Mandag 13. april gjestet kommandør Morten Svinndal Oslo Militære Samfund for å kaste nytt lys over en av de mest sentrale hendelsene i norsk krigshistorie: senkningen av den tyske krysseren Blücher ved Oscarsborg festning. Gjennom mangeårige kildestudier har Svinndal dokumentert detaljene rundt oberst Birger Eriksens beslutninger, og i sitt foredrag tok han et oppgjør med både etablerte myter og den historiske fremstillingen av Eriksen som et offer for etterkrigens granskninger.
Nyhet
Oberst Birger Eriksen og mytene om 9. april
En teknisk anlagt strateg
Svinndal innledet med å tegne et bilde av Birger Eriksen som en fremsynt og teknisk interessert offiser. Allerede tidlig i karrieren utmerket Eriksen seg ved kystartilleriets signalavdeling, hvor han arbeidet med datidens fremste teknologi innen ildledning og samband. Denne tekniske ballasten var avgjørende for vedlikeholdet og operasjonen av festningens utdaterte materiell. Da krigen kom, besto Oscarsborgs forsvar hovedsakelig av kanoner og torpedoer fra før århundreskiftet. Svinndal påpeker at det var Eriksens personlige engasjement for moderne oppfinnelser som gjorde at det over 40 år gamle torpedobatteriet fremdeles var operativt og dødelig effektivt i 1940.
Instruksens eneste forsvarer
Et sentralt punkt i foredraget var spørsmålet om Eriksen brøt gjeldende instrukser da han åpnet ild mot den mørklagte flåten. Svinndal argumenterer for det motsatte: Eriksen var i realiteten den eneste som fulgte nøytralitetsinstruksen til punkt og prikke. Mens andre avdelinger nølte og skjøt varselskudd mot en åpenbar angriper, handlet Eriksen med utgangspunkt i at skipene allerede hadde forsert ytre forsvarslinjer under ild. Ved å åpne ild på 1400 meters hold tok han et personlig og profesjonelt ansvar som forhindret et umiddelbart tysk kupp i hovedstaden.
Oppgjør med offerrollen
Svinndal rettet skarp kritikk mot moderne filmfremstillinger som fokuserer ensidig på den dårlige behandlingen Eriksen fikk av den militære undersøkelseskommisjonen etter krigen. Han mener dette fjerner fokus fra de enorme strategiske konsekvensene av senkningen. Uten oppholdet ved Oscarsborg ville kongehus og regjering neppe unsluppet, og dannelsen av Nortraship – Norges viktigste bidrag til de alliertes seier – kunne ha blitt forhindret.
"Det er den kontrafaktiske historien, hva ville skjedd hvis dette kuppet hadde lyktes, hvis ikke Oscarsborg hadde senket Blücher og stanset denne krigsskipgruppe fem? Det må være hovedbudskapet, det må være det skoleelever og besøkende skal sitte igjen med."
Profesjonskamp som bakteppe
Avslutningsvis belyste Svinndal årsakene til etterkrigens kritikk mot Eriksen. Han sporet mye av motstanden til kommandør Aschim og spenninger mellom Marinen og Kystartilleriet. Kritikken handlet i mindre grad om faktiske feil, og mer om en profesjonskamp mellom de som hadde tjenestegjort ute og de som ble igjen i Norge. Svinndal konkluderte med at Eriksens ettermæle bør defineres av hans handlekraft og de strategiske resultatene han oppnådde, snarere enn de personlige konfliktene som preget granskingsrapportene.
Boken til Morten Svinndal, den kan du kjøpe her: https://www.norli.no/forfatter/morten-svinndal