Foredrag: Kystvakten – oppgaver og utfordringer

Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 5. mars 2007

ved

Flaggkommandør Arild-Inge Skram
Sjef for Kystvakten

En 30-årsjubilant i utvikling.

Kystvakten – oppgaver og utfordringer

Innledning

I år markerer Kystvakten to viktige jubileer:

Kystvakten fyller 30 år 1. april og det er 10 år siden Stortinget vedtok Kystvaktloven – loven som gir grunnlaget for dagens moderne kystvakt. Men Kystvakten er alltid aktuell og Kystvakten er alltid til stede – på mange arenaer og ikke minst ute på havet – jubileum eller ikke. Som en illustrasjon på vår tilstedeværelse og aktualitet kan det nevnes at Kystvaktskvadron Sør har gjort en omfattende og viktig jobb i forbindelse med Server-forliset. En jobb som har pågått lenge etter at medienes oppmerksomhet avtok. Denne innsatsen er forankret i Kystvaktens rolle som en del av Kystverkets oljevernberedskap.

Kystvaktskvadron Nord sender på sin side nå i mars KV Svalbard på et forskningstokt i isen ved Spitsbergen med personer og utstyr fra flere forskningsprosjekter ombord.

Dette viser noe av bredden i det arbeidet Kystvakten gjør og det viser også bredden i kompetanse Kystvakten må besitte for å kunne løse oppgavene vi er satt til å løse.

En 30-årsjubilant i utvikling

Kystvakten er statens viktigste myndighetshåndhever på havet og utfører sitt virke i hele det norske jurisdiksjonsområde. Opp gjennom årene har det vært fokus på å samle statlige maritime oppgaver hos én sentral aktør. Kystvakten har i denne sammenheng utviklet seg fra det sjømilitære fiskerioppsynet til dagens moderne kystvakt. Denne utviklingen har gitt dagens struktur, organisering, hjemmelsgrunnlag og roller/oppgaver på havet og langs kysten.

To viktige milepæler, ikke bare for Kystvakten men for alle statlige interesser på havet og langs kysten, er etableringen av Kystvakten i 1977 og Kystvaktloven som ble vedtatt av Stortinget i 1997. Kystvaktloven gir Kystvakten det nødvendige hjemmelsgrunnlaget for å kunne opptre på vegne av en lang rekke statlige institusjoner ute på havet og langs kysten.

Operasjonsområde

Det norske jurisdiksjonsområde til havs er mer enn 6 ganger større enn det norske fastlandet. Men Kystvaktens operasjonsområde inkluderer også internasjonale havområder som f eks det såkalte Smutthavet og Smutthullet. Avstanden fra Harstad til sentrale fiskefelt i Barentshavet er eksempelvis lenger enn avstanden fra Oslo til Trondheim. I tid betyr dette ca ett døgn for et fartøy. For å dekke det store ansvarsområde og aktivitetene som foregår her må Kystvakten være tilstede flere steder samtidig – i 2006 hadde Kystvakten i gjennomsnitt 14-15 fartøy på patrulje til enhver tid.

Området representerer en rekke maritime utfordringer som treffer Kystvakten. Det er et av verdens rikeste områder både i form av levende og fornybare ressurser som fisk og ikke fornybare ressurser som olje og gass. Samtidig er det et utsatt og sårbart område. I henhold til havretten henger våre rettigheter som kyststat i dette svære området sammen med våre forpliktelser til å forvalte. Det vil si at Norge må evne å forvalte ressursene i området på en slik måte at aktørene anser regimet rettferdig, troverdig og tillitsvekkende. I dette område hvor interessentene i tillegg til Norge inkluderer bl a Russland, EU og USA betyr det i praksis at Norge må være i stand til å håndtere dette selv.

På en vanlig dag er det om lag 350 store fiskefartøyer og mer enn 700 handelsfartøyer i dette området. I tillegg finnes det omkring 100 synlige olje og gass installasjoner på den norske kontinentalsokkelen.

Olje- og gassproduksjonen representerer både ressurser som må beskyttes og et behov for miljøvernberedskap. Ikke minst gjelder dette transport av olje og gass langs vår kyst.

Transport til havs og langs kysten generelt krever også en kapasitet til kontroll, beredskap og reaksjonstid.

Havområdene vi opererer i kan være svært krevende. Dette stiller store krav til den enkeltes kompetanse og det stiller store krav til kvaliteten på vårt materiell.

Disse forholdene er i sum dimensjonerende for behovet for Kystvakten og Kystvaktens behov.

Kystvaktens oppgaver – kystvaktloven

Kystvaktloven gir en oversikt over Kystvaktens oppgaver. Spekteret er stort og spenner seg over områder relatert til suverenitetshevdelse, fiskerijurisdiksjon, toll, politi, miljø og søk og redning.

Fiskerijurisdiksjon er en viktig oppgave og er førende for de havgående fartøyenes patruljer.

Søk og redning er alltid første prioritet når det er aktuelt. Et kystvaktfartøy er som regel den første enhet som er på plass når noe skjer og vil normalt forestå lokal ledelse under aksjoner.

Dette gjelder også i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet hvor Kystvakten spiller en viktig rolle. Det nasjonale ansvaret for oljevernberedskapen ligger hos Kystverket som nå har utplassert oljevernutstyr på en rekke av Kystvaktens fartøy. Besetningene på fartøyene har tilsyn med utstyret, og det øves i bruk både lokalt, og i større oljevernøvelser i regi av Kystverket.

Kystvakten gir en viktig støtte til norsk forskning gjennom blant annet daglig rapportering av værobservasjoner til Meteorologisk institutt og fortløpende innsamling av data til havforskningen. Eksempelvis er det gjort en mengde lengdemålinger og det er tatt en rekke biologiske prøver fra fisk. Disse bruker forskere til å kartlegge vekst og leveforhold for fiskebestanden i våre havområder. Kystvaktens fartøy og mannskap er også jevnlig vertskap for ulike forskningsprosjekt.

Flere oppgaver er kanskje mindre kjent men ikke desto mindre en del av Kystvaktens patrulje aktivitet langs kysten, f eks oppgaver relatert til f eks fritids- og småbåt aktivitet og vern av kulturminner.

Aktivitet 2006

I 2006 tilbakela Kystvaktens fartøyer en distanse tilsvarende 29 ganger rundt ekvator. Til enhver tid var i gjennomsnitt 14-15 fartøyer på patrulje. Det ble gjennomført nesten 2200 fiskeriinspeksjoner som avdekket over 70 grove overtredelser i forhold til fiskeriregelverket. Det ble utført et betydelig antall oppdrag for andre statlige etater med blant annet en økning i både antall slep og søk og redningsoppdrag.

Samarbeid

Utfordringene på kysten og i våre havområder er sammensatte og komplekse og løsningene ligger ofte innenfor flere myndigheters ansvarsområder. Samvirke med disse etatene er regulert i samarbeidsavtaler. Kystvakten har nå slike avtaler med politiet, tollvesenet, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Statens kartverk og Havforskningsinstituttet.

Hjemmelsgrunnlag – Kystvaktloven

Myndighet etter kystvaktloven

Kystvaktloven gir hjemmelsgrunnlaget for Kystvaktens myndighet langs kysten og til havs. Ifølge Kystvaktloven har Kystvaktens såkalt ”begrenset” politi- og påtalemyndighet. I ”begrenset” ligger at myndigheten er saklig begrenset til å spesifikke rettsområder. Videre er myndigheten stedlig begrenset. Det betyr ikke at Kystvaktens politimyndighet er noe annerledes eller mindre enn hva den er for politiet når man opererer innenfor Kystvaktens rettsområde.

Det er Sjef Kystvakten som har det faglige ansvaret for at Kystvakten opererer i tråd med de retningslinjer som er gitt i Kystvaktloven.

Kystvaktloven gir Kystvaktens tjenestemenn tre forskjellige typer myndighet; militær myndighet, kontrollmyndighet og politimyndighet i tillegg til en påtalemessig rolle. Utøvelsen er underlagt et spesifikt regelverk som vi plikter å følge. Utøvelsen skjer også i et ansvarsforhold til den respektive overordnede etat. Når vi etterforsker straffbare forhold knyttet til disse lovene er Kystvakten derfor underlagt Påtalemyndigheten og må følge Straffeprosessloven.

Kontrollmyndighet

Kystvaktloven gir Kystvakten myndighet til å føre kontroll med at regelverket på visse forvaltningsområder blir overholdt i norske farvann.

Ved slik kontroll utøver Kystvakten forvaltningsmyndighet og er underlagt forvaltningsloven og respektiv særlovgivning på det aktuelle rettsområdet. Videre må det være samsvar mellom forvaltningsorganets forvaltningspraksis og den måten Kystvakten utøver dens myndighet. Retningslinjer for dette gis i ovennevnte samarbeidsavtaler.

Innenfor kontrollmyndigheten har Kystvakten forskjellige virkemidler for å gjennomføre håndhevelsen.

Arild-Inge Skram. Foto Forsvaret

Politimyndighet

Kystvaktloven gir Kystvakten politimyndighet i forhold til håndhevelsen av rettsområdene som er nevnt i Kystvaktloven.

Politimyndighet utgjør den samlede kompetanse til å gi påbud og foreta/gjennomføre inngrep overfor publikum, om nødvendig med makt, som er særegen for politiet. Generelt gjelder dette myndighetsutøvelse som har som siktemål å opprettholde lovlydighet, den offentlige orden og sikkerhet, herunder forhindre og håndheve lovovertredelser.

Kystvakten utøver sin politimyndighet på samme måte og etter de samme grunnleggende prinsipper som innenfor det ordinære politiet. Dette forutsetter at utøvelsen skjer etter politilovens bestemmelser, herunder supplerende instrukser og direktiver som for eksempel politiinstruks og våpeninstruks m.m.

I kraft av politimyndigheten utfører Kystvakten også påtalemessige oppgaver. Dette er aktuelt når man i anledning straffbare forhold foretar etterforskning. Da kan Kystvakten ransake, ta beslag, pågripe og oppbringe.

I likhet med det ordinære politiet ved etterforsking og anvendelse av tvangsmidler, plikter Kystvakten å forholde seg til gjeldende straffeprosessuelle regler som straffeprosessloven og påtaleinstruksen.

Prinsipper for myndighetsutøvelse

Under utøvelsen av myndighet skal Kystvaktens personell forholde seg til en del prinsipper som skal ligge i ryggmargen. Enhver myndighetsutøvelse må utføres med hjemmeil i lov etter det såkalte legalitetsprinsippet. Videre skal proporsjonalitetsprinsippet følges, noe som innebærer at det ikke skal brukes mer makt enn nødvendig for å løse oppdraget.

Struktur og ressurssituasjon

Kystvakten er integrert i Forsvaret som en del av Sjøforsvaret.

Sjef Kystvakten er faglig ansvarlig for kystvaktens virke, herunder koordinering av oppdrag og prioritering av oppgaver. Han er også ansvarlig for at myndigheten i henhold til Kystvaktloven utøves innenfor gitt ramme og på korrekt måte, samt at virksomheten styres innenfor gitte budsjettrammer. Sjef Kystvakten er foresatt for Sjef Kystvaktskvadron Nord og Sjef Kystvaktskvadron Sør. Skvadronssjefene med fartøyer inngår også i den operative kommandokjeden under henholdsvis FOHK og LDKN.

Kystvakten skal alltid være klar med det materiellet som til enhver tid er tilgjengelig. Dette har følger for driftsmønster, personelltilgang og øving. Kystvakten struktur er inntil 21 fartøyer som er rammen iht inneværende planperiode (for tiden 18 fartøyer), ca 800 personell og et driftsbudsjett på vel 800 mill kr.

Dagens struktur

Kompetent personell og riktig utstyr er avgjørende for at Kystvakten skal kunne gjøre en tilfredsstillende jobb. Fartøyene og helikoptrene må være egnet til å løse det store spekteret av oppgaver. Plattformene må også ha egenskaper tilpasset det krevende miljøet de skal operere i. Disse faktorene er sentrale også for å oppnå troverdighet, tillit og respekt hos aktørene til havs.

Kystvakten har siden etableringen for over 25 år siden benyttet en rekke fartøyer som ikke har vært bygget for kystvakttjeneste. Dette dreier seg om sivile fartøyer innleid til kystvakttjeneste. De har en kombinasjonsbesetning bestående av sivile og militære og med militær sjef. Disse fartøyene har gjort en god jobb innenfor sine begrensninger, men de har ikke vært dimensjonert for dagens og fremtidens utfordringer. En gradvis utskifting har derfor pågått de siste årene. Dette gjelder også i sin helhet indre kystvakt som ble etablert for 10 år siden.

Nordkapp-klassen helikopter bærende fartøy har fremstått som et utmerket verktøy for Kystvakten siden de ble satt i drift tidlig på 80-tallet. De har i løpet av de siste årene vært gjennom en omfattende oppdatering. Problemene med fartøyenes helikopter radar er nå i ferd med å bli løst gjennom anskaffelse av nytt utstyr. Når KV Nordkapp som siste fartøy er ferdig med den system tekniske oppdateringen (bro, operasjonsrom og HK radar) sommeren 2007 vil alle de fire helikopterbærende fartøyene – Nok-kl og KV Svalbard – være teknisk tilgjengelig for full drift med helikopter.

Helikopter

Kombinasjonen Nordkapp-klassen og helikopter har vist seg å være meget effektivt. De 6 Lynx helikoptrene som ble anskaffet sammen med Nordkapp-klassen har i årenes løp fått et anvendelsesområde som går langt utover det som opprinnelig var planlagt. Helikoptrene benyttes bla til overvåking, inspeksjoner, transport av gods og materiell, søk og redning. Imidlertid har Lynx sine klare begrensninger. Forsvaret har besluttet å anskaffe 14 nye NH 90 helikoptre, 8 til Kystvakten og 6 til fregattene. NH 90 vil representere en vesentlig økning av helikopterkapasiteten i Kystvakten og vi har store forventninger til de nye helikoptrene – dette vil bli bra!

De nye helikoptrene er forsinket iht opprinnelig plan. Første helikopter forventes i 2008/2009 med innfasing frem mot 2012 da vi forventer full drift av alle 8 NH 90. Imidlertid er Lynx i ferd med å gå ut på dato. En pågående levetidsforlengelse vil øke tilgjengelighet frem mot 2011, men selv med en levetidsforlengelse vil vi i lange perioder måtte seile de fire helikopterbærende fartøyene uten helikopter om bord inntil NH 90 er fullt innfaset.

Dette er etter mitt syn den største utfordringen for kystvakten i de nærmeste årene. Vi er derfor i ferd med å utrede alternative løsninger som f eks innleie av helikoptre.

Arild-Inge Skram. Foto: Forsvaret/Torgeir Haugaard

Modernisering av kystvakten

Ved fornyelse av strukturen og ved anskaffelse av materiell generelt satses det nå bevisst på kvalitet og egnethet med tanke på kystvaktoperasjoner. Det første av 5 nye Nornen-kl lKV fartøyer bygget for tjenesten er nå på plass i KVSØR. I løpet av 2007 vil de øvrige 4 fartøyene være på plass i nord og sør. Fartøyene er et resultat av evalueringen av IKV-konseptet der samarbeidende etater har bidratt med blant annet behov og krav til nye fartøyer. Disse nye fartøyene vil være en vesentlig ressurs i kystsonen innen hele spekteret av kystvaktens oppgaver – også slepeberedskap hvor de gamle fartøyene har hatt klare begrensninger. IKV konseptet kjennetegnes ved bl a behovet for sonekunnskap og behovet for et omfattende kontaktnett i den enkelte sone.

3 nye havgående fartøyer vil være på plass fra henholdsvis 2008/2009. 2 av fartøyene vil ha navnene KV Barentshav og KV Sortland. Disse fartøyene vil bli gassdrevet noe som vil innebære mindre utslipp av co2 og nox.

Miljø i fokus

Miljø- og ressursforvaltning går som en rød tråd gjennom Kystvaktens aktiviteter og Kystvaktens arbeid er et sentralt bidrag til en bærekraftig ressursforvaltning i våre havområder. Fellesnevneren for de aller fleste av våre oppdrag er at de bidrar til å trygge miljøet i sårbare områder som er under press fra mange hold. Ettersom ressursforvaltning og miljøberedskap er så sentralt i vårt daglige virke er det naturlig at Kystvakten også tilstreber å ha en god miljøprofil i egen struktur. I alle nye prosjekter som planlegges legger Kystvakten derfor stor vekt på å velge miljøvennlige alternativ. Målet er at Kystvakten skal tilfredsstille alle nasjonale og internasjonale miljøkrav samtidig som den operative kapasiteten ivaretas.

Investering/leie

Selv om antallet fartøyer er redusert i løpet av de siste årene har Kystvakten økte driftsutgifter. Budsjettøkningen som Kystvakten har fått tildelt har i hovedsak gått til oppgradering av strukturen uten det har blitt produserte nevneverdig mer kystvakt i form av patruljedøgn. Dette er knyttet til det faktum at de nye fartøyene er innleide fartøyer. Kapitalutgiftene, i form av leie, ved anskaffelse av de nye fartøyene påføres driftsbudsjettet og ikke investeringsbudsjettet. En konsekvens av dette er at økte driftsrammer ikke nødvendigvis medfører mer Kystvakt i form av økte antall patruljedøgn. Moderniseringen av flåten er imidlertid nødvendig for å løse de oppgavene Kystvakten er pålagt og møte de utfordringer som følger av oppgavene.

Utfordringer fiskeriforvaltning

Kystvaktens kontroll med fiskeriene til havs er et viktig bidrag til en forsvarlig forvaltning av de levende ressurser i havet. En sentral oppgave er å bidra til å få oversikt over hvor mye av fiskeressursene som faktisk tas ut av havet.

Kystvakten gjennomfører årlig i størrelsesorden 2500 inspeksjoner. En fiskeriinspeksjon er en relativ omfattende aktivitet og kan vare fra 2-3 timer til over ett døgn. Fiskeriene er blitt stadig mer krevende å håndheve. En utfordring er å få bukt med ikke registrert uttak i havet. Stikkord i denne sammenheng er ulovlig omlasting (et fiskefartøy leverer fangsten til et transportfartøy som frakter fisken videre til land) og såkalt IUU-fiske (Illegal, Unreported and Unregulated) som også foregår i internasjonale havområder. IUU-fiske er både økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Det ulovlige uttaket utgjør milliardverdier – langt mer enn kystvaktbudsjettet.

Fastsatte kvoter, og kontrollen med disse, skal sikre at det ikke tas ut mer ressurser av havet enn det fiskebestandene tåler. Det uregistrerte vanskeliggjør en bærekraftig ressursforvaltning.

Overtredelsene er blitt mer alvorlige og mer komplekse. Et eksempel fra 2006 er oppbringelsen av fiskefartøyet ”Joana” i Smutthullet. Fartøyet fisket ulovlig og det var uklarhet omkring nasjonalitet. Det var første gang Kystvakten oppbrakte et fartøy fra et internasjonalt havområde. Vi konstaterer at det i ettertid ikke har vært tilsvarende overtredelser. De store sakene som er avdekket er et resultat av solid utdanning, erfarent personell med lang fartstid og kontinuitet. Og vi registrerer at Kystvaktens personell blir i økende grad utfordret i forhold til hvordan tjenesten utføres.

IUU-fisket har en global dimensjon og det er viktig for Kystvakten og norske myndigheter å delta på de arenaer og i de fora der vi kan ha kontakt med kolleger og andre som jobber med de samme problemstillingene. En slik arena er det nordiske kystvaktsjefmøte og vi har nylig hentet ideer til et nytt virkemiddel fra en av våre nordiske kolleger. Islendingene har økt fokuset på fartøy som støtter og forsyner IUU-fartøy ute på havet. De kaller nå opp støttefartøyene og opplyser om at ved å levere til det aktuelle IUU-fartøyet bidrar de til internasjonal kriminalitet. Islendingen har gode erfaringer med å supplere sin aktivitet med denne løsningen og SJKV har nå utarbeidet en instruks for hvordan dette skal gjennomføres av den norske kystvakten.

Tilstedeværelse

Tilstedeværelse og kontroll

Når en tanker ligger drivende med maskinproblemer 10 nautiske mil av kysten tar det 5 timer før den ligger i fjære hvis den driver med 2 knops fart. Enkelte fiskerier er hurtige og representerer store verdier. Utkast av mindre verdifull fisk til fordel for verdifull fisk er gjort i en håndvending. Derfor må Kystvakten være til stede for å kunne løse oppgavene. Overvåking fra diverse sensorer vil være et nyttig supplement og bidra til en effektiv utnyttelse av enhetene. Men det kan på ingen måte erstatte tilstedeværelse av fartøyer ok helikoptre. Et overvåkingskamera i et bysenter kan registrere en hendelse men vil selvsagt ikke kunne handle og gripe inn. Til havs må man evne å handle og gripe inn for f eks å hindre ulykker. Dessuten er tilstedeværelse preventiv i seg selv – du kjører ikke over 90 i 80-sonen når UP ligger bak.

Ovennevnte forhold gjelder i hele operasjonsområde til Kystvakten. I disse tider da det av gode grunner er stor fokus på nordområdet må vi ikke glemme den sørlige delen av operasjonsområdet. I Nordsjøen har vi truede bestander som krever tett forvaltningsmessig oppfølging. Der er også den tetteste trafikktettheten som fordrer tilstedeværelse og beredskap. Server-ulykken er en påminnelse på dette.

Multirolle kystvakt

Tilstedeværelsen og kontrollen i Norges forvaltningsområde til havs fordrer, i tillegg til en god situasjonsforståelse hos både Kystvakten og blant Kystvaktens støttespillere, en struktur med de nødvendige kapasiteter og en kvalitet på alle elementene i strukturen – fra personell til fartøy.

Et kystvaktfartøy er en kosteffektiv ressurs for nasjonen ettersom det er i stand til å utføre en rekke oppgaver. Det kan også løse flere oppgaver samtidig når det er på patrulje i et omfang som er avhengig av type kystvaktfartøy. Samtlige fartøyer kan gjennomføre fiskeriinspeksjoner. De kan yte såkalt ekstern assistanse hvis et fartøy har brann om bord, trenger medisinsk assistanse eller har fått not i propellen. Eksempelvis har flere av Kystvaktens fartøy utplassert oljevernutstyr om bord. Besetningene kan bruke utstyret og kan lede oljevernaksjoner.

Fartøyene har slepekapasitet og har gjennom årene bidratt til å avverge mangt et havari. For øyeblikket inngår to av Kystvaktens fartøyer i den statlige slepebåtberedskapen som er opprettet på strekningen fra Vesterålen til Grense-Jakobselv samtidig som de er patruljerende kystvaktvakfartøyer.

Og flere oppdrag kan løses samtidig – det er flere eksempler på at fiskefartøy har fått teknisk assistanse samtidig som at det har fått anmerking for overtredelser av fiskeriregelverket.

Ved inspeksjon av et handelsfartøy vil et indre kystvakt fartøy under samme inspeksjon inspisere anløpsregelverket for Forsvaret, Schengen regelverket for politiet, tollbestemmelsene for tollvesenet, farledsbevis for Kystverket og skipspapirer for sjøfartsdirektoratet.

Dette viser noe av mangfoldet i Kystvaktens rolle på havet og langs kysten og hvordan flere av statens oppgaver løses av én aktør. Og det viser hvordan en moderne og riktig utstyrt og bemannet kystvakt kan ivareta et bredt spekter av nasjonale oppgaver.

Personell

Personellet er av helt avgjørende betydning for Kystvaktens evne til å løse oppdragene. Hovedutfordringene er på den ene siden knyttet til oppgavespekteret og på den ande siden knyttet til innfasing av ny struktur. Kystvaktens personell skal beherske eksempelvis kompliserte fiskerijuridiske problemstillinger og være i stand til å oppdage overtredelser som er vanskelige å avdekke. De skal også beherske ekstreme situasjoner til havs i forbindelse med søk, redning og assistanse. I alt dette er det en klar ledesnor at vi skal fremstå som profesjonelle. Dette innebærer blant annet at personellet må tjenestegjøre lenge om bord for å tilegne seg nødvendig erfaring. Dette gjenspeiles også i den etablerte kystvaktutdanningen og treningen hvor vi søker å ta høyde for stadig økende krav til kompetanse på ulike områder.

Det er altså en forutsetning med et solid kystvaktfaglig erfaringsnivå om bord og i stab. Tatt i betraktning bredden i Kystvaktens oppgavespekter snakker vi her om både dybde-og breddekompetanse. Dette er noe som personellforvaltningen må legge til grunn i sitt virke i forhold til uttelling i forbindelse med personelldisponering.

Fornyelsen av strukturen med oppdatering og ut- og innfasing av fartøyer har medført kompliserte personellkabaler med en viss usikkerhet for den enkelte. Dette skjer samtidig som jobben skal gjøres på havet. Takket være en enestående fleksibilitet og tålmodighet fra personellets side skal vi klare å løse oppgavene.

Den viktigste faktoren for å kunne håndtere utfordringene i Kystvakten fremover er at vi evner å beholde personellet. Dette er en utfordring som vi må være bevisst på. Kystvakten skal være en attraktiv arbeidsplass for den enkelte med et jobbinnhold, forutsigbarhet og en forvaltning av arbeidsgiveransvaret som gjør at den enkelte trives og som gjør at den enkelte vil fortsette med å bidra i den viktige oppgaven som Kystvakten har.

Avslutning

Det er samfunnsøkonomisk fornuftig og kosteffektivt med en Kystvakt som kan ivareta et bredt spekter av statlige interesser på havet. Vi har 30 år med erfaringer fra Kystvakten – det har vært 30 år med stor utvikling som klart og tydelig har vist at det er behov for en oppegående Kystvakt. Flere problemstillinger er av internasjonal karakter som betyr at vi bør være tilstede i ulike fora både nasjonalt og internasjonalt. Den omfattende bredden og den økte kompleksiteten i oppdragene utfordrer Kystvakten og gjør at vi må være meget bevisst på kompetanseutvikling og hvordan tjenesten utføres. Og vi må ha fokus på å beholde personellet.

Kystvaktens enheter må være til stede med egnet materiell for å kunne løse oppgavene. Men det er et faktum at et fartøy kan være kun ett sted om gangen – uavhengig av kvalitet. For å kunne håndtere utfordringene i vårt store operasjonsområde på en tilfredsstillende og troverdig måte må vi være til stede flere steder samtidig i et omfang som det er opp til våre politiske ledelse å bestemme.