Foredrag: Status og utfordringer i Det frivillige Skyttervesen

Foredrag Oslo Militære Samfund

Mandag 11. februar 2013

ved

Generalsekretær Jarle Tvinnereim

Det frivillige skyttervesen

Foto: Kjell Huslid, OMS

”Status og utfordringer i Det frivillige Skyttervesen”
Mine damer og herrer.
Det er med stor takknemlighet jeg får anledning til å orientere om status og

utfordringer i Det frivillige Skyttervesen fra denne viktige talerstolen.

Kveldens foredrag handler om organisasjonen jeg er mest glad i og, og som jeg mener er og vil bli en viktig samfunnsaktør i framtida.

I en historisk sal synes det naturlig å starte med organisasjonens opprinnelse – og grunnreglene som beskriver vårt oppdrag.

Den første kjente sammenslutningen av skyttere finner vi i Bergen i 1769. Da ble

«Det Bergenske Skydeselskab» stiftet. Fra omkring 1860 hadde skytterbevegelsen et

sterkt oppsving, og det ble dannet mange nye skytterlag rundt i landet. Disse ble

samlet i ”Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug”, som

ble stiftet i 1861.

En del skytterlag ble etter hvert så misfornøyd med ledelsen i Centralforeningen og

måten foreningen ble styrt på at de startet «Folkevæbningssamlagene”. Det første

«Inntrøndelag og Namdalen» ble stiftet i 1881 av Ola Five, som ble en sentral aktør i

skytterbevegelsen og i arbeidet med å samle skytter-Norge til en organisasjon.

Etter hvert tilspisset motsetningene mellom de politiske fløyene seg. Stortinget

ønsket derfor et samlet skytter-Norge, og DFS slik vi kjenner det i dag ble opprettet

etter vedtak i Stortinget i 1892 med virkning fra 1. juli 1893.

Fra Centralforeningen var det bare skytterlagene som ble med i den nye

organisasjonen. «Centralforeningen for Utbredelse af Idræt» fortsatte, og den

foreningen kjenner vi i dag som Norges Idrettsforbund. Den første formannen i DFS,

forannevnte Ola Five, ønsket tidlig å knytte organisasjonen sammen med Forsvaret,

og skytterlagene ble tidlig på 1900-tallet oppsatt som egne avdelinger i Forsvaret.

Formålsparagrafen vår har stått fast i over 100 år, og er formulert slik:

”Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske

folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar”

Formålet vårt tilsier at vi skal være breddeorientert organisasjon, der flest mulig

skyttere over hele landet skal forberede seg i skyteøvelser som gagner Forsvaret.

• 1-2 i grunnreglene gir konkrete føringer for kjernevirksomheten i DFS, og beskriver

organisasjonens virkemiddel for å nå vårt mål:

DFS mål skal søkes nådd gjennom ungdoms- og rekrutteringsarbeid, instruksjon i

våpenbruk, samt øving og konkurranser i bane- og feltmessige skytinger.

Grunnreglene og vårt oppdrag er tilpasset det tidligere mobiliseringsforsvaret.

Forsvaret har gjennom det siste tiåret gjennomført en stor omstilling, og har i dag et moderne innsatsforsvar. Etter en omstillingsmerknad fra Stortinget startet DFS en

fornyingsprosess i 2012, og utarbeidet en ny Langtidsplan for perioden 2012-2016

som ble enstemmig vedtatt av Skyttertinget i 2012.

I langtidsplanen er det formulert en visjon som beskriver framtidas DFS:

DFS skal være en framtidsrettet organisasjon med fokus på vårt bidrag til

totalforsvaret, vår samfunnsrolle innen våpenkultur og skyting som sport.

Jeg kommer gjennom dette foredraget innom de tilpasninger organisasjonen

gjennomfører og de utfordringene vi står framfor, og da spesielt i forhold til det nye

innsatsforsvaret. Og vi må hele tiden ha med oss at DFS er en frivillig organisasjon, der akseptable rammebetingelser er avgjørende for å kunne stimulere til en frivillig innsats til beste for hele samfunnet.

Organisering

Skyttertinget er DFS sin høyeste myndighet som tradisjonelt samles årlig under

Landsskytterstevnet, helt siden det første ble avholdt i 1893. Skyttertinget består av

samlagene og Norges Skytterstyre, og teller nå 56 personer. Som en liten kuriositet

ble det faktisk avholdt Skytterting her i Oslo Militære Samfund i 1964, i forbindelse

med Landsskytterstevnet i Oslo.

Skyttersamlagenes geografiske opprinnelse er bygd på de gamle regimentsinndelinger

fra tidlig på 1900-tallet, og i dag er vi 48 skyttersamlag jevnt fordelt over hele landet. På flere steder er det gjennomført sammenslåinger slik at noen av de største samlagene i dag følger fylkesgrensene. De fleste av landets fylker har likevel flere skyttersamlag. Samlagene opprettholdes gjerne som følge av kulturelle tradisjoner og geografiske forhold, men også fordi det skapes mye aktivitet gjennom nær tilknytting til lokalsamfunna i regionen.

Aktiviteten vår utøves i de 845 skytterlagene. Flest skytterlag var registrert i 1950,

med 1702 lag. Det har siden den tid vært en reduksjon på ca. 10 skytterlag per år, fordelt på sammenslåinger og nedleggelser. Vi har for tiden ca. 140.000 aktive

skyttere, og ca. 150.000 medlemmer. Tallene har vært rimelig stabile de siste 10

årene, men vi har en liten nedgang i rekrutteringsklassene.

Det er frivilligheten som driver både samlag og skytterlag. De sentrale ressursene og

økonomien er i liten grad knyttet til antall lag, og organisasjonen har ikke villet gå inn for en styrt sammenslåing av hverken samlag eller skytterlag. Jeg mener det er viktig

å opprettholde en god geografisk fordeling for å sikre et godt tilbud i lokalsamfunna, og samtidig legge til rette for våre aktiviteter der folk bor.

Organisasjonen har kun sentralt ansatte. På Skytterkontoret har vi 15 ansatte, 5 av

disse er knyttet til administrative funksjoner, de øvrige til aktivitet som utdanning og

ungdomsarbeid, samt vårt medlemsblad Norsk Skyttertidende og en salgsavdeling som er selvfinansierende.
Hvem er vi? Og hva kjennetegner dagens skyttervesen?

DFS har et nært samarbeid med Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt.

Skytterlagene tilbyr sine skytebaner til trening for Forsvaret. Forsvaret på sin side,

bidrar med omfattende støtte til gjennomføringen av Landsskytterstevnet. I tillegg til å utøve skytesporten, er skytterlagene ofte pådrivere for kulturlivet i det området hvor laget har sitt nedslagsfelt. De fleste skytterlag har lange tradisjoner med å opprettholde et variert kulturtilbud for alle aldersgrupper i lokalsamfunnet.

DFS kan sies å være bygd på den franske revolusjons kjerneideer med frihet, likhet og brorskap. Frihet ved at organisasjonen har hevdet sin selvstendighet i forhold til en for stor grad av militært preg. Skytterlagene er selvstendige juridiske enheter.

Videre er DFS bygd på likhetstankegang i forhold til utøvelse av sporten som virkemiddel for å oppnå formålsparagrafen. Med unntak av forsvarets våpen benyttes bare enkeltskuddsvåpen i alle våre disipliner. Organisasjonens regler gir tilnærmet

likt utstyr for alle, og en inkluderende tankegang. Brorskapet eller skyttermiljøet i DFS har en unik side hvor man læres opp til å respektere våpen og hverandre.

DFS har som organisasjon vært i front med å ta i bruk moderne utstyr, både administrativt og til gjennomføring av arrangement. Her har Landsskytterstevnet vært

spydspissen, og samarbeidet med Forsvarets avdelinger her har hatt stor betydning

for utvikling av utstyr, programvare og kompetanse som de sivile skytterlagene nyter godt av på sine anlegg og arrangement.

Kvinner og menn, unge og eldre, konkurrerer side ved side i samme klasser. De

yngste og eldste klassene sine mesterskap får tilnærmet samme behandling som

kåringen av Skytterkongen eller Skytterdronningen.

Formålsparagrafen sier at vi skal dyrke massen i befolkningen. Breddetanken er

sentral gjennom alt DFS foretar seg, og alle skal oppleve en likeverdig oppfølging.

DFS utdanner instruktører til Forsvaret og skytterlagene, ungdom til respektfull våpenbehandling og jegere gjennom den årlige storviltprøven.

Jeg tør påstå at DFS sine aktiviteter bidrar til god mental og fysisk helse i alle

aldersgrupper. DFS organiserte skiskytingen i Norge fram til 1984, og vi har fortsatt de fysiske aktivitetene skifeltskyting og skogsløp med skyting. Fokus på respekt og sikkerhet i opplæringen bidrar til trygghet. Skyttermiljøet er også allment kjent for å ta

godt vare på hverandre, noe som gir sosial trygghet og bidrar til god mental helse.

Skyting er en helårssport med et svært variert konkurransetilbud i ulike disipliner.

Baneskyting, feltskyting, innendørsskyting, skifelt – og skogsløp med feltskyting.

Et godt eksempel på skytteraktivitet er 74-årige Odd Kolsrud fra Begnadalen, som

deltok i 187 stevner i 2012!

Verdigrunnlaget til DFS er i langtidsplanen definert gjennom de fem F-er: Forsvarsbygger, Folkesport, Frivillighet, Forbilde og Framtidsrettet.

Jeg kommer tilbake til verdigrunnlaget vårt senere i foredraget.
DFS og Forsvaret

Det er særdeles viktig for DFS med et godt forhold til, og nært samarbeid med,

Forsvaret. DFS bidrar til å styrke forsvarsviljen i befolkningen ved at mange møter et

forsvarsvennlig miljø i skytterlagene, samt at vi former gode skyttere med gode

holdninger som kan styrke forsvarsevnen ved at de er en ressurs for Forsvaret.

Skytterlagene eier i dag ca. 750 utendørs skytebaner med skyteavstander fra 100 til

300 meters hold. Dette for at DFS sine 140 000 aktive skyttere skal ha et

skytebanetilbud. Skytebanene med sine tilliggende skytterhus utgjør i tillegg til en

arena for skyttersporten, også en viktig sosial møteplass. De fungerer derfor i stor grad også som forsamlingshus for andre foreninger i bygd og by.

DFS har samarbeidsavtale med Heimevernet, med formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar.

Samarbeidsavtalen omfatter retningslinjer for en rekke samarbeidsområder, blant

annet opplæringstiltak, felleskonkurranser, profileringstiltak og felles bruk av

skytebaneanlegg.

Som følge av avtalen blir det årlig gjennomført flere felles skyteinstruktørkurs, og der

hvor Heimevernet har funnet det formålstjenlig er det inngått bruksavtale mellom

skytterlag og Forsvarsbygg/HV-distrikt. Ca. 140 baner er i slik bruk av HV i dag.

Mange av skytebanene benyttes også av Politiet til deres skytetrening.

Det er etablert egne klasser for militært personell oppsatt med AG-3 og HK416.

Personellet kan delta på alle DFS stevner med disse våpentypene.

Militært NM i skyting, som arrangeres under LS, er en svært viktig synliggjøring av

samarbeidet mellom DFS og Forsvaret.

DFS sin primære rolle i forhold til Forsvaret har vært og er å tilføre praktiske

skyteferdigheter og gode holdninger til ungdommene, hvorav en viss andel av disse blir kalt inn til førstegangstjeneste.
DFS har også en annen, og for oss en svært viktig avtale med Forsvaret:

Samarbeidsavtalen om gjennomføring av det årlige Landsskytterstevnet. Her stiller

flere av forsvarets avdelinger mannskap med spisskompetanse på sine oppgaver og

utstyr til rådighet for DFS. Heimevernet er sentral også i denne avtalen, og vi har et

gjensidig godt samarbeid om gjennomføringen av LS.

Videre har vi et godt samarbeid med FLO og Cyberforsvaret om den tekniske

gjennomføringen av LS. Samspillet med Forsvaret og teknologien som tas i bruk på

LS kan ikke sammenlignes med noe annet arrangement i Norge. Og med overgang

til elektronikk på feltskytingene fra 2014 vil Forsvarets spisskompetanse bli enda mer

avgjørende for gjennomføringen av et av de mest teknisk krevende arrangement i

Norge, om ikke i hele verden.
Hva mer gir denne storsatsingen Forsvaret og DFS?

Landsskytterstevnet med 11 timer sending på NRK er et utstillingsvindu for Forsvaret

og DFS. Ikke bare HV-mannskaper, men også FLO og Cyberforsvaret får vise sivilsamfunnet sine kapabiliteter mot det sivile samfunn. Gjennom 9-10 dager med skyting i flere disipliner fra morgen til kveld kreves både spisskompetanse og utholdenhet for å gjennomføre stevnet etter et stramt tidskjema.

Og med 8-9 timer direktesending på NRK oppleves er ekstra høyt stressnivå som må

takles, og det gjør Forsvaret på en utmerket måte!

Og sist men ikke minst er Landsskytterstevnet er spydspiss i utviklingen av det

moderne DFS, der ca. 500 skytterlag nå har investert i elektronisk målmateriell. Og

DFS har etablert gode tekniske løsninger for resultatservice og eDialog med våre

skyttere. Mye av dette er utviklet gjennom vårt gode samarbeid med Forsvaret.

DFS og samfunnet for øvrig

DFS er den viktigste organisasjonen for opplæring til god våpenkultur i Norge. DFS har ca. 4 000 ungdomsskyttere under 18 år som gjennom kyndig veiledning og

instruksjon hvert år får den nødvendige opplæring og respekt for ansvarlig

våpenbruk. Det skapes gode holdninger hos ungdommen som er til stor nytte for samfunnet gjennom hele livsløpet.

DFS gir et trygt oppvekstmiljø med sine aktiviteter. De fleste som kommer inn i vårt

miljø gjennom skytterlagene blir imponert over den åpenhet og sosiale trygghet som

oppleves her, kanskje mest som følge av at begge kjønn og alle aldersgrupper samles med skyttersporten og skytebanen som deres felles interesse og arena.

Miljøet bidrar til en unik erfaringsutveksling og gode holdninger som kjennetegner

alle DFS-ere.

Jeg tror vi trygt kan si at DFS med sine skyttere er den viktigste aktør for å gi gode

våpenholdninger til folket i et land med svært høy våpentetthet, men liten kriminalitet.

Skytebanene med skytterhusene utgjør store verdier og er avgjørende for utøving av vår aktivitet. De er ofte sosiale samlingssteder i bygdene, også for andre aktiviteter.

Sist, men ikke minst, trengs skytebanene for å gjennomføre avtalen DFS har med

Direktoratet for Naturforvaltning – om den årlige skyteprøven for 70 000 storviltjegere.

Skyteprøven for storviltjegere er for samfunnet meget vesentlig som grunnlag for human jakt. Skytebanene er et samlingssted for jegere for å utveksle erfaringer å utvikle seg som jegere. Det blir et korrigerende miljø for eventuell uønsket adferd.

For at alle DFS aktiviteter skal kunne foregå – trengs det at nye skytebaner bygges

og at eksisterende skytebaner blir vedlikeholdt etter gjeldende sikkerhets- og

miljøkrav. Et nedtrekk i bevilgningene til DFS kan således være ødeleggende for

skytterlagenes evne til fortsatt å være nytte- og kulturbærere i Norge.

DFS sine medlemmer bidrar med ca. 15 millioner dugnadstimer til samfunnet årlig.

Bare dette tallet utgjør altså under 2 kroner per bevilget krone fra staten.

DFS har et godt samarbeid med andre skytterorganisasjoner som Norges

Skiskytterforbund, Norges Skytterforbund og Norges Jeger- og fiskerforbund. Videre

samarbeider vi med eksempelvis Justismyndigheter, Miljøverndepartementet

gjennom Klima og forurensingsdirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning,

Landsorganisasjonen for Norges barne- ungdomsorganisasjoner, Antidoping Norge,

NRK osv. DFS har således god kontakt med mange samfunnssektorer utenom

Forsvaret.

Landsskytterstevnet har vært arrangert årlig siden 1893. 284 000 skyttere har

gjennom tidene deltatt på LS. Stevnet går over en uke med ca. 15 000 tilreisende og

4-7000 deltakere. LS foregår etter en turnus hvor vi har hatt 10 stevnearenaer i Norge.

Utfordringer

Overgangen til innsatsforsvaret, har gitt DFS utfordringer i forhold til den rollen vi forventes å ha ovenfor dagens forsvar. Jeg vil her ta en kort gjennomgang av de

utfordringer vi opplever for tiden, stille noen spørsmål, og bruke mer tid på hvordan vi

tenker oss framtidas DFS.

Når formål og kjernevirksomheten utfordres, utfordres samtidig eksistensgrunnlaget til organisasjonen.

Oppdraget vårt utfordres ved at det hevdes at man ikke trenger så mange skyttere

over hele landet til Forsvaret. Økonomien er blitt stadig mer presset gjennom de siste

10 årene. Vi har nå samme faktiske bevilgninger i 2013 som for 10 år siden.

Skytekompetansen til våre skyttere anses ikke like relevant. Kan det tenkes at

Forsvaret har behov for et stort utvalg av skyttere med basis ferdigheter og

holdninger som er å foretrekke til det nye Forsvaret? Kan våre skyttere i tillegg til

basis ferdigheter ha annen spisskompetanse som er relevant for Forsvaret?

Hva med Forsvarets forankring i det norske folk, og hva er samfunnets interesser?

Ønskes det at flest mulig får en grunnleggende våpenopplæring med grovkalibrede

våpen? I så fall trenger vi en landsdekkende breddeorganisasjon som kan ivareta

både Forsvarets og samfunnets behov her.

Forsvarsdepartementet har signalisert ønske om en betydelig reduksjon av

skytebaner, noe som utfordrer DFS sitt formål om at vi skal drive skyteopplæring over hele landet. Færre LS-arenaer kan påvirke deltakerantallet og interessen for LS

og DFS på sikt. Og gjennomføring av LS trenger fortsatt er stort antall frivillige.

DFS er opprettet som en breddeorganisasjon med det formål å gi flest mulig grunnopplæring i praktiske skyteferdigheter. En sentralisering av organisasjonen vil bety at langt færre vil få dette tilbudet.

Større krav til støyreduksjon utfordrer økonomien i skytterlagene, og rådgivingstjenestene sentralt. Arbeid med støyreduksjon krever stadig større andel av den samlede bevilgede økonomi. DFS kan også bli utfordret i forhold til oppsamling av bly på skytebaner.

Befolkningens aksept for bruk av skytevåpen synes å være fallende, spesielt i urbane

strøk. Det blir viktig å opprettholde og øke tilliten til den legale våpenbruken i landet.

Vi føler at samfunnsrollen til DFS ikke i stor nok grad er på den politiske agenda som kjærkommen i det norske samfunn.

Mindre bevilgninger påvirker arbeidet i skytterlag og gjør rammebetingelsene for rekruttering dårligere. Våre tillitsvalgte og skytterne må føle at de får noe igjen for den frivillige innsats de yter for landets forsvarsvilje og samfunnsinteresser.

Kort oppsummert føler vi at DFS sin berettigelse i det norske samfunn for tiden blir alvorlig utfordret. Hvordan møter vi så disse utfordringene?

DFS i framtida

I forbindelse med debatten om bevilgningen til DFS for 2012 vedtok Stortinget høsten

2011 en komitémerknad fra Utenriks- og forsvarskomiteen som tilsier at DFS skal gjennomføre en omstillingsprosess og tilpasse seg de nye kriteriene for tilskudd til forsvarsrelaterte organisasjoner. DFS valgte å se på utfordringen som en

fornyingsprosess.

Norges Skytterstyre igangsatte umiddelbart en gjennomgang av dagens

organisasjon, som resulterte i en ny langtidsplan 2012-2016 for DFS som ble vedtatt

på Skyttertinget i august 2012.

Hovedelementene i planen er større satsing på aktivitet og kompetanse, effektiv drift og sist men ikke minst bedre synliggjøring av organisasjonens aktiviteter og oppdrag.

Planen ser også på nye satsingsområder i vårt samarbeid med Forsvaret.

Gjennom arbeidet med langtidsplanen ble det fastlagt noen kjerneverdier som organisasjonen skal arbeide etter i framtida. Dette er de fem F-er, som jeg vil si noen

ord om her: Forsvarsbygger, Folkesport, Frivillighet, Forbilde og Framtidsrettet

FORSVARSBYGGER DFS skal gjennom vårt brede engasjement og støtte bidra til god forsvarsvilje og forsvarsevne i det norske folk. Vi skal tilby våre skytebaner og

vår skytekspertise til Forsvaret slik at de når sine målsettinger.

FOLKESPORT DFS skal være en inkluderende breddeorganisasjon der begge kjønn og alle generasjoner kan drive en aktivitet de har glede og nytte av. Fokus skal

være at flest mulig oppnår utvikling og mestring til sitt ambisjonsnivå, og samtidig bidra til å oppnå samfunnets mål om en god folkehelse.

FRIVILLIGHET DFS skal være en attraktiv organisasjon for frivillig innsats.

Samhold og godt miljø skal være grunnleggende motivasjonsfaktorer der den enkelte

skal ha stor glede og stolthet av å bidra frivillig til DFS sin utvikling.

FORBILDE DFS skal gjennom god våpenopplæring og holdningsskapende arbeid bidra til en høyverdig våpenkultur hos skyttere og storviltjegerne. Vi skal være en

utdanningsinstitusjon for ungdom, gjennom å tilby et helhetlig og utviklende

fritidstilbud. Ledere og instruktører skal være forbilder for ansvarlig og respektfull våpenbehandling og som formidlere av organisasjonens mål.

FRAMTIDSRETTET DFS skal være en framtidsrettet organisasjon som benytter effektive teknologiske verktøy for å lette administrative oppgaver. Arrangementene i

DFS sin regi skal være moderne og innbydende for deltakere, publikum og media.

Disse fem kjerneverdiene skal være grunnpilarene i vår fornyingsprosess framover.

Samtidig er det viktig å ta innover seg at endinger må skje over tid, og være godt fundamentert i hele organisasjonen for å sikre motivasjonen til alle våre frivillige.

Hva gjør vi nå? Organisasjonen har i 2011 og 2012 gjennomført flere

rasjonaliseringstiltak, med mål å kunne bruke mer av ressursene til aktivitet og få en effektiv administrasjon i alle organisasjonsledd. Tiltakene omfatter blant annet:

– Innføring av nytt sentralt administrasjonssystem, som vil bidra til en enklere

administrasjon av skytterlag og samlag for våre tillitsvalgte

– Ny nettside for DFS og innføring av skytter-ID for samtlige 140 000 skyttere

– Innføring av nye elektroniske administrative verktøy i sentralleddet

– Langtidsplanen foreslår flere tiltak for effektivisering av organisasjonens drift

Flere av tiltakene, har vært kostnads- og ressurskrevende å gjennomføre. DFS gikk således med et underskudd på ca. 2,5 mill. kr. i 2011, og ca. 0,7 mill. i 2012, noe som hovedsakelig blir dekket med bruk av fri egenkapital.

Vi mener likevel at gjennomførte tiltak er nødvendige investeringer for å kunne oppnå en mer effektiv drift i framtida.

Stortinget ga DFS anerkjennelse for gjennomførte tiltak under budsjettbehandlingen

høsten 2012, og vedtok i forbindelse med økt bevilgning at ”det bør igangsettes et

arbeid for å se nærmere på DFS sin rolle og tilknytning til Forsvaret og samfunnet for

øvrig, samt hvordan offentlig økonomisk bidrag til DFS kan organiseres og

finansieres for fremtiden”.

Komitemerknaden kom blant annet som følge av tydelige signal fra

Forsvarsdepartementet om at FD ikke lenger ønsker å bidra med finansiering av organisasjonen sine oppgaver knyttet til vår samfunnsrolle.

DFS er positive til en slik gjennomgang, fordi vi ønsker en avklaring av vårt oppdrag

og rolle i framtidas norske samfunn, og hvordan denne skal finansieres.

FD vil nedsette en arbeidsgruppe som skal legge fram en utredning om DFS sin rolle

i løpet av året, og mandatet og sammensetning av gruppen er under utarbeidelse.

Uten å komme dette arbeidet i forkant, inneholder langtidsplanen flere

satsingsområder der vi mener DFS får en viktig rolle både ovenfor Forsvaret og

samfunnet for øvrig i tiden framover:

For det første ønsker DFS å være mer på ”tilbudssiden” i forhold til hva Forsvaret

ønsker av tjenester fra DFS, eksempelvis bidra til utvikling av skyteinstruktørkompetanse

i Forsvaret. Dette vil også innebære utvikling av våre skytedisipliner i

pakt med både DFS sine ønsker og Forsvarets behov.

Vi ser for oss et utvidet samarbeid med Heimevernet om bruk av våre skytebaner til

øving og trening, og i beredskapssammenheng om dette skulle være ønskelig.

DFS har en kompetanse og sammensetning av medlemsmassen som gjør oss i stand til å bidra på flere områder enn den tradisjonelle kjerneaktiviteten vår. Jeg

tenker her spesielt på Forsvarets økte behov for IKT-kompetanse. Et samarbeid om

kompetanseutvikling kan være vinn-vinn for begge parter.

Forsvarsjefen var i sitt foredrag her i OMS 14. januar tydelig på at ivaretakelse av

veteraner er en prioritert oppgave for Forsvaret. Forsvarssjefen var også tydelig på at veteranene er en ressurs som vårt samfunn og arbeidsliv bør nyttiggjøre seg i langt større grad enn hva tilfellet er i dag.

Jeg mener at DFS gjennom sine allsidige aktiviteter og gode sosiale miljø i alle

aldersgrupper har et unikt tilbud også til Forsvarets veteraner. Samtidig har DFS

behov for den store ressursen som våre veteraner utgjør til videreutvikling av

organisasjonen, og relasjonsbygging til Forsvaret.

DFS sin rolle i framtidas forsvar er også svært relevant etter Forsvarets Langtidsplan

2013-16, kapittel 4, pkt. 4.1 – Forsvaret i samfunnet. Med et mer sentralisert Forsvar

vil DFS sin desentraliserte organisasjon bli svært viktig for å sikre forsvarsviljen og

skyttersaken i det norske folk, og gjennom dette være en brobygger og leverandør av

både skytebaner og gode rekrutter til Forsvaret.

DFS er nå den eneste praktiske støtteorganisasjon til Forsvaret med bred støtte og deltakelse i alle landets kommuner. Vi mener å kunne bidra til å sikre en fortsatt sterk

forsvarsvilje i det norske folk, og ønsker i samarbeid med Forsvaret å videreutvikle

vårt fokus på forsvarssektoren blant våre 140.000 aktive skyttere.

Videre vil vi dyrke vår samfunnsrolle som den viktigste organisasjon for

våpenopplæring i Norge. Her er det avgjørende at samfunnsrollen til DFS blir mer

synlig og tydelig, og gjerne tydeliggjort i våre grunnregler.

DFS må bidra til å skape politisk forståelse og aksept for at holdningsskapende

våpenopplæring og grunnleggende skyteferdigheter både i dagens og morgendagens

samfunn. Det er viktig at flest mulig får tilbud om kyndig våpenopplæring.

Gjennom grundig opplæring og synliggjøring skal det være allment kjent at

breddeorganisasjonen DFS er den viktigste aktøren for å skape god våpenkultur i det norske samfunnet.

For å oppnå bedre synlighet ønsker vi å forbedre måten vi kommuniserer på, både med media og internt i organisasjonen. Her kan det være naturlig å utvikle vår nye

kommunikasjonsstrategi i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen i FD.

I langtidsplanen er kompetanseutvikling en rød tråd, og DFS vil prioritere bred rekruttering og videreutvikling av kompetanse i alle ledd i organisasjonen. Et viktig

område, i tillegg til kjernevirksomheten, er utvikling av IKT kompetanse. Vi har en målsetting om å bli best på nett av de frivillige organisasjonene!

For DFS er det viktig at ungdommen gjennom vår grunnopplæring gis et

kompetansegrunnlag som både Forsvaret og samfunnet har stor nytte av.

DFS ønsker å se på områder der kan være naturlig å ha fellesaktiviteter med andre frivillige forsvarsrelaterte organisasjoner. Vi mener framtidas krav til kompetanse gjør

at DFS må satse på å videreutvikle vår kjernevirksomhet, og samarbeide med andre

forsvarsrelaterte organisasjoner på områder de er gode på, eksempelvis mer

inngående informasjon om Forsvarets tilbud og aktiviteter.

Det er svært viktig for oss å videreutvikle samarbeidet med Forsvaret, og i

langtidsplanen tenker vi oss 4 satsingsområder i årene framover:

– Felles bruk av skytebaneanlegg

– Styrke samarbeid på opplæring og kompetanseutvikling

– Samarbeid om videreutvikling av Landsskytterstevnet, også som

rekrutteringsarena og som omdømmebygging både for Forsvaret og DFS

– I samarbeid med Forsvarets veterantjeneste å gjøre våre aktiviteter bedre

kjent for Forsvarets veteraner.

DFS ønsker i framtida å kunne bidra med menneskelige ressurser til Forsvaret som

har et kompetansegrunnlag som støtter Forsvarets behov:

– Gode grunnleggende skyteferdigheter

– Gode personlige holdninger

– God kjennskap til Forsvaret, og positive relasjoner til Forsvaret

– Bidra med kompetanseutvikling på nye områder, eksempelvis IKT

Og til slutt ønsker vi en god dialog med Forsvaret om framtidas DFS, og lytter gjerne

på konkrete innspill om hvilke bidrag Forsvarets ønsker fra organisasjonen vår i

framtida.

Takk for oppmerksomheten!