rått var vårsemesteret over! Over en måned før planlagt semesteravslutning måtte vi avlyse de gjenstående mandagsmøtene og øvrige planlagte arrangementer. Nærmest over natten måtte vi alle forholde oss til en samfunnstrussel som rammet brått – og som tvang oss til å legge om hverdagen vår.
Nyhet
Formannen har ordet
Brått var vårsemesteret over! Over en måned før planlagt semesteravslutning måtte vi avlyse de gjenstående mandagsmøtene og øvrige planlagte arrangementer. Nærmest over natten måtte vi alle forholde oss til en samfunnstrussel som rammet brått – og som tvang oss til å legge om hverdagen vår. Nå vet vi at dette er en trussel som vil vedvare i år fremover, og derfor vet vi enda intet om de fulle konsekvensene dette vil ha for hver enkelt – for samfunnet – og for det livet som vi er vant til å leve. Jeg håper alt står bra til med deg og dine, og at dere ble forskånet
for i hvert fall de hardeste utslagene som dette viruset kan gi!
Så var vel dette noe totalt uventet da? Noe som vi ikke kunne forutse, og dermed heller ikke på forhånd kunne ha planlagt for å møte hvis/når dette inntraff? Langt i fra. Pandemitrusselen er et av klodens permanente trusselscenarier. Det har den alltid gjort: pandemier inntreffer rett og slett, med visse mellomrom. Smittemåtene er i hovedsak de samme – og smitten bekjempes stort sett med de samme, grunnleggende metodene hver gang: via tidlig deteksjon (fordrer total, global åpenhet om smitte- trusler umiddelbart etter at de er registrert), isolasjon – både av utsatte grupper og av de allerede smittede, identifisering av virusets egenskaper – for så å utvikle medisiner og vaksiner. Det som behøves er et gjennomar-
beidet (og øvet) planverk, klare ansvars- og kommandolinjer, gjennomtenkt logistikk (herunder tilstrekkelig beskyttelseskapasitet for alt nøkkelpersonell), forberedtelokasjoner, nasjonale minimumslagre av nødvendig utstyr og visse medikamenter, og en forberedt produksjonskapasitet for det viktigste beskyttelsesutstyret og de viktigste medikamentene når (eventuelle) internasjonale forsyningslagre og forsyningslinjer opphører å fungere – som vi til fulle erfarte at de gjorde nå. Med andre ord: en nasjonal beredskap! Dette begrepet som vi vokste opp med gjennom hele etterkrigsperioden -frem til dette prinsippet ser ut til gradvis å ha blitt fortrengt av en grunnleggende forestilling om at nasjonal beredskap tilhører en forgangen tenkning. Credoet synes å være at: «internasjonale trusler må løses internasjonalt – siden nasjonale kapasiteter ikke strekker til». Som et prinsipp er dette ikke forfeilet. NATO er vel et av de beste bevis på riktigheten av en slik erkjennelse! Gjennom hele den kalde krigen var det aldri mulig å angripe et av NATOs medlemsland, siden medlemslandenes samlede slagkraft gjorde det umulig å håpe på en militær seier. Men på samme måte som NATOs slagkraft selvsagt var fullstendig avhengig av at samtlige medlemsland gjorde sitt ytterste for å opprettholde sine nasjonale militære (og sivile) kapasiteter for å møte en trussel, er
verdenssamfunnet i dag helt avhengig av at hvert enkelt land står så godt rustet som mulig, for å kunne møte pandemier og andre internasjonale trusselscenarier. Dermed står begrepet «nasjonal beredskap» selvagt ikke i noen form for motsetning til «internasjonal beredskap». Sistnevnte forutsetter førstnevnte. Kan vi håpe at denne erkjennelsen er styrket nå – slik at vi nasjonalt står bedre rustet neste gang en smittetrussel oppstår?
Samfunnsberedskap blir et gjennomgående tema denne høsten. Følg med på våre hjemmesider – vi har som ambisjon å ta igjen det tapte ved å starter høstsemesteret en måned tidligere. Jeg håper vi sees!!
Beste hilsen
Bjørn Aksel Sund
Oberstløytnant
Formann Oslo Militære Samfund