Det var 25 år siden sist Harald Høiback gjestet talerstolen i Oslo Militære Samfund for et mandagsforedrag. Den 5. januar 2026 returnerte han for å åpne vårsemesteret med et foredrag basert på sin nye bok, som tar for seg Napoleon og hans tre viktigste motstandere: Blücher, Scharnhorst og Wellington. Svaret på om vi kan lære av historien, er et ubetinget ja.
Nyhet
Kan vi lære av historien? – Et dypdykk i Napoleonskrigene med Harald Høiback
– Hva kan være mer lønnsomt enn å lære visdom gjennom andres dårskap, få erfaring gjennom andres kostnader og arbeid, og være trygg gjennom andres farer? spurte Høiback, og siterte Alexander Ross fra 1600-tallet. Dette premisset ligger til grunn for Høibacks nye bok, som ser på fire vidt forskjellige ledertyper som alle opererte under det enorme presset Napoleonskrigene utgjorde.
Foredraget tegnet et levende bilde av krigens brutalitet, som ofte forsvinner i museumsutstillinger og bøker. Høiback minnet forsamlingen om at krig er «helvete», både da og nå, og at det ikke finnes noen nostalgi i skyttergravene mens krigen pågår. Likevel er det nettopp i disse ekstreme situasjonene at lederskap settes på sin ypperste prøve.
Fire ledertyper
Høiback presenterte et fascinerende galleri av personligheter:
- Gebhard von Blücher: Den karismatiske, men tidvis mentalt ustabile prøysseren (han trodde i en periode han var gravid med en elefant) som hatet Napoleon intenst. Hans styrke var mot, handlekraft og en unik evne til å innrømme egen uvitenhet. Han våget å stille «dumme spørsmål» og støttet seg fullt ut på sin stabssjef.
- Gerhard von Scharnhorst: Den introverte intellektuelle som hatet krigens blodige realitet, men mestret den gjennom studier. Han var reformator og hjernen bak den prøyssiske gjenoppbyggingen etter katastrofen i 1806, og et bevis på at kompetanse og substans kan trumfe manglende karisma.
- Hertugen av Wellington: Den profesjonelle, arrogante og pliktoppfyllende briten som omtalte sine egne soldater som «the scum of the earth», men som likevel aldri tapte et slag. For ham var krig en jobb som måtte gjøres, blottet for romantikk.
- Napoleon Bonaparte: Det militære geniet som manglet strategisk og politisk gangsyn, og som til slutt gamblet bort alt.
Relevans i dag
Høiback trakk linjer fra 1800-tallet til dagens forsvars- og ledelsesutfordringer. Han pekte på viktigheten av ledere som tør å skjære gjennom siloer, slik Blücher gjorde, og verdien av grundig utdannelse og refleksjon, representert ved Scharnhorst.
– Vår generasjon savner folk som tør å stille dumme spørsmål til folk utenfor eget fagfelt, og som insisterer på å få et skikkelig svar, sa Høiback.
Avslutningsvis understreket han at tilliten mellom Blücher og Wellington ble avgjørende for utfallet ved Waterloo. Til tross for politisk mistro og ulike personligheter, valgte de å stole på hverandre da det gjaldt som mest – en lærdom like relevant for dagens allianser.
Boken
Boken kan du kjøpe ved å følge lenken: Veien til Waterloo - fire generaler og ett slag av Harald Høiback