Kan vi stole blindt på våre allierte når nasjonens overlevelse står på spill? Hanne Sophie Greve tok Oslo Militære Samfund med på et oppgjør med vår krigshistorie, og løftet frem hvordan norske motstandsfolk ble brukt som brikker i et kynisk villedningsspill under andre verdenskrig.
Nyhet
Hanne Sophie Greve om Norges skjebne i det store spillet
Mandag 9. mars gjestet tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, Hanne Sophie Greve, Oslo Militære Samfund. Med utgangspunkt i poeten Nordahl Griegs beskrivelse av skuespilleren og motstandsmannen Martin Linge, innledet hun et foredrag om frykt, allianser og storpolitisk kynisme.
De tidlige løftene
Greve ga et riss av forløpet til felttoget i Norge i 1940. Norge hadde gjennom mellomkrigstiden bygd ned forsvaret i tillit til Folkeforbundet, men da krigsskyene samlet seg over Europa, fikk Norge tidlige garantier fra Storbritannia om bistand ved et angrep. – Men som Fridtjof Nansen sa det: Ingen land vil gjøre noe for noe annet land, uten at de ser fordel i det også for seg selv. Norge var ikke formelt alliert med Storbritannia i april 1940, bemerket Greve.
Hun påpekte imidlertid at Storbritannia i høyeste grad trengte Norge – ikke minst vår moderne tankskipsflåte og våre sjøfolk, som kom til å sikre britene livsviktige oljeforsyninger.
Villedning og kynisme
Foredragets tyngdepunkt lå i de alliertes strategi etter at Norge var okkupert. Da Hitlers Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941, ble det et desperat behov for vestmaktene å lette presset på den østlige fronten for å holde Stalin inne i krigen. Da ideen om en alliert landgang fra nord kom på bordet, og Stalin tilbød to millioner sovjetiske soldater for å frigjøre Nord-Norge, ble britene livredde for at Sovjet aldri ville forlate Finnmark og Troms.
Løsningen ble et systematisk og styrt narrespill fra britiske myndigheters side – en villedningsoperasjon ("deception") for å binde tyske tropper i Norge. – Vi vet nå, fra nylig frigitte britiske arkiver, at SOE-operasjoner i Norge i mange tilfeller ble brukt mot sin hensikt, fortalte Greve.
Brikker i andres krig
Norske motstandsfolk ble plantet og aktivert, vel vitende fra London om at operasjonene var dømt til å oppdages av fienden, for slik å bekrefte overfor tysk etterretning at en britisk invasjon var nærstående. – Norske Milorg-karer ble sendt i døden med utstyr og instrukser de trodde skulle frigjøre landet. I stedet ble de agn i et kynisk storpolitisk spill.
Greves konklusjon var ikke en devaluering av motstandsbevegelsen, tvert imot fremhevet hun deres heroisme som enda større i lys av deres vanskelige utgangspunkt. Lærdommen for Norge i 2026 er like fullt at nasjonal sikkerhet ikke bare kan baseres på allianser. – Vi må forstå det internasjonale sjakkspillet, og bygge en motstandskraft og et forsvar som er forankret i vår egen evne til å beskytte oss selv, avsluttet Hanne Sophie Greve.