Foredrag: Personellet er Forsvarets viktigste ressurs

Diskusjonsaften i Oslo Militære Samfund
mandag 23. februar 2009

Innledning

ved

Obert Kristian Lund
Sjef Luftkrigsskolen

Tema: ”Personellet er Forsvarets viktigste ressurs”
Formann, ærede forsamling…

Obert Kristian Lund
Sjef Luftkrigsskolen

Kveldens diskusjonsaften har temaet ”Personellet er Forsvarets viktigste ressurs”. Jeg har fått æren av å innlede diskusjon med noen påstander og ytringer som kan danne et mulig bakteppe for diskusjonen.

Kvelden tittel er gitt uten spørsmålstegn. Dog oppleves nok vår hverdag slik at vi bør kunne stille noen spørsmål til Forsvarets verdikjede for personell; ”Rekruttere, utvikle, anvende og avvikle personell”

Siden år 2000 er Forsvaret redusert fra mer enn 23000 ansatte til noe over 16000. Det ble gitt avgangspakker til flere tusen, mange av dem nødvendige for Forsvaret, mens vi i kvisthaugen ennå sliter med ettervirkningene. Forsvaret lever med et politisk krav om en kvinneandel mer enn dobbelt så høy som dagens, en andel som har vært omtrent uforandret i 15 år. Vi sliter med at vi kun har måtelig tiltrekkingskraft på dagens ungdom, slik at antallet som begynner på befalsskoler og krigsskoler dekker ca halvparten av faktisk behov. Førstegangstjenesten er satt under press, mest fra Forsvaret selv. Kompetent befal og offiserer slutter i frustrasjon over overbelastning og manglende karrieremuligheter. Forsvaret må nesten håpe på at finanskrisen varer i ti år, for å unngå ”sorte hull” i sin demografiske fordeling, og fylle rekkene igjen. Sivil sektor forgubbes til pensjonistalder.

La meg så ta fatt i noen utfordringer innenfor rammen av dagens tema:

Kvinner i Forsvaret

Kvinneandelen bekymrer svært mange av oss, men til tross for mange års bekymring, er vi som etat ikke i stand til enkelt å fortelle hvorfor vi trenger flere kvinner. Noen argumenterer med at det skaper mangfold og bedre arbeidsmiljø. Hvordan vet vi det? Forsvaret har heller ikke noe godt svar på hvorfor mange kvinner slutter tidlig og kan dermed ikke iverksette tiltak som virker. Kanskje svaret er så enkelt at vi trenger å representere befolkningens enkle todeling? Og, kanskje er det på tide å iverksette dramatiske tiltak? Hva med et pålegg om at det skal være minst en kvinne i samtlige ledergrupper i hele Forsvaret. Da ville i hvert fall kvinner blitt synlig i beslutningsprosessene våre.

Sivilt vs militært ansatte

Hverdagen i store deler av Forsvaret består av internasjonale operasjoner. Styrkene må være gripbare. Problemet er at vi har for få gripbare militært personell. Mange kategorier er ute så ofte at de aldri ”lander” hjemme hos seg selv. I Danmark satte de i 2004 som mål å bytte ut 3000 sivile med 3000 militære, for lettere å ta personellet ut i intops. Kanskje det er en medisin som ville virke i Norge også? Hva med å gi avgangspakker til 2000 sivile og erstatte dem med vervede og befal? Uten at jeg skal henge ut enkeltkategorier, er det definitivt lettere å beordre en militær sambandstekniker til Afghanistan enn en sivil tekniker i FLO/IKT. Kanskje burde ikke Forsvaret drive egne intendanturlagre heller.

Avdelingsbefal vs yrkesoffiserer

I 1975 fjernet man underoffiserskorpset. En stor gruppe spesialister ble nå offiserer uten offisersutdanning, også kalt BS-befal. 30 år senere ønsker man spesialistene tilbake. Riktignok fjernet Sjøforsvaret og Hæren det meste av sitt spesialistbefal, men man synes å ha glemt de tusen spesialistbefal som blant annet utfører vedlikeholdet for Luftforsvaret, og som har vært der i alle 30 år. Der er jo hyggelig å se at også andre gjenoppdager at ikke alle trenger treårig krigsskoleutdanning for å gjøre en jobb i Forsvaret. Begrepet underoffiser har en falsk klang i norske ører og man måtte derfor finne på et nytt navn til denne kategorien, som i dag kalles avdelingsbefal. Jeg synes betegnelsen er meningsløs i forhold til hva spesialistene faktisk er.

Et problem med to-delingen er at ikke alle delene av Forsvaret er like enkelt konstruert som en tropp i Hæren eller som en teknisk avdeling på en flystasjon. Det er ikke gitt at en kan prosentfordele avdelingsbefal og krigsskoleoffiserer.

Det er også en stor utfordring er at vi kun har ett gradssystem, noe avdelingsbefalet taper stort på. Med en svært langsom vertikal karriere og et system der lønn og grad henger sammen, skal det holde hardt å holde på godt utdannede spesialister til de er 35. Det ville vel ikke være urimelig at en 35 år gammel spesialist med unik kompetanse tjente det samme som en 35 år gammel turbo-oberstløytnant? Men, da må vi gi spesialisten en annen slags grad enn løytnant!

Og hva er så galt med yrkesoffiserer? Mange oppfatter yrkesoffiserene kun som generalister, som ikke kan noe annet fag enn generell ledelse. Krigsskoleutdannende offiserer er definitivt fagfolk de også. Det store problemet knyttet til yrkesoffiseren er at Forsvaret har klart å skape en forventning til dem om at de ikke må bli mer enn to år i en jobb dersom de skal ha en vertikal karriere. Problemet er derfor ikke at det er for mange yrkesoffiserer, men at de aldri blir gitt nok tid til å lære å gjøre jobben sin. Karrierejaget er for stort.

Utdanningsordningen

Utdanningsordningen vår har sett en utvikling de siste 4 årene. Nå skal alle yrkesoffiserer ha en bachelorgrad, og noen få heldige skal få en mastergrad. Som krigsskolesjef ser jeg at ungdommen er opptatt av formell staffasje, så høyskolegrader er viktig for rekrutteringen. Men hva skal man bruke mastergraden til? Hvor mange stillinger har denne typen utdanning som krav i stillingsbeskrivelsene? Mener man alvor, så bør kanskje mastergraden være et kriterium for å bli oberstløytnant?

En utfordring krigsskolene har, er å fortelle ungdom med interesse for jobb i Forsvaret at skal du bli yrkesoffiser, så må du sette deg tre år til på skolebenken. Det er allerede på høy tid å evaluere om overgangen fra en 2+2 krigsskole til en treårig gjennomgående har gitt en effekt, og i så fall hvilken?

En annen problemstilling er at i forhold til tidligere, med krigsskole 1 og 2, med stabsskole 1 og 2, så havnet offiserene jevnlig på skolebenken for faglig påfyll. Man fjernet så stabsskole 1 fordi innholdet ble dekket av krigsskole 2. Da man fjernet krigsskole 2, satt man igjen med ingenting. Dette synes nå å bli kompensert med at man skal gjennomføre sin stabsutdanning tidligere. Et argument som brukes er at man må få ut de med mastergrad yngre. Men, hvorfor det?

For noen ender det da opp med at dersom man velger å ta en NATO stilling i utlandet som kaptein eller major i begynnelsen av 30-årene, så kommer man hjem og er for gammel til stabskolen. Skal det ikke være mulig å gjøre vertikal karriere dersom man avhjelper Forsvaret med å fylle NATO stillingene ”for tidlig”??

Det viktigste må da være å gi høyere stabsutdanning når den faktisk trengs i karrieren. Kanskje masterutdanningen heller hører hjemme på krigsskolene??

Førstegangstjeneste vs vervede soldater

En diskusjon om personell kommer ikke utenom førstegangstjenesten. GIH og FSJ har uttalt at førstegangstjenesten er alt for kort til at slike soldater kan læres opp på moderne materiell og utnytte dette effektiv på en moderne slagmark. Dagens konflikter krever vervede, profesjonelle soldater. Er det slik at førstegangstjenesten kan avskrives som en romantisk overlevning av leidangen og den norske bondesoldaten? Vi er inne i en tid hvor kvinner gis pliktig sesjon og kvinnelig førstegangstjeneste synes å være på vei inn, mye for å øke kvinneandelen i Forsvaret. Førstegangstjenesten sees på som en av de viktigste rekrutteringsarenaene for videre utdanning og karriere i Forsvaret. Hvis det siste er korrekt, er det ikke da betydelig risikofylt å avfeie førstegangstjenesten som teknologisk utdatert?

Begrepet hjelpesoldat er blitt et fyord. Har noen regnet på kostnadene ved et bortfall av denne kategorien? Eller skal majorer og oberstløytnanter yte mer gratisinnsats?

Jeg savner også en forskning på kostnadene av å holde på profesjonelle soldater over tid. Jeg antar at de ikke er fornøyd med korporalstillegget?

Disponering av befal og offiserer

Dagens forvaltningssystem er enormt ressurskrevende, og synes mest å bidra til å flytte rundt på kritiske vakanser. Det kan da ikke være slik at den enkelte befals personlige ønsker skal sette grenser for Forsvarets virksomhet? Hva med et system der disponering ble sett opp mot karriereplanlegging. Tenk om alle visste hvilke stillinger eller funksjoner de skulle ha de neste 10 årene? Det ville skape forutsigbarhet både for den enkelte og for Forsvaret, og ville gi offiserene tid nok i hver jobb til å sette varige spor etter seg.

Befalsorganisasjonene skryter av å ha fått bort tidsbegrensningen på militære stillinger, i hvert fall på stillinger som ikke ansees som meritterende og typiske karrierestillinger. Hensikten har vært å skape trygghet for den enkelte. Det de har oppnådd er å sette propper i systemet, slik at det ikke lenger foregår en naturlig rotasjon. En rotasjon som må til for å tilføre nytt blod i alle stillinger og funksjoner rundt om i landet. Mangelen på rotasjon bidrar til innavl og hindrer tilførsel av kompetanse til alle avdelinger. Tryggheten for den enkelte vil etter kort tid gå over til frustrasjon over manglende muligheter.

Et prakteksempel i så måte er nye Forsvarsstaben, der det ryktes at man har fjernet tidsbegrensningen på alle militære stillinger under generalsnivået. I en tid hvor det meste av forsvarsgrener flyttes ut av Oslo, så skal alle som tilfeldigvis sitter i FST nå kunne sitte til evig tid. Hvor blir det av den sunne rotasjonen da? Det blir i hvert fall slutt på at operativ tjeneste ute i Kongeriket er meritterende for tjeneste i sentral stab. Hva i all verden er det dere holder på med??

Forsvarets lønnssystem

Vi kan ikke snakke om personell uten å ta med lønn. Vi har nå kommet i en situasjon der personellet sier nei til å dra til Afghanistan om våren, for da taper de lønn i forhold til å delta på de store vårøvelsene. Vi sender folk inn i krigshandlinger for mindre penger enn de får betalt for å sitte rundt i nasjonale teiger i et par uker om våren. Det sier litt om vår respekt for dem vi ender ut i kamp.

ATM ble innført kort tid etter at min karriere i Forsvaret startet, og både skulle være og ble en beskyttelse mot rovdrift på personellet. 30 år senere kutter vi øvelser fordi det er for dyrt å øve. Et eller annet sted på veien gikk det galt. ATM i dag fyller ikke lenger den rollen det ble laget for. Snillisme over lang tid har ødelagt systemet. Dagens ATM må bort!!

Reserveoffiserer

Siden vi har en paneldeltaker fra reserveoffisersforbundet benytter jeg sjansen til et poeng her også. Slik NROF fremstår i dag, er det kun en siste rest av mobiliseringsforsvaret. Skal reserveoffiserer ha en mening i dagens forsvar, må de kunne gå inn f eks som erstatninger for annet personell i intops. Da trengs både relevant kompetanse og trening. Jfr danskenes InterForce program, der det inngås ”disponeringsavtaler med sivile bedrifter for å få tilgang til kvalifiserte offiserer, og til bruk i intops.

Annet

Det er mange ulike temaer som kan tas opp og som kan knyttes til personellbehandling. Tiden strekker ikke til alt. Men, jeg kan ikke avslutte uten å kommentere vår nye teknologiske hverdag.

Vår teknologiske hverdag

Når jagerfly designes, brukes det dyktige ressurser med testpiloter og psykologer for å lage det optimale grensesnittet mellom fly og pilot, slik at piloten kan konsentrere seg om sine tre oppgaver; fly flyet, ha kontinuerlig situasjonsoversikt og treffe målene oppdraget omfatter. Når det gjelder grensesnittene til våre administrative verrktøy som ESS, SAP og eSAF synes imidlertid rådgiverne å ha kommet fra et meget varmt sted.

Den stadige strømmen av nye dataverktøy er beregnet på å brukes av eksperter. Problemet er at hele hensikten med nye verktøy er å spare lønnen til de ekspertene systemene er laget for. Tilbake sitter da vi amatørene. Jeg er helt sikker på at en oberstlønn neppe er det beste grunnlaget for å kontrollere reiseregninger, arbeidstidsregnskaper og fordele post elektronisk. Men, siden jeg kun utøver ledelse bruker jeg jo pr definisjon ingen tid på det, slik at det administrative arbeidet vi sjefer utfører er gratis. Innsparing kalles det. Men, det er altså ikke mulig å lede noen fra en PC. Ledelse skjer i direkte kontakt med menneskene, ikke via e-post. Det har man forstått i FD, siden de har behold ekspertene i støttefunksjonene. Hurra!

Siste kostnadsinnsparing er å legge ned Forsvarets Nødhjelpslinje, også kalt HelpDesk. Det er grunn til å minne forsamlingen om at da FisBasis ble innført for 7 år siden reklamerte prosjektet med at man kunne spare arbeidstid tilsvarende 1100 årsverk på mindre plunder og heft hos den enkelte bruker. Hvem har regnet på hvor mange årsverk mange nå trenger fordi man gjeninnfører plunder og heft?

Avslutning

Jeg har pekt på noen problemstillinger til panelet og til salen. Det er nå opp til dere å ta debatten videre.

Takk for meg