Foredrag: «Kompetansereformen i Forsvaret»

Resymé av Foredrag i

Oslo Militære Samfund
Mandag21. oktober 2013

Ekspedisjonssjef Kjersti C. Klæboe

Forsvarsdepartementet

Sjef Avdeling for personell og fellestjenester, FD I

Foto: Stig Morten Karlsen, OMS

«Kompetansereformen i Forsvaret»

Kjersti Cristina Klæboe er Cand Polit fra Universitetet i Oslo med hovedfag i statsvitenskap. Hun har arbeidet i FDs avdeling for sikkerhetspolitikk fra 1990 til 2012. Fra 2000 til 2012 var hun leder for seksjon for internasjonal sikkerhetspolitikk. I april 2012 ble hun utnevnt som ekspedisjonssjef i FDs avdeling for personell og fellestjenester.

Sammendrag:

Meld. St. 14 (2012-2013), «Kompetanse for en ny tid», ble behandlet i Stortinget den 14. juni 2013. Den omtaler politikken og retningen for en større kompetansereform med det formål å utvikle forsvarssektoren til en moderne kompetanseorganisasjon som sikrer militære leveranser, og bidrar til at organisasjonen forblir en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass for kommende generasjoner. Kompetansereformen skal endre måten forsvarssektoren rekrutterer, utvikler og anvender kompetanse.

I sitt foredrag i Oslo Militære Samfund, mandag 21. oktober 2013, beskrev ekspedisjonssjef Kjersti C. Klæboe status for, og utfordringer med, operasjonaliseringen av kompetansemeldingen. I første del av foredraget gikk hun inn på behovet for kompetansereform, og hvorfor den er tredje fase i en større omstillingsprosess for forsvarssektoren. Med ny basestruktur på plass, og nye våpensystemer under innfasing, setter hun enkeltindividets kompetanse i sentrum.

I andre del definerte hun hva hun legger i begrepet «kompetanse for en ny tid». En moderne kompetanseorganisasjon bygger på de grunnleggende verdiene som Forsvaret verner om – menneskerettigheter, suverenitet, ytringsfrihet, demokrati og fred. Hun uttrykte at «det er noe bestandig med disse verdiene som gjør at vi må inneha kompetanse langt utover stridsteknikk». Hun presiserte blant annet at profesjonen fordrer kompetanse utover det å anvende militærmakt, det vil si fag knyttet til ledelse, folkerett, kultur, media, beredskap, juridiske fagområder og operativ logistikk.

Med dette bakteppet gikk hun inn på de elementene som nå står sentralt i implementeringen av reformen – utarbeidelsen av en sektorovergripende HR-strategi, utredningen av nye personellordninger, forbedringer av dagens lønns- og incentivordninger, og arbeidet med innføring av kjønnsnøytral verneplikt. Hun presenterte også en rekke andre områder, med fokus på behovet for helhetstenking i hva som er et langsiktig, strategisk satsningsområde som vil prege organisasjonen i årene som kommer. Hun er opptatt av å ta vare på den kvaliteten som vi har samtidig som vi tenker nytt for å tilpasse oss samfunnsutviklingen og den nye sikkerhetspolitiske realiteten.

Hun avsluttet med å presisere at det handler om å skape en positiv endringskultur. «Det er ikke nødvendigvis revolusjonerende enkeltinitiativ som skal prege arbeidet, men en systematisk og kontinuerlig utvikling av ledere og medarbeider hvor vi bevisst fokuserer på hva vi gjør bra, og hva vi kan gjøre bedre. Bevisstgjøring er første steg i det som krever en mental endring til hvordan vi arbeider – kollektiv atferdsendring tar tid».