For å markere at det var 70 år siden NATO ble dannet, møttes 3. og 4. desember alle alliansens statsledere og regjeringssjefer i London, der alliansen i sin tid ble dannet. Forventningene var store og det var knyttet spesiell oppmerksomhet til en mer rettferdig byrdefordeling (2% av BNP til forsvar, 20% av dette til materiell). […]
Nyhet
NATOs toppmøte i London
For å markere at det var 70 år siden NATO ble dannet, møttes 3. og 4. desember alle alliansens statsledere og regjeringssjefer i London, der alliansen i sin tid ble dannet. Forventningene var store og det var knyttet spesiell oppmerksomhet til en mer rettferdig byrdefordeling (2% av BNP til forsvar, 20% av dette til materiell). Møtet ble imidlertid overskygget av andre saker som verserte i media i ukene før toppmøtet. Mest oppmerksomhet fikk den franske presidenten, Emmanuel Macron, som i et intervju med avisen The Economist hadde uttalt at alliansen var «hjernedød». Dette fant sted i forbindelse med USAs uttrekning fra det nordlige Syria, som tilsynelatende skjedde uten å informere andre NATO-land som også opererte i området. I tillegg, under selve møtet, leverte den kanadiske statsministeren, Justin Trudeau, en ufinhet ved å vitse om den amerikanske presidenten. Dette fikk dessverre større oppmerksomhet enn de mange saker på toppmøtet.
I forkant av møtet hadde medlemmene blitt enige om en noe endret fordelingsnøkkel for det enkelte lands bidrag til NATOs fellesutgifter, herunder utgiftene til kommandostrukturen, visse prosjekter og infrastruktur. USAs andel ble redusert og land som Tyskland tok på seg en litt større byrde enn før. Dette ble utvilsomt gjort for å komme president Trump og amerikanske krav om en mer rettferdig balanse i de felles kostnadene i møte.
I kommunikeet som ble offentliggjort i forbindelse med toppmøtet, finnes det mange interessante detaljer. Til tross for visse anstrengelser fra Frankrike, blir det også denne gang påpekt at Russlands aggressive handlinger fortsatt er en trussel mot NATO-landene. Ordlyden var imidlertid vesentlig dempet i forhold til tonen fra tidligere møter i Wales i 2014, i Warszawa 2016 og i Brussel 2018. For første gang ble Kina nevnt i et NATO-kommunike. Teksten er også her forsiktig – Kinas økende innflytelse og utenrikspolitikk åpner opp for muligheter – men også utfordringer, heter det.
Russland og Kina nevnes imidlertid begge etter at problemet med en mer rettferdig byrdefordeling i forsvaret av Europa ble tatt opp. USA har i en årrekke påpekt at de europeiske landene må ta en større del av ansvaret for eget forsvar. Dette har vært et gjennomgående krav fra en rekke amerikanske presidenter og administrasjoner. På de nevnte toppmøtene har alle nasjonene stått sammen om ambisjonen om å investere 2% av BNP på forsvar av landet og alliansen, men det var først ved president Trumps utvetydige krav om at medlemslandene måtte leve opp til sine forpliktelser for å være garantert at USA stod ved artikkel V i Natotraktaten, at det ble særlig reaksjoner å spore.
Forut for toppmøtet publiserte NATO et dokument som ga den offisielle forståelsen av hvordan de enkelte nasjonene lå an. Dette er en kortfattet oversikt over utviklingen fra 2013 til 2019, i sammenlignbare priser og valutaer. Det ble også gitt noen kriteria for hva som kunne regnes med som forsvarsutgift. For eksempel skal pensjonene til tidligere militære, uansett hvilket ministerium som dekker disse, tas med. På samme måte finner man retningslinjer for forskning, utvikling, sivilforsvar, etc. Statistikkene som følger rapporten er meget interessante og verdt et studium.
Tabellene og grafene forteller med all mulig tydelighet at 2014, da Russland annekterte Krimhalvøya og startet militære aksjoner i det østlige Ukraina, symboliserte et paradigmeskifte i NATO. I flere år forut pekte kurvene over samlete investeringer i Forsvaret kun én vei, nemlig nedover. Russlands egne handlinger endret alt dette og «reddet» med det NATO fra seg selv. Det tok tid å omstille seg til den nye virkeligheten, men fra 2016 begynte utviklingen entydig å gå i retning av økte midler til forsvaret i samtlige NATO-land. Dette førte også til betydelige nyinvesteringer i materiell, der alliansen har som ambisjon at minst 20% av budsjettet skal gå til dette. Her scorer Norge høyt, med nesten 30%, selv om vi faller klart under målet på 2% av BNP, med 1,80. Under et møte med president Trump uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at NATO utenom USA siden 2016 hadde lagt til 130 milliarder dollar mer på budsjettene og at dette vil akkumuleres til 400 milliarder innen 2024. Med en stor grad av rett kunne den amerikanske presidenten ta mye av æren for dette. Men noe av «æren» må også tillegges Russlands aggressive politikk, spesielt overfor Ukraina.
Et interessant aspekt er at rapporten over forsvarsinvesteringer også lister landenes BNP
og de korresponderende forsvarsutgiftene per innbygger. Ved å bruke denne målestokken kommer Norge i en klasse for seg, kun bak USA. Norges per capita bruk av forsvarsmidler er i henhold til NATO fem til seks ganger høyere enn i for eksempel de baltiske landene, og hele ni-ti ganger høyere enn visse nykommere i alliansen. Likevel makter disse å innfri NATOs 2% krav, mens altså Norge (så langt) ikke har oppnådd det samme.
Sluttkommunikeet har andre interessante punkter, ved siden at det er kun ni paragrafer (tidligere har man som regel hatt med nærmere hundre). Man har blitt enige om å iverksette en prosess som skal styrke NATOs politiske konsultasjoner. Dette må ses som en positiv respons på president Macrons synspunkter uttrykt i The Economist. Dersom man leser hele intervjuet, kommer uttalelsen om at NATO er hjernedød i et helt annet lys. I en lang paragraf, som ender med at uttrykket ble brukt, fremstår den franske presidentens uttalelser som en støtte og stor oppslutning om NATO, ikke det motsatte. Til tross for at media grep saken noe annerledes an, oppnådde antakelig presidenten likevel det han ønsket.
Media har en iboende tendens til å fremstille forskjellige synspunkter, så som uenighet og uheldige hendelser, som alvorlige interne konflikter. Man må derfor gå til kildene for å danne seg et eget inntrykk. De omtalte dokumentene – sluttkommunikeet, forsvarsutgiftene i NATO-landene 2013-2019 og transskriptet av intervjuet med Macron (hele versjonen) – finnes med et enkelt søk på hjemmesidene til NATO og The Economist. Disse anbefales for NMTs lesere.
(Kilde: NATO, The White House, The Economist, NMT)