General Hermann Fredrik Zeiner Gundersen

General H. F. Zeiner Gundersen var født i Helsingfors i 1915. Han tok artium i 1933, Krigsskolen i 1936, Den militære høgskolen i 1931, British Army Staff College i 1948 og NATO Defence College i 1958.

Under krigen i Norge i 1940 tjenestegjorde han i Feltartilleriet i Gudbrandsdalen. Han kom til Skottland og tjenestegjorde i den norske brigaden som bataljonssjef ved feltartilleribataljonen. Etter krigen var han sjef for Hærens stabsskole 1949 – 51. Han tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden i 1952, som sjef for Brig. S 1957-59, og som sjef for Hærens stab 1961-63. I 1963 ble han utnevnt til generalmajor og sjef for DK Trøndelag.

Etter en rask og solid militær karriere etter krigen, ba daværende forsvarssjef, admiral Folke Hauger Johannessen, om å få Zeiner Gundersen som sin stabssjef. Han fikk i oppgave å tilrettelegge overgangen til en ny øverste ledelse i Forsvaret, opprettelsen av Forsvarets overkommando og en helt ny organisasjon.

I 1968 ble han forfremmet til generalløytnant og øverstkommanderende i Nord- Norge. Som øverstkommanderende ble han en av de sentrale arkitektene under opprettelsen av Forsvarskommando Nord – Norge på Reitan ved Bodø. Han var særlig opptatt av å få en tett integrering mellom forsvarsgrenene samtidig som forsvarsgrenenes spisskompetanse ble ivaretatt.

I 1972 ble han utnevnt til forsvarssjef etter admiral Fole Hauger Johannessen. De 5 årene som Zeiner Gundersen virket som forsvarssjef, var en krevende tid for Forsvaret.

Radikaliseringen av norsk ungdom krevde omlegging av ledelsesformene i Forsvaret. Han ledet denne omleggingen, men samtidig satte han foten ned for å gå for langt. Oljekrisen slo også rent økonomisk inn over Forsvaret i hans sjefstid. Viktige beslutninger ble att under hans periode, ikke minst kjøpet av F-16 kampfly. I 1977 viste NATO ham den tillit å utnevnte ham til formann i NATOs militærkomité, alliansens høyeste embete. Utnevnelsen kom i en vanskelig tid for alliansen med et skjerpet klima i den kalde krigen, blant annet med Sovjetunionens invasjon i Afghanistan.

General Zeiner Gundersen var kjent for sin arbeidskapasitet, fremfor alt for den planmessige og systematiske måten han løste sine oppgaver på. Hans detaljkunnskaper om sitt yrke kunne ofte både forbause og forundre yngre kolleger. Bak hans formelle ytre skjulte det seg en person som var levende opptatt av sine medmennesker og med en underfundig form for humor. Utallige inspeksjoner og reiser til Forsvarets avdelinger og stasjoner og under øvelser, ga anledning til å se problemene også for den jevne soldat og for mange sivilt ansatte i Forsvaret. Gjennom hele sin karriere var han i høyeste grad soldat selv, noe han la vekt på i sin opptreden, og ikke minst sin plikttroskap i all sin ferd.

Han var formann i Oslo Militære Samfund i seks år, og ble utnevnt til æresmedlem for sin innsats. Han var også redaktør i 18 år for Norsk Artilleritidsskrift.
For sin innsats for Forsvaret fikk han i 1977 Storkors av Sanct Olavs Orden. Under sin tjeneste fikk han også en lang rekke av dekorasjoner og ordener. Zeiner Gundersen døde i 2002.

Portrettet er malt av Frithjof Smith – Hald.

Sigurd Frisvold.