Jubileumsutgave av Norsk Militært Tidsskrift

I april 1830 besluttet en liten gruppe offiserer å starte et Militairt Tidsskrift. Første nummer kom året etter, i 1831, og har holdt koken siden.

I de første årene ble bladet utgitt av «En Forening til udgivelse af et militairt Tidsskrift», men ble alt i 1834 overtatt av Christiania militaire Samfund, og fikk i 1842 navnet Norskt Militairt Tidsskrift. Et eget medlemsblad har siden den gang vært en sentral del av OMS’ virksomhet, og det er derfor naturlig at også tidsskriftet bidrar til å markere OMS’ første 200 år.

***

Hensikten med jubileumsskriftet av NMT er å løfte frem noen av alle de artiklene som har stått på trykk i bladet. Tidsskriftet har gjennom årenes løp publisert stoff med sterkt varierende lengde. Enkelte av artiklene har bare vært korte notiser, mens andre har strukket seg over hundrevis av sider spredd over flere numre av bladet. Til sammen er det trykket nær 14 000 bidrag, med stort og smått.
Å velge femten artikler fra denne bunken er som man skjønner på grensen til det umulige.

Like fullt presenteres her en ganske representativ vifte med ulike temaer gjennom 190 år. De to eneste utvalgskriteriene som er brukt er at artiklene skal hentes fra hele bladets eksistens, og de skal vise bredden i temaene som har vært belyst.
Ingen lever i fortiden. Heller ikke forfatterne av de artiklene vi re-publiserer gjorde det.

Det de skrev ble oppfattet som relevant og tidsaktuelt da de skrev det.
For å puste nytt liv i dem, har vi derfor invitert mennesker som lever i dag, det vil si i fremtidens fortid, til å lese hver sin artikkel, og til å reflektere over det de leser. Hvilke tanker settes i sving? Hensikten er ikke at de inviterte bidragsyterne skal kommentere artikkelen de leser, de kan gjøre det også, men ambisjonen er å gi dem en anledning til å la tankene fly. Hva tenker de i dag, når de leser dette?

***

Presentasjonen av artiklene er den samme for alle femten. Først kommer en introduksjon skrevet av redaktør Harald Høiback, deretter kommer selve artikkelen, før den etterfølges av den inviterte skribentens tanker etter å ha lest artikkelen.

Et jubileumsnummer som dette blir i sin natur tilbakeskuende. Vi har derfor invitert en som fremdeles har fremtiden foran seg til å skrive etterordet. Kristin Loftsgarden er troppssjef i Porsanger bataljon, og vant prisen «Årets artikkel 2023» i Norsk Militært Tidsskrift for artikkelen «Profesjonsutdanning til besvær». Det er hun, og hennes jevnaldrende kolleger, som skal bringe
fakkelen videre. Lykke til!

***
Fortidens- og nåtidens stemmer

Artikkelforfattere

Jacob Gerhard Meydell (1786–1876) deltok i krigen mot Sverige sommeren 1814. Han var i mange år lærer på Krigsskolen og Den militære høgskulen, og var med på å grunnlegge både Christiania Militære Samfund og Norsk Militært Tidsskrift. Han ble utnevnt til oberst og sjef for artilleribrigaden i 1838, og ble i 1847 generalmajor.

Peter Michael Vosgraff (1787–1862) var utdannet ved det danske Landkadettkorpset og ledet blant annet arbeidet med Terningen skanse ved Elverum. Han tok avskjed med dansk militærtjeneste i april 1814, og ble ansatt ved Det norske ingeniørkorps. I 1825 var han med på å stifte Christiania Militære Samfund, og var mangeårig redaktør av Norsk Militært Tidsskrift.

Carl Gulbranson (1870–1940) tok eksamen ved Den militære høiskole 1905, og
tjenestegjorde blant annet ved tyske og franske militæravdelinger. Han var en ivrig debattant og skrev blant annet pamfletten Det nytter! for Norges Forsvarsforening under valgkampen 1915, da Arbeiderparti hadde programfestet full norsk avvæpning. I 1930 overtok han som president i Norges Forsvarsforening etter Fridtjof Nansen

William Steffens (1880–1964) avla eksamen ved Den militære høiskole i 1905, og
tjenestegjorde deretter i Generalstaben. Han var blant annet militærattaché i Stockholm, Leningrad ogf Paris. I 1935 ble han som generalmajor sjef for fjerdedivisjon og Distriktskommando Vestlandet. Han ble utnevnt til øverstkommanderende på Vestlandet 13. april og ledet felttoget i Vest-Norge. Fra 1941 til 1945 tjenestegjorde han som norsk militærattaché i Moskva.

Otto Ruge (1882–1961) tok Krigsskolen i 1902 og tok generalstabseksamen i 1915. Han tjenestegjorde i Generalstaben mange år og var generalstabssjef fra 1933 til 1938, og i 1938 ble han generalinspektør for Infanteriet. Han ble utnevnt til kommanderende general 10. april 1940 og ledet felttoget i Sør-Norge. Etter kapitulasjonen satt han i tysk krigsfangenskap fram til krigens slutt, og ble som generalløytnant gjeninnsatt som forsvarssjef 15. juli 1945.

Øyvinn Øi (1901–1940) ble offiser i 1921 og tok Den militære høyskole i 1923. Fra 1931 til 1933 studerte han ved École supérieure de guerre i Paris og var en periode tilknyttet et fransk infanteriregiment. I 1939 ble han kontorsjef i Forsvarsstaben. Etter å ha vært på en rekognoseringstur ble han en av de første nordmenn som falt i andre verdenskrig, da han havnet i en skuddveksling med en tysk kontrollpost i Oslo.

Finn Lied (1916–2014) var i 1940 student ved Norges Tekniske Høyskole og engasjerte seg i motstandskampen. I september 1941 flyktet han til Sverige og etter hvert videre til London hvor han ble knyttet til Forsvarets Overkommandos Sambandsavdeling. Etter krigen sluttet han seg til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hvor han i 1957 ble direktør, en stilling han satt i helt til 1983. Han var også styreleder i Statoil og industriminister i Trygve Brattelis regjering.

Ole Palmer Araldsen (1907–1986) var utdannet flyver, og sluttet seg i 1941 til Flyvåpnenes treningsleir, kjent som «Little Norway», i Canada. Etter krigen var han blant annet marine- og luftattaché i Washington og skipssjef på flere av Sjøforsvarets fartøyer. Han tjenestegjorde også som avdelingssjef i Forsvarsstaben.

Ole Miøen (1926–1994) graduerte fra Krigsskolen i 1948 og Hærens stabsskole i 1955. Han tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden, og ble senere sjef for Feltartilleriets skole- og øvingsavdeling og Artilleriinspektør. Han var også som generalmajor Land Deputy ved NATOs Nordkommando på Kolsås, og ble i 1980 sjef for den norske militærmisjonen ved NATO i Brussel.

Erik Hafslo Qvam (1897–1979) begynte på Krigsskolen i 1921, og ble senere tatt opp i generalstaben. Han deltok under kampene i Norge, og ble i 1943 sendt som krigsfange til Tyskland. Fra 1946 til 1962 var han sjef for Nord-Trøndelag Infanteriregiment. Han skrev en rekke innlegg av militærstrategisk karakter, blant annet Sannheten om militærvesenet (1930) og Kan vi forsvare oss i en moderne krig (1930).

Claus G.M. Koren (1922–1992) var utdannet cand. mag med engelsk og historie. Han deltok i kampene i Sør-Norge og ble senere spesialist i psykologisk krigføring i Kompani Linge. Han tjenestegjorde også i Tyskladsbrigaden. I 1951 ble han sekretær i Folk og Forsvar da organisasjonen ble opprettet. I 1955 fikk hans ansvaret for å bygge opp informasjonstjenesten ved NATOs Nordkommando på Kolsås, og ble i 1972, som første nordmann, direktør for NATOs informasjonstjeneste i Brussel.

Gro Harlem Brundtland (1939) er utdannet lege og ble utnevnt til Miljøvernminister i Trygve Brattelis Arbeiderpartiregjeringen i 1974, en stilling hun hadde til 1979. I 1977 ble hun valgt inn som Stortingsrepresentant for Oslo. I 1981 ble hun valgt som leder av Arbeiderpartiet, en post hun hadde til 1992. Hun var statsminister i tre perioder: 1981, 1986–1989 og 1990–1996. Hun var leder av Verdens helseorganisasjon (WHO) fra 1998 til 2003.

Robert Mood (1958) gikk ut av Befalsskolen for infanteriet i 1978, Krigsskolen i 1983 og Hærens stabsskole i 1993. Han har også gått US Marine Corps University i Virginia, USA (1996) og NATO Defense College i Roma (2002). Han ledet Telemark bataljon, som del av KFOR på Balkan 1999–2000, og ble i 2005 Generalinspektør for Hæren, en stilling han hadde til 2009. I 2014 ble han generalløytnant og sjef for den norske militærmisjonen i Brussel. I 2016 fikk han Fritt Ords pris «for å ha vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet».

Palle Ydstebø (1961) startet sin militære karriere fra Luftforsvaret, men skiftet over til Hærens Ingeniørvåpen og gikk Krigsskolen og Forsvarets stabsskole. Han har også et hovedfag i historie og en doktorgrad i krigsstudier ved University of Glasgow. Han har en variert tjeneste fra inn- og utland, men har i all hovedsak vært lærer ved Stabsskolen og Krigsskolen, og ble etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 en av Norges mest brukte militære eksperter i media.

Kommentatorer
Jan. K. Arnulf er professor ved Handelshøyskolen BI og spesialist i klinisk psykologi og i arbeids- og organisasjonspsykologi. I tillegg er han professor II ved Forsvarets høgskole.
Saira Basit er førsteamanuensis og dekan ved Forsvarets høgskole, Hun har også sittet i styret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
Kristin Bruusgaard er sjef for Etterretningsskolen, og har en doktorgrad fra Kings College London. Hun har blant annet forsket på kjernevåpenstrategi og doktrine.

Paul Magnus Hjertvik Buvarp er seniorforsker ved FFI. Hans fagfelt er
informasjonspåvirkning, desinformasjon og propaganda.

Sverre Diesen er sjefsforsker ved FFI og var forsvarsjef fra 2005 til 2009.

Erik Elden er senior stabsoffiser ved Hærens våpenskole, og har kamperfaring fra
Afghanistan og store kunnskaper om den landmilitære delen av krigen i Ukraina.

Frithjof Jacobsen er politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Han gikk Forsvarets sjefskurs høsten 2016.

Johannes Kibsgaard er hovedlærer i ledelse ved Krigsskolen og doktorgradsstudent ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

Sebastian Langvad er hovedlærer ved Krigsskolen Linderud. I tillegg til bred internasjonal erfaring har han vært en viktig bidragsyter til den fagmilitære debatten i Norge.

Anne-Karin Larssen er førstelektor ved Luftkrigsskolen og har gitt ut en rekke bøker om strategisk ledelse, beredskap og krisehåndtering.

Kristin Loftsgarden er troppssjef i Porsanger bataljon. Hun vant «Årets artikkel 2023» i Norsk Militært Tidsskrift for artikkelen «Profesjonsutdanning til besvær».

Nils Terje Lunde er fagsjef i Forsvarets tros- og livssynskorps. Han er ikke bare en kunnskapsrik teolog, men han har jobbet mye med forholdet mellom de etiske normene og den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Philip Matlary er assisterende forsvarsattaché i Paris. Han er grunnlegger av, og
sjefsredaktør på Stratagem.

Guri Melby er leder av Venstre og andre nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Ole Jørgen Maaø er historiker og førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen i Trondheim.

Tor Ivar Strømmen er hovedlærer i maritime operasjoner ved Sjøkrigsskolen. Han er historiker, forsker og doktorgradsstipendiat i sjømaktsteori.