern og beskyttede kampbaser som planlegges og ledes gjennom et luftkommando- og kontroll apparat.

—

La meg starte med status og planer innen luftkommando og kontroll.

Ett av de aller viktigste grepene som ble gjort under forrige FSJ, var å gjøre generalinspektørene til taktiske styrkesjefer og dermed ansvarlige for operasjoner. Jeg vil påstå at det i seg selv har bidratt til å styrke både forsvarsviljen og -evnen. Luftforsvaret er kontinuerlig i operasjoner – dag og natt gjennom hele året. Som styrkesjef og styrkeprodusent er mitt hovedfokus alltid å sørge for operasjoner og beredskap med de ressursene vi har fått tildelt. I Luftforsvaret har dette skiftet bidratt til å gjøre hele organisasjonen mer bevisst på effekten vi skal oppnå. Alles innsats og alle ressurser fokuseres mot å produsere og levere mest mulig operativ evne for fred, krise og krig.

Norwegian Air Operations Center (NAOC) er navet i ledelse av Luftforsvaret. NAOC har ansvar for å planlegge, lede og gjennomføre alle luftoperasjoner, trening og øving på vegne av meg som taktisk styrkesjef. Luftoperasjoner er fleksible og dynamiske av natur, og kan virke på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå samtidig. Derfor oppnår vi betydelige synergier gjennom at NAOC er samlokalisert med vårt fellesoperative hovedkvarter FOH på Reitan. Luftforsvaret har i dag en todelt ledelse på henholdsvis Reitan og Rygge. Operasjonssøyla er på Reitan. Den delen av ledelsen som driver utvikling-, styring og kontroll med fredstidsvirksomheten er på Rygge. Disse to delene henger nøye sammen i en helhet, og vi har etter min mening lyktes med å få denne todelte ledelsen til å fungere godt. Som taktisk styrkesjef er jeg godt koblet på operasjonssøyla gjennom digitale løsninger mellom meg og sjef NAOC, som har mine fullmakter.

I min tid som sjef Luftforsvaret har vi flyttet flere funksjoner fra Rygge til Reitan for å styrke operasjonssøyla. Siden januar 2016 har vi doblet antall ansatte ved NAOC. Min tilnærming har vært den samme som vår nye FSJ er så tydelig på. Fredstidsorganisasjonen må være mest mulig lik krigsorganisasjonen som skal lede forsvarskampen slik at vi sikrer sømløse overganger fra fred – via krise til krig, dersom avskrekking skulle feile.

Min plan er derfor å flytte enda flere funksjoner som inngår i krigsorganisasjonen til NAOC. Målsetting min er at hoved-skiftet i lufttaktisk kommandos krigsorganisasjon jobber ved NAOC til daglig, og at NAOC forsterkes av personell fra andre deler av fredstidsorganisasjonen ved styrkeoppbygging. FSJ har vært tydelig på at styrkesjefenes plass er hos sitt taktiske operasjonssenter. Jeg er beredt til å flytte min egen rolle med nærmeste støtteapparat til NAOC som en del av utviklingen mot FOC.

For å planlegge og lede luftoperasjoner kreves situasjonsoversikt og -forståelse. Kontroll- og varslingssystemet driver kontinuerlig overvåking av luftrommet og produserer et gjenkjent luftbilde for nasjonal og alliert kommando- og kontrollstruktur.

Jeg er svært glad for at Stortinget i 2019 endelig besluttet innkjøp av åtte nye radarer som skal implementeres i perioden 2025-2030. Nye radarer vil gi oss en betydelig forbedret operativ evne da de vil være bedre tilpasset fremtidens trusler. Dagens luftvarslingsradarer er på slutten av sin levetid og vi skal leve med en svært utfordrende radarsituasjon i flere år framover. Våre folk jobber hardt hver dag for å holde radarene operative. Vi kompenserer så mye som mulig med NATO AWACS og fregattenes radardekning når de er tilgjengelig i aktuelle dekningsområder.

Kontroll og varslingssystemet, som så mange andre strukturelementer i Luftforsvaret, krever stor grad av spesialisert kompetanse i mange ulike funksjoner, og de lider dessverre av marginal bemanning og dels kritiske mangler i enkeltfunksjoner.

Luftforsvaret jobber med å gradvis styrke alle strukturelementene, men det tar dessverre lang tid å utvikle den bredde og dybde i kompetansebehovet som Luftforsvaret har. I min periode har vi blitt mye bedre på kompetanseanalyser og jobber med å bli bedre på kompetanse-styring slik at vi bedre skal kunne fylle kompetansebehovet vårt både på kort og lang sikt. Dette forutsetter selvsagt at vi får tildelt de økonomiske rammene som kreves.

—

Kampfly er helt sentralt i luftkontrollsystemet, og femtegenerasjons kampfly er helt avgjørende for å kunne sikre luftkontroll i A2AD-scenarier. F-35 sin kombinasjon av lav radarsignatur, formidabel sensorkapasitet og integrerte våpen gjør det mulig å operere innenfor dekningsområdet for fiendens luftvernsystemer og ta ut mål på bakken, på sjøen eller i lufta som truer våre operasjoner. Denne evnen til å kunne påvirke en mulig fiende i alle domener i områder med høy trussel gjør det til verdens beste multirolle kampfly. Derfor er F-35 en strategisk kapasitet som styrker den samlede forsvarsevnen og bidrar avgjørende til nasjonal og NATO avskrekking.

Innfasingen av F-35 i Norge går etter planen. Vi har mottatt ca. halvparten av de planlagte 52 kampflyene og vi har passert 10 000 flytimer med de norske flyene. Til tross for koronapandemien går leveringen som planlagt, med tre nye fly hvert halvår.

IOC ble nådd som planlagt innen 2019. At vi kun kort tid etterpå deployerte F-35 til vårt første utenlandsoppdrag for å dekke NATO Air Policing på Island, fikk stor oppmerksomhet og ble høyt verdsatt i NATO. Vi forbereder oss nå på ny deployering til samme oppdrag på Island neste år.

Jeg skal ikke underslå at det også er utfordringer på veien. Dette gjelder særlig innenfor den globale logistikkløsningen. F-35 er et nytt system av systemer som utvikles og modnes parallelt med operativ bruk på verdensbasis. Det jobbes hardt og godt mellom nasjonale aktører, det flernasjonale F-35 programmet og leverandørene for å løse de risikoer og utfordringer som oppstår underveis.

Det gjenstår fortsatt mye oppbygging, testing og utvikling i F-35 miljøet sammen med støtte- og samvirkeaktører for å gjøre dem i stand til å dekke et større og mer krevende oppgavespekter i takt med at vi mottar stadig flere fly, våpen og andre støttesystemer. Forsvarsplaner og operasjonskonsepter må også videreutvikles slik at vi evner å ta F-35 i bruk på en måte som sikrer avskrekking og evne til å kjempe effektivt om nødvendig.

Fra november 2019 og ut 2021 har vi to operative kampflysystemer i Norge, noe dette bildet fra 3. juni i år viser på en flott måte. Etter over 40 års tjeneste for Norge er det fortsatt F-16 som er spydspissen i NATOs QRA-beredskap i nord. (For et par uker siden kunne vi stolt markere 60 år med QRA i Norge fra Bodø). I 2022 får de avløsning, når F-35 skal overta QRA-beredskapen fra Evenes.

Vi er altså i rute med innfasingen av F-35, og våre nye kampfly leveres til avtalt tid, til avtalt kostnad – og med en ytelse som overgår forventningene.

—

Det bringer meg over til behovet for beskyttede kampbaser. Luftmaktens største begrensing og sårbarhet er baseavhengigheten. Det er på våre baser at luftmakten produseres og leveres fra. Det er på våre baser de aller fleste av Luftforsvarets personell har sine roller både i fred, krise og krig. Uten operative kampbaser, som er godt understøttet og beskyttet, kan ikke Luftforsvaret løse oppdragene sine.

Derfor er våre kampbaser attraktive og selvsagte mål for en motstander. Dette forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i luften. For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken. I det nye trusselbildet er kryssermissiler og taktiske ballistiske missiler med høy presisjon, cyberangrep, spesialstyrker og droner virkemidler som kan sette våre operative kapasiteter ute av spill på bakken.

For å sikre vår operative evne må derfor basene beskyttes godt. Gitt trusselbildet, kan dette kun oppnås gjennom en kombinasjon av aktive, passive og reparerende tiltak. Dette inkluderer lagdelt luftvern, aktivt og passivt baseforsvar samt robusthet mot cyberangrep.

—

I dag er ikke beskyttelsen av våre baser tilfredsstillende. Både baseforsvar og luftvern ble i perioden etter den kalde krigen nedprioritert. Det tar lang tid å bygge opp igjen nødvendig kompetanse og kapasitet for å håndtere de nye truslene med høy presisjon og korte varslingstider.

Luftvernstrukturen består i dag av et videreutviklet NASAMS III. Dette er et meget godt kortholds- og middels rekkevidde luftvern, og det er et av verdens beste luftvernsystemer mot kryssermissiler. Det har god interoperabilitet mot norske og allierte kapasiteter. I dag er luftvernbataljonen på Ørland allerede utstyrt med NASAMS III og vi bidrar samtidig i Hærens innfasing av NASAMS som sørger for en initiell kapasitet i deres oppbygging mot et reelt kampluftvern. I tillegg har vi startet oppbyggingen av en ny luftvernbataljon med NASAMS III på Evenes, som skal være initielt operative samtidig som F-35 tar over QRA i 2022.

Men i dagens trusselbilde er planlagt mengde NASAMS III materiell ikke nok. Det er kun med en riktig mengde og miks av luftvernsystemer at vi kan etablere god nok beskyttelse på kampbasene og for styrker i felt. I dag mangler vi nødvendig miks i luftverndekning på veldig kort hold og på langt hold.

Bedre beskyttelse av kampbasene var en av mine tydeligste anbefalinger i FMR. Jeg er glad for at regjeringen ønsker å bedre evnen til både baseforsvar og luftvern i forslaget til ny LTP, selv om volumet er bekymringsverdig lavt. En planlagt videreutvikling av NASAMS III med moderne sensorer og innføring av en komplementær kapasitet med kortere rekkevidde vil bedre beskyttelsen av kampbasene. Jeg er imidlertid bekymret over at planlagte investeringer i langtrekkende luftvern skyves ut i tid. Langtrekkende luftvern med kapasitet mot taktisk ballistiske missiler er en forutsetning for at vi skal kunne beskytte både kampbasene og hovedmottaksområdene for alliert forsterkning, som ligger i samme region i henholdsvis Ofoten, Trøndelag og Oslofjord-området.

Uansett hvor mye og bra luftvern vi har, vil vi ikke kunne hindre alle missiler fra å trenge gjennom. Baseforsvarsevne til å reparere rullebaner og annen kritisk infrastruktur samt passive tiltak som flysheltere er derfor viktig. Luftforsvaret jobber med utvikling av framtidsrettede konsepter for hurtig reparasjon av rullebaner og annen infrastruktur.

I samarbeid med FFI jobbes det også med å finne framtidsrettede løsninger for aktivt baseforsvar med økt bruk av ulike typer sensor-teknologi og nye løsninger for kommunikasjon og informasjonsdeling som skal gjøre baseforsvar mer effektivt og mindre personellintensivt. Vi tester også ulike konsepter for å håndtere dronetrusselen. Vi samarbeider også tettere med Heimevernet på både lokalt og sentralt nivå for bedre samvirke og utvikle felles konsept og kapasiteter for områdeforsvar.

Slide 5 – basestruktur

Som dere forstår, er det ekstremt ressurskrevende å beskytte kampbasene mot gjeldende trusselbilde. Det er derfor helt nødvendig at Luftforsvaret kraftsamler på tre baser med høy operativ stridsverdi.

Kampbase Ørland i Midt-Norge har gjennomgått en ekstrem forvandling og er i dag en moderne kampbase selv om det fortsatt pågår mye nødvendig bygge- og rehabiliteringsarbeid.

Kampbase Evenes i Nord-Norge er under kraftig oppbygging for å bli hovedbase for våre nye maritime patruljefly P-8 samt QRA-base og fremskutt operasjonsbase for F-35. Nye bygninger reiser seg i rekordfart og fra 2022 skal vi være klare for F-35 operasjoner, initiell testing og opptrening med P-8 fra norsk jord samtidig med at helt ny infrastruktur for MPA ferdigstilles. Evenes vil bli en stor og spennende arbeidsplass for om lag 800 ansatte og vernepliktige når alle kapasiteter er på plass og fullt operative.

I tillegg er Rygge mulig deployeringsbase i Sør-Norge, og således kampbase dersom situasjonen skulle kreve dette. Neste uke vil Rygge igjen være hovedarena for øvelse Falcon Response der store deler av Luftforsvaret skal deployere for å øve deler av vårt luftoperative planverk sammen med våre samvirkepartnere.

Plansje 6 – luftkommando- og kontroll

Kommando og kontroll på kampbasene er helt avgjørende for å kunne planlegge og lede beskyttelse og understøttelse av vår evne til å produsere og levere luftmakt i et høyintensitets scenario. Vi har derfor planer om å re-vitalisere Combat Operation Centers (COC) på disse tre basene.

Jeg er glad for at vårt luft kommando og kontroll konsept er tatt med i FSJs fagmilitær råd og tatt høyde for i regjeringens forslag til ny LTP. Ved å utvikle og knytte NAOC, CRC og COCene tettere sammen, øker vi både fleksibilitet, robusthet og dynamikken i framtidens ledelse av luftoperasjoner. Vi utvikler dette slik at vi sikrer full interoperabilitet og effektivt samvirke med andre nasjonale og allierte styrker i alle domener.

Plansje 7 – Maritimt

Luftforsvaret har viktige oppgaver innenfor informasjonsinnsamling til støtte for både Etterretningstjenesten og andre styrkesjefer, og vi har avgjørende oppgaver innenfor maritim overvåking og anti-ubåtkrigføring.

Vår nye forsvarssjef valgte å reise til Andøya og Evenes på sin første reise etter innsettelsen. Med det signaliserte han viktigheten av MPA-miljøet og den strategiske betydningen av Evenes og Ofoten-området.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen i nordområdene har ført til at maritim overvåking og innsamling er viktigere enn noen gang. MPA-miljøet på Andøya gjennomfører operative tokt flere ganger i uka og sørger for tilstedeværelse, innsamling og overvåking i nord. De suppleres fra EK-fly miljøet som deployerer regelmessig nordover for det vi kaller OPS NORD operasjoner. Begge miljøene gjør en imponerende innsats for å produsere og levere strategisk viktige operative leveranser på tross av aldrende flysystemer og marginal bemanning.

Vi ser veldig fram til å motta P-8 som skal erstatte rollene som i dag utføres av P-3C og DA-20. Vi er godt i gang med de forberedende planene før mottak av de første flyene på Evenes i starten av 2022. De første crewene er allerede utdannet og lærer seg nå systemet svært godt å kjenne som instruktører og deltakere innen operativ test og evaluering hos US Navy.

Fra 2022 skal disse operere, teste og utvikle P-8 fra norsk jord i norske forhold. Dette skal gjøres fra midlertidige fasiliteter på Evenes fram til den helt nye MPA infrastrukturen står ferdig i løpet av 2023. Planen er å etablere initiell operative evne (IOC) med P-8 i 2023 og være fullt operative (FOC) med 5 fly og 10 crew i 2025.

Det er utfordrende å operere P-3C og DA-20 samtidig som vi konverterer og nyutdanner personell til P-8 og bygger opp en ny kamp- og MPA-base på Evenes. Tidslinjene er stramme og det pågår svært mye byggearbeid samtidig som vi bygger opp luftvingen. Som i F-35 prosjektet og oppbyggingen av Ørland, har vi et svært godt og konstruktivt samarbeid med Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og alle andre aktører som vi er avhengige av for å lykkes.

Innfasing av P-8 vil gi oss betydelig økt kapasitet innenfor maritim overvåking, innsamling og i anti-ubåtkrigføring. Det gir også større potensial for tettere samarbeid med både USA og UK når de viktige ubåt-jakt operasjonene må gjennomføres for å holde kontroll på russiske strategiske ubåter på patrulje i Atlanterhavet.

Sjøforsvaret med sine ubåter og fregatter er også helt sentrale i slike operasjoner. Våre maritime helikoptre NH-90 er helt avgjørende for fregattenes anti-ubåt kapasitet.

Denne våren embarkerte vi for første gang NH90 på Nansen-klasse fregatt, og vi når stadig nye milepæler i utviklingen. 334 skvadronen er etablert på Luftforsvarsbase Håkonsvern i Bergen. De første operative testene viser at anti-ubåtsensoren på NH90 er meget kapabel. Samvirketrening mellom ubåt, fregatt, NH90 og MPA har vært svært vellykket så langt. NH90 har potensiale til å bli en meget god kapabilitet innenfor anti-ubåtoperasjoner som vil øke fregattenes operative evne betraktelig.

Vi startet med kystvaktoperasjoner på NH90 medio 2019. 337 skvadronen seiler med Kystvakten så ofte som mulig, og NH-90 har ved flere anledninger gjort en forskjell i både i kystvakt-, søk- og redningsrollen i flere operasjoner.

Men materiell-leveransen er altfor sein, flytimeuttaket er for lite og det er veldig dyrt å drifte. Hovedutfordringen er en sterkt forsinket leveranse av helikoptrene og mangel på reservedeler fra leverandøren. Dette oppleves svært frustrerende for alle oss som jobber hardt for å få helikopteret i operativ drift så raskt som mulig. NH-90 systemet viser seg dessuten å være svært vedlikeholdskrevende som gir færre flytimer med mye høyere driftskostnader enn planlagt.

Det vil derfor ikke være mulig å produsere og levere det antall timer som tilfredsstiller Sjøforsvarets behov i begge rollene. Planen for hvor mye som er realistisk å få ut av systemet gjennomgås nå på nytt.

NH-90 er likevel en fantastisk kapasitet når det flyr, og vårt fokus er å gjøre alt vi kan for å bli operative i begge roller. Maritim helikopterving på Bardufoss, vår strategiske vedlikeholds- partner KAMS, og alle aktører i forsvarssektoren, jobber knallhardt for å få hele flåten operativ med gode logistikk- og vedlikeholdsløsninger så fort som mulig. Forutsatt at vi får tilgang på resterende helikopter og reservedelsflyten åpner seg som planlagt, sikter vi mot å være initielt operative med fregatthelikopter i 2022 og fullt operativ i begge roller i 2024, om enn med et mindre volum enn planlagt.

PLANSJE 8 – luftmobilitet

La meg veldig kort si litt om status innen luftmobilitet. I fellesoperasjoner er forflytning av materiell og personell en kritisk ressurs, og dermed helt avgjørende for Forsvarets operative evne. Luftforsvarets opplever svært stort behov og økende etterspørsel for taktisk og strategisk løftekapasitet.

Vårt taktiske transportfly-miljø operer regelmessig inn og ut av operasjonsområder i utlandet til støtte for våre styrker i internasjonale operasjoner. I 2019 var de ute i hele 274 døgn inkludert eget styrkebidrag til FN-operasjonen MINUSMA i Mali. Miljøet forbereder seg nå til en ny seks måneders deployering til Mali i første halvdel av 2021 og rotasjonsflygning til pågående internasjonale operasjoner fortsetter.

Parallelt med dette gjennomfører C-130 miljøet omfattende trening og øvingsaktivitet hjemme – særlig sammen med spesialstyrkene for å være kvalifisert til de mer krevende oppdragene i forsvarsplanverket. For ett år siden besluttet jeg å styrke dette miljøet, men grunnet ledetider på kompetanse, vil det ta tid før vi ser effekten av dette. Vi jobber derfor med å sikre bedre balanse mellom oppdragsporteføljen og det faktiske ressursgrunnlaget som dette miljøet har.

I 2019 ble våre taktiske transporthelikoptre i 339 Special Operations Aviation Squadron (SOAS) underlagt Forsvarets Spesialstyrker (FS), som nå har taktisk kommando over styrken. 339 skvadronen er fortsatt en luftforsvarsavdeling og sjef Luftforsvaret har ansvar for styrkeproduksjonen av den luftmobile kapasiteten. Dette er en spennende ny organisasjonsmodell som knytter våre miljøer tettere sammen på alle nivå. Det gir gode synergier og øker den operative evnen til både nasjonalt forsvar, internasjonal innsats og i støtte til kontraterror.

Bell 412 fungerer godt i nasjonal kontraterror, men for å kunne løse alle oppdragene fullt ut i krise og krig, er vi avhengig av et nytt helikopter som er bedre tilpasset trusselbildet og operasjonsmønsteret til spesialstyrkene. Jeg er derfor glad for at Regjeringen i sitt forslag til LTP legger opp til å starte arbeidet med å erstatte Bell fra 2024.

I forrige uke markerte vi en stor og viktig milepæl og et kjempeløft for vår nasjonale redningstjeneste da vi tok verdens beste redningshelikopter SAR-Queen i operativ bruk på Sola som første base. I løpet av de neste to årene vil SAR Queen bli operativ på Ørland, Banak, Bodø, Florø og Rygge.

PLANSJE 9 – prioriteringer

Jeg har nå orientert om Luftforsvarets status, operative leveranser og utfordringer knyttet til våre hovedoppdrag og utviklingen av strukturelementene som kreves for å løse dem.

Jeg kan oppsummere dette i de fire klare prioritetene jeg har hatt gjennom mine snart fire år som luftforsvarssjef.

Hovedfokuset vårt er ALLTID operative leveranser – dvs løpende operasjoner, stående beredskap og styrkeproduksjon til en beredskapsklar styrkestruktur. Samtidig har vi hatt høyt fokus på å gjennomføre vedtatt omstilling samt å innfase nye og komplekse systemer. Jeg har hele tiden satt personell og kompetanse i sentrum.

Luftforsvaret har i dag omlag 3000 ansatte og 1100 vernepliktige i fredstidsorganisasjonen. Det er disse som gjennomfører omfattende operasjoner og beredskap samtidig som det omstilles og moderniseres. Personellet vårt har derfor gjennomgående meget høy arbeidsbelastning. Jeg er veldig stolt av hva vi får til takket være våre svært dyktige og dedikerte kvinner og menn, men vi er for få og vi har til dels kritisk underskudd på kompetanse innen flere kategorier. Dette er ikke bærekraftig.

Gjeldende LTP inkluderer planer for styrking innen personell og kompetanse i takt med innfasingen av nye systemer. Vi erfarer imidlertid at når systemene skal tas i bruk, så stemmer ikke plantallene med det reelle behovet. Som jeg innledet med, har jeg vært tydelig i FMR-prosessen på behovet for styrking av personell og kompetanse både i produksjons- og styrkestrukturen, det vil si i både freds- og krigsorganisasjonen. Jeg er bekymret for at regjeringens anbefalte styrking innen personell og kompetanse er mindre enn nødvendig og kommer for sent.

Samtidig er fokuset vårt å fylle de økte personellrammene som allerede ligger i planene for innfasing av nye systemer.

Rekrutteringen inn til Luftforsvaret er veldig god. Vi har rekordhøye søkertall til offisersutdanningen og ny militær ordning gir oss en fantastisk mulighet til å rekruttere nye dyktige og motiverte kollegaer direkte fra førstegangstjenesten til spesialistyrket, med mulighet for befalsskole etter hvert for dem som er motivert og egnet for lederutfordringer.

Våre soldater i førstegangstjenesten imponerer meg alltid. Vi er særdeles privilegerte som får samfunnets mest kompetente og motiverte unge til å tjenestegjøre for oss. En stor andel av dem er motiverte for et videre yrke i Forsvaret. Det er derfor svært viktig å gi dem utviklingsmuligheter slik at vi klarer å beholde dem lenge nok i yrket.

Luftforsvarets virksomhet krever en stor bredde og dybde i kompetanse. Mange funksjoner krever lang utdanning og det tar lang tid å bygge nødvendig erfaringsnivå. Vi må derfor ha fokus på hvordan vi kan beholde våre dyktige kvinner og menn. Jeg har i lengre tid argumentert internt for at Forsvaret må utvikle et mer fleksibelt og individuelt rettet personellforvaltnings- og karriereutviklingssystem. Jeg er svært glad for at Svendsen-utvalget så tydelig poengterer det samme. Et fortsatt godt og konstruktivt partsamarbeid er helt avgjørende for å kunne utvikle dette videre.

Vi jobber derfor hardt med re-rekruttering av tidligere militært ansatte og åpner i større grad opp for å tiltrekke oss helt nødvendig sivil kompetanse. Jeg er veldig glad for at jeg i 2020 for første gang på mange år kunne gi sjefene mine rammer og føring om å gjøre alt de kan for å tilsette flere folk. Den siste tiden har vi sett en økende og gledelig tendens til at tidligere ansatte vender tilbake, og at flere med solid sivil kompetanse finner det interessant å søke jobb hos oss.

Et svært viktig nytt mulighetsrom er strategisk samarbeid med sivile aktører. For Luftforsvaret gjelder dette først og fremst innenfor logistikk og vedlikehold av systemene våre. Moderne fly-systemer er basert på et vedlikeholdskonsept der operatør – eller war-fighter – står for førstelinje vedlikehold koblet direkte til operasjonene, mens industripartner tar hånd om det tyngre vedlikeholdet gjennom avtaler som skal garantere tilgjengelighet. Avtalen med vår strategiske partner Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS) gir svært gode muligheter til å utvikle et slikt vedlikeholdskonsept under nasjonal kontroll som sikrer beredskap. Gjennom tett samarbeid om både utdanning, rekruttering og dimensjonering av samlet vedlikeholds-kapasitet har vi mye bedre forutsetninger for å sikre fleksible og robuste løsninger for å kunne produsere og levere luftmakt i fred, krise og krig.

PLANSJE 10 – Luftforsvaret

La meg oppsummere og avslutte.

Luftforsvarets fokus hver dag er å produsere og levere luftmakt for å sikre luftkontroll og støtte til fellesoperasjoner i fred, krise og krig.

Om få år vil vi være et av verdens mest moderne og kapable femte generasjons luftforsvar.

der kompetanse og teknologi samspiller
som gir økt samvirke og effekt i alle domener
og som har operativ evne til høyintensitetsoperasjoner alene og sammen med allierte

Reell operativ evne krever imidlertid at vi har

tilstrekkelig personell med riktig kompetanse som er øvd og trent
tilgjengelig materiell gjennom robuste systemer for logistikk og vedlikehold
robust og fleksibelt kommando og kontroll for samvirke i alle domener
og at vi kan operere fra godt beskyttede kampbaser

Status i dag er mindre tilfredsstillende, men vedtatte planer og de anbefalingene som ligger i ny LTP medfører at vi gradvis styrker vår operative evne – steg for steg, forutsatt at planene finansieres.

Samtidig er vårt fokus alltid å få det vi har til å virke best mulig med de ressursene vi er gitt.

Vi er alltid klar til kamp med det vi har, hvis det kreves!

Det handler om forsvarsevne og -vilje. Det handler om alt vi har og alt vi er.

Det handler om å løse oppdraget og ta vare på våre kvinner og menn, eller som vi sier på luftforsvarsk;

Mission first – PEOPLE and safety always!

Takk for oppmerksomheten

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.