Koronakrise og høy arbeidsledighet gir muligheter for rask oppbemanning i Forsvaret

AV PETTER Y. LINDGREN OG ANE OFSTAD PRESTERUD.

Petter Y. Lindgren og Ane Ofstad Presterud samfunnsøkonomer og forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt. De forsker blant annet på personelløkonomi og effektivisering i forsvarssektoren.

Norge har nylig stått i den verste økonomiske krisen siden andre verdenskrig. Koronapandemien og de påfølgende mottiltakene hjemme og i utlandet, samt sterk reduksjon i oljeprisen, ledet til en dramatisk nedgangskonjunktur og eksplosiv vekst i arbeidsledigheten i norsk og internasjonal økonomi. Antallet permitterte og arbeidsledige er redusert siden toppen i andre kvartal, men det er fortsatt krevende tider på arbeidsmarkedet både i Norge og hos våre handelspartnere.

Arbeidsledighet er dyrt for individene og for samfunnet. Unge personer som utdannes fra videregående skole og høyere utdanning er også i en mer sårbar situasjon når etterspørselen etter arbeidskraft er lav. Det er derfor viktig at samfunnet finner gode tiltak mot disse problematiske sidene ved pandemien. Ett av tiltakene kan være å øke bemanningen i offentlige sektorer der det allerede er identifisert et stort personellbehov i årene fremover.

En sektor med planlagt økt bemanning er forsvarssektoren. Regjeringen la nylig frem et oppdatert forslag til en ny langtidsplan for Forsvaret (Forsvarsdepartementet 2020). Økt usikkerhet knyttet til sikkerhetssituasjonen i norske nærområder og krav fra NATO og USA om økte forsvarsbudsjetter leder til et politisk ønske om satsing på økt operativ evne. For å oppnå dette legger langtidsplanen opp til en gradvis økning av forsvarsbudsjettene. Ett av tiltakene er økt bemanning. Frem mot 2024 foreslår regjeringen å øke bemanningen med 550 årsverk.

Krisen i arbeidsmarkedet skaper en mulighet for Forsvaret til å kunne få tak i personell med relevant sivil kompetanse, og unge med motivasjon for en sivil eller militær karriere i Forsvaret. Hvorfor ikke forsere den gradvise opptrappingen av personell i langtidsplanen og ansette personellet så raskt som mulig? På den måten kan Forsvaret dekke sine behov raskere og arbeidsledige få en håndsrekning. En slik forsert oppbemanning vil være i henhold til forsvarssjefens ønske om «hurtigere styrking av bemanningen».

Ved FFI utførte vi i perioden fra mars til mai en analyse av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å forsere opptrappingen av personell. Vi studerte forskjellen i samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader av å oppbemanne Forsvaret med 550 årsverk før 1. juli i år versus en mer gradvis opptrapping frem mot 2024. En samfunnsøkonomisk nyttekostnadsanalyse innebærer at vi identifiserer samfunnsøkonomiske virkninger av tiltaket, verdsetter hver virkning og sammenlikner resultatene i tiltaksalternativet (forsert oppbemanning) med referansealternativet (oppbemanning i henhold til ny langtidsplan).

For å identifisere virkninger har vi tatt i bruk referanseverkene i det samfunnsøkonomiske miljøet i Norge fra Finansdepartementet (2014) og Direktorat for forvaltning og økonomistyring (DFØ 2018). Vi har også benyttet akademisk samfunnsøkonomisk litteratur om arbeidsmarkedet og arbeidsledighet (arbeidsøkonomi). Der har det i årevis blitt forsket på kostnadene for individ og samfunn av arbeidsledighet.

Tiltakets verdi for det norske samfunnet er i stor grad avhengig av hvordan den norske økonomien utvikler seg fremover. I stedet for å forsøke å predikere hvordan fremtiden kommer til å se ut, undersøker vi tiltakets verdi under ulike scenarioer for norsk økonomi. Hvis en vaksine kommer på plass raskt og økonomien er tilbake til normalen før jul, vil tiltaket ha negativ verdi for samfunnet. Hvis norsk og internasjonal økonomi er i en vedvarende lavkonjunktur på grunn av pandemien og de medfølgende tiltakene i ett eller flere år, vil tiltaket ha en samfunnsøkonomisk verdi i hundremillionersklassen.

Vi oppsummerer kort funn fra litteraturen under. Dernest legger vi frem de fire scenarioene. Således presenterer vi samfunnsøkonomisk analyse og identifiserer virkninger av en forsert oppbemanningsstrategi. Vi redegjør for resultater fra den samfunnsøkonomiske analysen etter dette. Til slutt legger vi frem noen ytterligere betraktninger omkring muligheter og premisser for tiltaket.

Arbeidsledighet er dyrt

I oktober la regjeringen fram en revidert langtidsplan for Forsvaret. Bildet viser Forsvarssjef general Eirik Kristoffersen på pressekonferansen. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Oppsigelse har en varig, negativ effekt på lønnsnivået til enkeltindivider og sjansen deres for å oppleve arbeidsledighet på et senere tidspunkt. I samfunnsøkonomien antar vi en tett kobling mellom avlønning og produktivitet, og endringer i lønn brukes ofte til å måle endringer i produktivitet. Fallet i lønnen indikerer at det i gjennomsnitt tar lang tid før folk som opplever oppsigelser er i stand til å komme tilbake til samme produktivitetsnivå som den utviklingen de ville opplevd uten å være utsatt for masseoppsigelser. Det gjelder spesielt unge mennesker (Ryan 2001; Blanchflower and Oswald 1994), men arbeidstagere midt i yrkeskarrieren opplever også en slik effekt (Gustafson 1998; Kletzer and Fairlie 2003).

Samtidig har arbeidsøkonomien påvist at nedgangskonjunkturer innebærer kostnader for unge mennesker som skal entre arbeidsmarkedet for første gang. Det viser seg at det er betydningsfullt hvorvidt et individ starter karrieren i en oppgangs- eller nedgangskonjunktur. Unge som uteksamineres fra videregående og høyere utdanning i nedgangskonjunktur i USA, Canada, Japan, Storbritannia, Tyskland, Østerrike og Norge opplever dårligere lønnsutvikling og høyere sannsynlighet for arbeidsledighet senere i arbeidskarrieren (Mroz and Savage 2006; Oreopoulos, von Wachter, and Heisz 2012; Genda, Kondo, and Ohta 2010; Gregg 2001; Gregg and Tominey 2005; Schmillen and Umkehrer 2017; Brunner and Kuhn 2014; Raaum and Røed 2006; Haaland 2018).

Til sammen er denne litteraturen et varsko for norske myndigheter om at pandemiens virkning på arbeidsledigheten må tas med største alvor. Varige produktivitetsvirkninger og utstøting fra arbeidslivet er alvorlig for individene og for samfunnet.

Scenarioer for norsk økonomi

I skrivende stund er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen i smittesituasjonen, myndighetenes mottiltak, oljeprisfall og en eventuell, fremtidig vaksine. Ingen vet eksakt hvordan norsk og internasjonal økonomi vil utvikle seg fremover. Vi vet at koronaviruset og de politiske tiltakene for å hindre spredning av smitte har hatt store økonomiske konsekvenser, men vi kjenner ikke effekten over tid. Det er rimelig å anta at de økonomiske konsekvensene av koronabekjempelse blir større og mer langvarige, jo lenger unntakstilstanden vedvarer. Det vil bli vanskeligere å holde bedrifter i live over tid. Samtidig er norsk næringsliv avhengig av en velfungerende internasjonal økonomi, både for import og eksport. Fremtiden til norsk økonomi avhenger derfor også i stor grad av hvordan pandemien og de politiske tiltakene påvirker sentrale handelspartnere og verdensøkonomien generelt.

På bakgrunn av den høye usikkerheten knyttet til Norges økonomiske fremtid har vi valgt å undersøke den samfunnsøkonomiske verdien av tiltaket i fire ulike scenarioer (se tabell 1). Analysen er utført våren 2020 og tar utgangspunkt i oppbemanning fra 1. juli 2020 i tiltaksalternativet. For at resultatene skal være gyldige ved senere forsert oppbemanning må perioden med høy arbeidsledighet strekkes like lenge som utsettelsen av oppbemanningen (hvert felt i tabell 1 tilsvarer ett halvår). Hvis oppbemanning skjer 1. januar 2021, må altså arbeidsledigheten være unormalt høy i norsk økonomi til og med 1. halvår 2021.

I våres tok vi utgangspunkt i to ekstremscenarioer: beste og verste scenario for norsk økonomi. I beste scenario (scenario A) er arbeidsmarkedet gjenopprettet til normalnivå innen januar 2021. Det er altså seks relevante måneder hvor Forsvarets raske ansettelser virker positivt i norsk økonomi. I det verste scenarioet (scenario D) vil arbeidsledigheten holde seg på et høyt nivå gjennom hele perioden vi studerer. Det betyr at Forsvarets ansettelser har effekt på utnyttelsen av arbeidskraft i hele perioden – 2. halvår 2020–1. halvår 2024. Vi har også utarbeidet to scenarioer med utfall mellom disse to ekstremscenarioene. I scenario B gjenopprettes norsk økonomi ett år etter 1. juli 2020, mens i scenario C tar dette ett år lenger tid.

Samfunnsøkonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for å verdsette samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader av investeringer eller politiske tiltak. Samfunnsøkonomisk analyse er definert av DFØ: «En samfunnsøkonomisk analyse er et verktøy for å identifisere og synliggjøre virkninger (konsekvenser) av et tiltak for berørte grupper i samfunnet» (DFØ 2014). Slike analyser utgjør ofte et viktig kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger.

Det er viktig å huske på at sysselsetting ikke er en samfunnsøkonomisk gevinst i seg selv, siden arbeidskraft har alternativ anvendelse i en sunn, normal økonomi. En jernbaneinvestering kan derfor ikke regne med gevinster av at folk blir sysselsatt i byggingen av jernbanesporene. Snarere tvert imot, bruk av arbeidskraft er en kostnad for samfunnet, fordi disse heller kunne brukt tiden på noe annet fornuftig. Derfor beregner ikke det samfunnsøkonomiske miljøet i Norge vanligvis samfunnsøkonomiske gevinster av sysselsetting. En viktig distinksjon gjelder riktignok tiltak som øker arbeidstilbudet, enten det gjelder studier av arbeidsmarkedstiltak (f.eks. Proba 2012), institusjoner som øker arbeidstilbudet (f.eks. Rasmussen og Strøm 2013) eller heving av pensjonsalderen (Hanson and Lindgren 2019, 2020; Lindgren and Hanson 2019).

I en periode med unormal høy arbeidsledighet gir det samfunnsøkonomisk mening å analysere sysselsettingstiltak. I gjennomsnitt har det vært 3,6 prosent arbeidsledighet i Norge i perioden 2006 – 2019 (AKU-ledighet). I skrivende stund er det omtrent 7 prosent.

Tiltaks- og referansealternativene

I samfunnsøkonomiske analyser er det viktig å definere rimelige tiltaks- og referansealternativ. I dette tilfellet er tiltaksalternativet en rask oppbemanning av 550 årsverk, det vil si før 1. juli 2020. Referansealternativet er en gradvis oppbemanning med 550 årsverk frem mot 2024. Størrelsen på oppbemanningen er i tråd LTP, men opptrappingstakten er ikke kjent. Den årlige opptrappingen opp mot 550 årsverk i 2024 i referansealternativet er derfor basert på egne antagelser. Figur 1 viser oversikt over de to ulike bemanningsstrategiene.

Figur 1: Oversikt over økning i personell i Forsvaret i tiltaks- og referansealternativ, 2020–2024.

Identifikasjon av samfunnsøkonomiske virkninger

Vi har i denne analysen identifisert syv samfunnsøkonomiske virkninger knyttet til tiltaket: økt verdiskaping, økt skattefinansieringskostnader, samt fem ulike virkninger knyttet til utvikling og utnyttelse av humankapital (bedre treff og mindre arrdannelse blant tidligere arbeidsledige, mindre slitasje på humankapital, dårligere utnyttelse av ansattes humankapital, tapte investeringer i forsvarsspesifikk humankapital og utdanning/kursing av ansatte). Vi redegjør kort for hva hver virkning innebærer nedenfor.

Innbyggernes arbeidskraft og humankapital er Norges viktigste ressurs. Arbeidskraften og dens humankapital er en sentral innsatsfaktor i produksjonen av varer og tjenester. Å ansette personell i Forsvaret i stedet for å la dem gå arbeidsledige vil bidra til økt verdiskaping i den norske økonomien. Vi har i hovedanslaget antatt et en-til-en-forhold mellom ansettelse og reduksjon i antallet arbeidsledige. Det betyr enten at Forsvaret ansetter arbeidsledige direkte, eller at arbeidsledige finner seg stillinger som åpnes opp når de som besatt dem blir ansatt i Forsvaret. To mekanismer taler for at en betydelig andel av de nye stillingene i Forsvaret bidrar til å redusere arbeidsledigheten: for det første har arbeidsledige ofte høyere sannsynlighet for å bli ansatt enn gjennomsnittspersonen (fordi de er mer på utkikk etter ny jobb) og fordi ansettelser av ikke-arbeidsledige åpner opp andre stillinger for arbeidsledige (se Bartik 2012). Vi har testet hovedanslagene for andre forutsetninger og diskuterer denne følsomheten i slutten av artikkelen. I beregningene av verdiskapingen har vi brukt forutsetninger i henhold til Finansdepartementet (2014) og lønnsinformasjon fra Hove and Røtvold (2019).

Samtidig vil tiltaket kreve økte offentlige utgifter. Lønn og pensjon til forsvarsansatte overstiger dagpengene (med tilhørende pensjon) til arbeidsledige. Hva er den samfunnsøkonomiske kostnaden av økte offentlige budsjetter? Den er lik effektivitetstapet som oppstår når det offentlige pålegger skatt på individers arbeidsinnsats, forbruk og formue, samt bedrifters profitt. Endret skatt påvirker relative priser som igjen leder til endret atferd fra forbrukere, arbeidstakere og bedrifter. Dette effektivitetstapet kalles skattefinansieringskostnaden (SFK). Finansdepartementet (2014) anbefaler å benytte 20 prosent SFK i samfunnsøkonomiske analyser. I en samfunnsøkonomisk analyse ser man på de økonomiske gevinstene og kostnadene for samfunnet. Dermed er endringer i statsbudsjettet som følge av tiltaket ikke relevant for denne analysen, kun den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til økt skattlegging.

Vi har også identifisert fem virkninger som er knyttet til de nyansattes ferdigheter og kunnskaper. På den ene siden vil tiltaket redusere tapet av kompetanse som arbeidsledige opplever. Når arbeidstakere ikke får brukt ferdigheter og kunnskap glemmer de eksisterende ferdigheter og lærer heller ikke noe nytt som er av verdi for arbeidslivet (slitasje på humankapital). Det vil også lede til at de nyansatte forbedrer karrieremulighetene hvis de vil tilbake til sivil sektor (bedre treff og mindre arrdannelse). På den annen side vil nyansatte med arbeidserfaring fra sivil sektor i mindre grad utnytte eksisterende kunnskaper og ferdigheter i Forsvaret enn hvis de hadde fortsatt å arbeide i samme sektor når arbeidsmarkedet bedres i fremtiden. Samfunnet tar altså også et tap i form av lavere grad av utnyttelse av slik sivil kompetanse. Ved forsert oppbemanning vil utdanningskostnadene komme tidligere i perioden enn ved referansealternativet. Dette bidrar med en kostnad for samfunnet. Til sammen kaller vi disse virkningene for humankapitalvirkninger.

I tillegg vurderte vi verdien av tapet av fritid for de nyansatte i Forsvaret. Fritid har vanligvis verdi for folk siden fritiden kan brukes til produksjon i hjemmet (f.eks. pusse opp kjøkken, passe på barn) og fritidsaktiviteter. Men fritiden til arbeidsledige er ikke frivillig. Arbeidsledighet kan ledsages av psykisk belastning. Noen kan derfor oppleve den økte fritiden som en kostnad. I Holdenutvalgets andre rapport om samfunnsøkonomiske vurderinger av pandemien settes fritidsverdien til null på grunn av slike betraktninger (Holden et al. 2020). Vi har lagt oss på samme linje som Holdenutvalget.

Resultater fra analysen

I figur 2 presenteres resultatene fra analysen. De grønne søylene representerer positive virkninger, de røde representerer negative virkninger og de blå søylene er summen av positive og negative samfunnsøkonomiske virkninger. Figuren viser at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt i scenario B, C og D, men ikke i scenario A. Det vil si at arbeidsledigheten må være unormalt høy i det norske arbeidsmarkedet minst ett år etter at forsert oppbemanning finner sted for at vi kan være rimelig sikre på at tiltaket er lønnsomt for det norske samfunnet.

Hovedårsaken til at tiltaket er lønnsomt er at tiltaket gir høyere verdiskaping i samfunnet i form av økt forsvarsevne. Jo lenger arbeidsledigheten er høy i norsk økonomi, jo mer lønnsomt er tiltaket.

Analysen viser også at SFK reduseres jo lenger ledigheten i Norge vedvarer. Grunnen er at med langvarig ledighet blir den alternative anvendelsen av ansatte i Forsvaret ikke i sivil sektor, men i lediggang. Forsvarsutgiftene og skatteinntektene fra forsvarsansatte er tilnærmet like på tvers av scenarioer, men det har stor effekt hvorvidt de alternativt er ledige eller sysselsatt i sivil sektor.

Virkningene på humankapital (ferdigheter og kunnskap) samlet sett er negative i scenario A–C, men positive i scenario D. Grunnen er at den positive virkningen i form av redusert slitasje på humankapitalen er størst når arbeidsledigheten er langvarig (scenario D) og overgår derfor de negative virkningene av at Forsvaret investerer i forsvarsspesifikke ferdigheter hos sitt personell som i noen grad senere skifter karriere tilbake til sivil sektor.

Til sammen viser beregningene at tiltaket har en samfunnsøkonomisk lønnsomhet på i underkant av minus 35 millioner kroner i scenario A men 243, 671 og 1103 millioner kroner i henholdsvis scenario A, B, C og D.

Ytterlige betraktninger

Tiltaket med rask oppbemanning av Forsvaret er anslått til å være lønnsomt for samfunnet hvis den høye arbeidsledigheten vedvarer i ett år etter at forsert oppbemanning finner sted. Beregningen avhenger av en rekke parametere vi har måttet anslå under usikkerhet. Vi tester anslagets følsomhet for disse parameterne i Lindgren and Presterud (2020). Følsomhetsanalysen viser at beregningen kun i liten eller moderat grad er sensitiv for endring i parameterne. Det betyr at konklusjonen ikke endres av relativt store endringer i estimatene på de ulike samfunnsøkonomiske virkningene. I klartekst impliserer det at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt med høy sannsynlighet i scenario B–D.

Et viktig premiss for analysen er at Forsvaret tildeles friske midler til å foreta denne forserte ansettelsesstrategien. Den raske oppbemanningen må ikke konkurrere med midler som er planlagt benyttet til for eksempel drift av materiellsystemer, ettersom dette vil forrykke balansen mellom innsatsfaktorene i produksjonen av forsvarsevne. Kostnader knyttet til materiell, varer og tjenester som personellet forutsettes å ha behov for i stillingene i Forsvaret er inkludert i beregningene.

Om tiltaket er lønnsomt eller ei er ikke avhengig av antallet nyansatte i Forsvaret. Hvis tiltaket er lønnsomt ved 550 årsverk er det også lønnsomt ved ansettelse av 200 årsverk. Det er ressurskrevende å ta imot mange nyansatte på samme tid. Vi har ikke undersøkt hvorvidt Forsvaret har kapasitet til å ansette 550 personer i løpet av kort tid. Hvis det finnes flaskehalser i systemet, taler det for en mer moderat oppbemanning enn hva vi har lagt til grunn. Det kan derfor være lurt for beslutningstakere å vurdere om de vil forsere alle ansettelsene som det legges opp til i LTP eller om det skal tas inn et mindre antall personer.

Beregningen våre legger til grunn at det er et en-til-en forhold mellom nyansettelser i Forsvaret og reduksjon i arbeidsledigheten. Det betyr enten at Forsvaret må rekruttere blant arbeidsledige eller at arbeidsledige er i stand til å fylle stillingene som de nyansatte tidligere besatte. Dette er en forutsetning det er knyttet usikkerhet til. Det kan være strukturelle utfordringer i arbeidsmarkedet, som at Forsvaret trenger en type kompetanse det er høy konkurranse om også fra sivile virksomheter, mens de arbeidsledige besitter feil kompetanse. Tiltaket er ikke lønnsomt hvis Forsvaret kun trenger ferdigheter og kunnskap som det er stor konkurranse om på arbeidsmarkedet tross høy arbeidsledighet. Resultatene vist i hovedanslaget gjelder hvis Forsvaret legger ned innsats i å ansette arbeidsledige.

Det er viktig å nevne at Forsvaret har en unik posisjon blant offentlige aktører til å utnytte den høye arbeidsledigheten: organisasjonen har lang erfaring med å utdanne eget personell, den trenger et bredt spekter av ferdigheter og kunnskaper, og er lokalisert utover vårt langstrakte land. Kombinasjonen av høyt behov for personell og denne unike posisjonen gjør Forsvaret egnet for dette tiltaket. En potensielt minus ved tiltaket er at Forsvaret ofte krever forsvarsspesifikk kunnskap og ferdigheter for arbeidsoppgavene som skal løses. Det betyr at samfunnet kan få mindre igjen for utdanningen og realkompetansen de nyansatte tilegner seg hvis de etter hvert søker seg tilbake til sivil sektor enn hvis det offentlige sysselsatte flere i andre mer generiske sektorer.

En relatert betraktning gjelder utsatte grupper på arbeidsmarkedet – personer med lav utdanning, personer med hull i CV-en og personer med innvandringsbakgrunn. Forsvaret burde vurdere å tenke litt utradisjonelt rundt hvem de rekrutterer. Hvis Forsvaret sysselsetter, utdanner og motiverer slik ungdom og voksne gjennom dette bemanningstiltaket, vil de samfunnsøkonomiske virkningene øke ytterligere.

Det er viktig å notere seg at fraværet av rask oppbemanning også er en beslutning. Å ikke ansette raskt har samfunnsøkonomiske konsekvenser på linje med resultatene fra analysen, bare med negativt fortegn.

Referanser

Bartik, Timothy J. 2012. “Including Jobs in Benefit-Cost Analysis.” Annual Review of Resource Economics 4: 55–73.

Blanchflower, David G., and Andrew J. Oswald. 1994. The Wage Curve. Cambridge, MA: MIT Press.

Brunner, Beatrice, and Andreas Kuhn. 2014. “The Impact of Labor Market Entry Conditions on Initial Job Assignment and Wages.” Journal of Population Economics 27 (3): 705–38. doi:10.1007/s00148-013-0494-4.

DFØ. 2014. Veileder i Samfunnsøkonomiske Analyser. Oslo: Fagbokforlaget.

———. 2018. “Veileder i Samfunnsøkonomiske Analyser.” Oslo.

Finansdepartementet. 2014. “Rundskriv R: Prinsipper Og Krav Ved Utarbeidelse Av Samfunnsøkonomiske Analyser Mv.” Finansdepartementet.

Forsvarsdepartementet. 2020. “Evne Til Forsvar – Vilje Til Beredskap Langtidsplan for Forsvarssektoren.” Stortingsproposisjon Prop. 14 S (2020-2021).

Genda, Yuji, Ayako Kondo, and Souichi Ohta. 2010. “Long-Term Effects of a Recession at Labor Market Entry in Japan and the United States.” The Journal of Human Resources 45 (1): 157–96.

Gregg, Paul. 2001. “The Impact of Youth Unemployment on Adult Unemployment in the NCDS.” The Economic Journal 111 (475): F626–53. doi:10.1111/1468-0297.00666.

Gregg, Paul, and Emma Tominey. 2005. “The Wage Scar from Male Youth Unemployment.” Labour Economics 12 (4): 487–509. doi:10.1016/j.labeco.2005.05.004.

Gustafson, Cynthia K. 1998. “Job Displacement and Mobility of Younger Workers.” Working Paper No. 8. Berkeley, CA: Center for Labor Economics, University of California.

Haaland, Venke Furre. 2018. “Ability Matters: Effects of Youth Labor Market Opportunities on Long-Term Labor-Market Outcomes.” Scandinavian Journal of Economics 120 (3): 794–825.

Hanson, Torbjørn, and Petter Y. Lindgren. 2019. “Nytte-Kostnadsanalyse Av Heving Av Særaldersgrensen i Forsvaret.” Samfunnsøkonomen 133 (4): 29–44.

———. 2020. “No Country for Old Men? Increasing the Retirement Age in the Norwegian Armed Forces.” Defence and Peace Economics.

Holden, Steinar, Hilde Bjørnland, Thomas von Brasch, Kjersti Næss Torstensen, Jon Magnussen, Erik Magnus Sæther, Preben Aavitsland, John-Arne Røttingen, and Katrine Vellesen Løken. 2020. “Covid-19 – Samfunnsøkonomisk Vurdering Av Smitteverntiltak – Andre Rapport.” Rapport fra ekspertgruppe på oppdrag for Helsedirektoratet. 22. mai 2020.

Hove, Kjetil Hatlebakk, and Anita Røtvold. 2019. “Personellsatser Til Bruk i Forsvarssektorens Langtidsplanlegging: Oppdaterte Satser Til Bruk i 2019.” Eksternnotat 19/01353. Kjeller: FFI.

Kletzer, Lori G., and Robert W. Fairlie. 2003. “The Long-Term Costs of Job Displacement for Young Adult Workers.” ILR Review 56 (4): 682–98.

Lindgren, Petter Y., and Torbjørn Hanson. 2019. “Store Positive Samfunnsøkonomiske Virkninger Av Hevet Særaldersgrense.” Norsk Militært Tidsskrift 188 (4): 19–28.

Lindgren, Petter Y., and Ane Ofstad Presterud. 2020a. “Increasing the Norwegian Armed Forces in the Time of Corona: Economic Benefit-Cost Analysis in the Context of a Dramatic Recession.” Mimeo. Kjeller: FFI.

———. 2020b. “Øke Bemanningen i Forsvaret i Dramatisk Nedgangskonjunktur? En Samfunnsøkonomisk Vurdering.” Working Paper. Kjeller: FFI.

———. 2020c. “Oppbemanning Av Forsvaret i Koronaens Tid: En Samfunnsøkonomisk Analyse.” Rapport. 20/01384. Kjeller: FFI.

Lindgren, Petter Y., Ane Ofstad Presterud, and Kari Røren Strand. 2020. “Koronakrise Og Høy Arbeidsledighet Taler for Rask Oppbemanning i Forsvaret.” Dagens Næringsliv.

Mroz, Thomas A., and Timothy H. Savage. 2006. “The Long-Term Effects of Youth Unemployment.” Journal of Human Resources XLI (2): 259–93. doi:10.3368/jhr.XLI.2.259.

Oreopoulos, Philip, Till von Wachter, and Andrew Heisz. 2012. “The Short- and Long-Term Career Effects of Graduating in a Recession.” American Economic Journal: Applied Economics 4 (1): 1–29. doi:10.1257/app.4.1.1.

Proba. 2012. “Samfunnsøkonomisk Analyse Av Ny Sjanse.” Rapport 2012-06. Oslo: Proba Samfunnsanalyse.

Raaum, Oddbjørn, and Knut Røed. 2006. “Do Business Cycle Conditions at the Time of Labor Market Entry Affect Future Employment Prospects?” Review of Economics and Statistics 88 (2): 193–210. doi:10.1162/rest.88.2.193.

Rasmussen, Ingeborg, and Steinar Strøm. 2013. “Samfunnsøkonomiske Effekter Av Investeringer i Sosialt Entreprenørskap.” Rapport 2013/09. Oslo: Vista Analyse.

Ryan, Paul. 2001. “The School-to-Work Transition: A Cross-National Perspective.” Journal of Economic Literature 39 (1): 34–92. doi:10.1257/jel.39.1.34.

Schmillen, Achim, and Matthias Umkehrer. 2017. “The Scars of Youth: Effects of Early-Career Unemployment on Future Unemployment Experience.” International Labour Review 156 (3–4): 465–94. doi:10.1111/ilr.12079.