Formannen har ordet

Takk for tilliten, og gjenvalg for to nye år som formann i Oslo Militære samfund!
Stor takk til Sandra Tjørn for formidabel innsats og imponerende arbeidskapasitet når du nå trer ut av Direksjonen for denne gang, etter beordring til annen landsdel. Varmt velkommen til Ragnhild Desserud, som nytt medlem av Direksjonen! Tør jeg innlede med å skrive «da sees vi over sommeren»? Det meste tyder jo på det – ikke minst det gledelige faktum at vi da vil være ferdig vaksinert, (-og tanken på varianter av viruset med en smitteaggressivitet som overgår alle hittil kjente utgaver er knapt til å bære, så slike tanker legger vi bestemt til side. Det er nok nå.) Så jo, jeg tar sjansen: jeg gleder meg til å treffe dere igjen, når høstsemesteret starter! (-Og vi planlegger tidligere oppstart, også i år! Følg derfor med på hjemmesiden vår!)

Takk for hyggelige e-poster, brev, telefoner og tekstmeldinger fra alle dere som har satt pris på at vi har filmet mange av foredragene våre. Selvsagt er vi alle enige om at det beste er å kunne møtes i Myntgaten 3, men samtidig har vi sett at antall unike treff på disse foredragene er meget høyt! Foredragsholderne når med andre ord ut til betydelig flere enn de gjør fra talerstolen alene. Dette faktum tar vi med oss, når vi skal evaluere hva pandemien har gitt oss av erfaringer, både på godt og vondt. Som alltid er det en tendens til at «ytterpunktene» dominerer i samfunnsdebatten – en stund i hvert fall.

Noen spår nå nærmest kontorenes undergang, og prediker en noe nær full overgang til hjemmekontor. Til nød et slags «hovedkontor» hvor det som måtte være mest nødvendig av fysiske møter vil finne sted. Andre viser til hvor mye kreativitet, ide- og informasjonsutveksling som finner sted i alle de små, gode samtalene som preger hverdagen til mange av oss. Det er i stor grad slik vi gjør hverandre bedre på jobben – vi lærer av hverandre, hver dag – hele tiden – og vi støtter og motiverer hverandre. Langt ut over det et «Teams»- eller «Zoom»-møte kan gjøre. Da er som regel agendaen satt, tiden er begrenset, temavalgene tillater i liten grad avvik – og det er og blir en skjerm man snakker til. Mye spontanitet forsvinner da. Ofte er ikke bare mikrofonene, men også kameraene avslått, og da mister man i tillegg noe så viktig som det sosiale samspillet oss mennesker imellom: det å kunne tolke, lese og forstå våre medmennesker – også non-verbalt. Men heller ikke dette ståstedet må dras for langt: det vil bli langt flere VTC-møter heretter enn det ville blitt uten denne omleggingen av hvordan vi nå arbeider. Omfanget av jobbreiser for kun å delta på et arbeidsmøte vil reduseres, og slike reiser vil sitte mye lengre inne enn det ville gjort uten de erfaringene som det siste året har gitt oss. Svært mye av jobbrelatert opplæring, kursing og undervisning vil for all fremtid foregå innenfor det digitale formatet, på bekostning av reiser og opphold på et annet sted enn der man bor og jobber. Og slik kunne man fortsatt – mye er endret for alltid nå, som jeg også tidligere har omtalt i denne spalte.

Jeg innledet med å takke for tilbakemeldinger fra dere. Stort sett alle har lagt til en kommentar, eller et hjertesukk, av typen «nå savner vi virkelig å treffe alle sammen igjen – og det å kunne omgås». Det gamle ordtaket at man noen ganger ikke helt vet hva man har før man ikke har det lenger, er evig gyldig. Sammen har vi noe helt unikt gjennom klubblivet i Oslo Militære Samfund – med gode venner i godt lag – og med inspirerende og informative foredrag. For ikke å snakke om bordets gleder – og den hyggelige samtalen ut over aftenen. Det er faktisk ikke så lite, dette – og dette må vi ta vare på. På gjensyn over sommeren – om ikke før!

Beste hilsen
Bjørn Aksel Sund
Oberstløytnant
Formann Oslo Militære Samfund