I 1998 måtte Russland tømme Pyramiden fordi pengene var brukt opp. I dag ser Moskva mot Kina og Gulfen for å finansiere veksten. Ifølge Per Arne Totland er Svalbard ikke Putins førsteprioritet, men høyt nok oppe til at det er ubehagelig for Norge.
Nyhet
Fra tom kasse til BRICS-penger: Moskva bygger opp Svalbard
I 1998 var den russiske statskassen tom, og bosettingen i Pyramiden ble tømt for folk. Per Arne Totland minner om at Boris Jeltsin omtrent samtidig la frem en strategi for å styrke russiske interesser på Svalbard. Ambisjonen om å bli stående med flere ben å stå på er altså tretti år gammel.
Det som har endret seg, mener Totland, er trykket. Etter fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har Arktis rykket opp i russisk utenrikspolitikk. En ny maritim doktrine, altså et dokument om Russlands sjøpolitikk, nevner Svalbard som én av fire øygrupper som er spesielt viktige. Trust Arktikugol, det russiske selskapet på Svalbard, ble flyttet fra Energidepartementet til Arktisdepartementet. Totland beskriver det som en forfremmelse fra kullprodusent til utenrikspolitisk verktøy, og viser til at Putins Spitsbergenkommisjon, en regjeringskommisjon for Svalbard, samles i samme bygg.
Totland tror ikke Svalbard opptar president Putin døgnet rundt. Han sier likevel at øygruppen står høyt nok på agendaen til å være ubehagelig for Norge. Det er en nøktern vurdering, og den er verdt å holde fast ved når alarmerende overskrifter dukker opp.
Hvem skal betale?
Gruvedriften går mot slutten, og Totland forteller at arktisministeren vil kutte produksjonen i Barentsburg til en tredjedel. Ifølge Totland får Trust Arktikugol cirka en milliard rubler i året fra den russiske staten, omtrent hundre millioner norske kroner, men kursen svinger mye. Han viser til at arktisministeren selv har erkjent at strategien ikke lar seg realisere på statsbudsjettet alene. Løsningen er det Moskva kaller eksterne investorer.
Totland mener det betyr russiske oligarker, som i Russland ofte finansierer politiske prosjekter uten å vente avkastning, og penger fra «vennene»: Statlige fond i Kina og Gulfstatene. Han forteller at det russiske investeringsfondet RDIF i 2025 opprettet et arktisk fond der arabiske og kinesiske penger skal kanaliseres inn i russiske prosjekter, og at fondet har Svalbard i kikkerten. Han understreker at det ikke er avgjort om pengene kommer.
“«Invitasjonen er der, om den blir plukket opp, det vet vi ikke.»
Venner med nøkkel til en åpen dør
I 2020 svarte Sergej Lavrov at plan B, en koalisjon av vennligsinnede stater på Svalbard, var et høyst realistisk scenario hvis samarbeidet med Norge ikke førte frem. Ifølge Totland følger Russland nå den planen. De forente arabiske emirater og Tyrkia undertegnet Svalbardtraktaten i fjor, og Brasil står etter hans mening for tur. Totland sier at 49 land har signert, og at 60 prosent av jordens befolkning i prinsippet får fri adgang med Brasil. Tallene bør sjekkes mot oppdaterte kilder.
Han oppsummerer at Russland driver en aktiv rekruttering av BRICS-vennene til Svalbard, blant annet på de store forumene i St. Petersburg og Vladivostok. Samtidig er BRICS-landene uenige om mye, og så langt forsiktige med å involvere seg, fordi de ikke vil i konflikt med Norge.