Foto: OMS Kommandørkaptein Per Christian Gundersen gjestet OMS med et foredrag om ISIL og dets propaganda og mediastrategi. Se en presentasjon vist under foredraget (PDF) her: ISIS-presentasjon i OMS Bakgrunn: Kronikk i VG: For ISIL forgår ikke krigen om Syria og Irak kun på bakken med kuler og krutt. De ser også viktigheten av å […]
Nyhet
Foredrag: ISILs propaganda- og mediastrategi
Foto: OMS
Kommandørkaptein Per Christian Gundersen gjestet OMS med et foredrag om ISIL og dets propaganda og mediastrategi.
Se en presentasjon vist under foredraget (PDF) her:
ISIS-presentasjon i OMS
Bakgrunn: Kronikk i VG:
For ISIL forgår ikke krigen om Syria og Irak kun på bakken med kuler og krutt. De ser også viktigheten av å påvirke tankesett, holdninger og handlinger til ulike målgrupper i og utenfor egne områder, både tilhengere, nøytrale og motstandere. ISIL har gjennom det siste halvannet året vist at de mestrer og forstår viktigheten av media og propaganda og har utviklet en betydelig og profesjonell medieorganisasjon. Gjennom seks større og et utall mindre mediehus blir svært mye produsert for internett og sosiale medier. I tillegg har de blant annet daglige radiosendinger og utvikler pamfletter og magasiner. Her blir ISILs budskap forkynt med innlevelse og overbevisning. Mangfoldet er stort og dekker alt fra nyheter fra frontlinjen, religiøse tekster og tolkninger, humanitær bistand, det sivile dagliglivet i ISIL og demonisering av motstanderne. Studier har vist at ISIL totalt produserer opp mot 40 selvstendige medie- og propagandainnslag hver eneste dag. De fremstår generelt som svært aktive og profesjonelle, og retter bevisst ulike budskap mot bestemte målgrupper, gjerne på flere språk.
Selv om vestlig media primært har fokusert på de svært brutale henrettelsesvideoene og truslene mot vesten i disse, viser det seg at dette kun er en del av ISILs media- og propagandastrategi. De spiller på flere strenger. Sentralt i ISILs propaganda står undertrykking og indoktrinering av «egen» befolkningen. ISIL okkuperer et stort område med rundt åtte millioner mennesker. De må med begrensede ressurser opprettholde kontroll og herredømme i disse områdene. Da er det avgjørende å kvele enhver potensiell opposisjon tidlig. Offentlige henrettelser, avstraffelse og lemlestelser foregår jevnlig, og blir både dokumentert og offentliggjort. Brutaliteten er satt i system og all motstand og avvikende atferd blir møtt uten nåde. Blasfemi, homofili og utroskap straffes med døden, gjerne ved steining, halshogging eller nakkeskudd. Tyveri straffes med avkuttet hånd, røyking med avkutting av fingre og andre forseelser med offentlig pisking.
I tillegg forstår de viktigheten av å påvirke barn og ungdom i ønsket religiøs retning. Pensum på skolene er blant annet endret etter at ISIL tok makten, og siden barn lettere blir påvirket kan de brukes for å holde kontroll på det indre livet i familiene.
Samtidig retter ISIL seg mot tilhengere utenfor de okkuperte områdene ved å fremstille seg selv som harmoniske og rettferdige. ISIL spiller blant annet på den islamske staten som et utopia, hvor det er mulig å leve i tråd med Sharia-lover, og hvor man kan finne det enkle, men gode liv. Jordbruk og dyrehold blir idealisert og man spiller på en rettferdig fordeling av godene. Alle bidrar etter evne og får etter behov. ISIL spiller dessuten på offerrollen. Mye av propagandaen er rettet mot at man i lengre til har vært undertrykt og at man kun forsvarer seg rettmessig mot alle motstandere, spesielt mot en tydelig definert vestlig imperialisme. Volden som fremvises er dermed basert på gjengjeldelse og «øye for øye-logikk». Budskapet er enkelt: «Vesten mot sunni-muslimer.»
Nå er det ikke slik at ISILs propaganda nødvendigvis er radikaliserende eller rekrutterende isolert sett, men fungerer trolig mer som en katalysator for mennesker med tilsvarende tanker, ideer, holdninger og meninger. Man blir ført i “riktig retning”. ISIL forsøker med propagandaen å bevisstgjøre og ansvarliggjøre tilhengere, og vekke de som ennå ikke har funnet meningen med livet, eller ser en fremtid i samfunnene de lever i. ISIL fremviser en alternativ livsstil. Dette virker trolig forlokkende for mange. Så langt har over 20.000 fremmedkrigere reist til Syria og Irak for å slutte seg til kampen om å etablere en islamsk stat. De dyrker det islamske fellesskapet, gjerne omtalt som «Umma», og demoniserer alle andre som vantro og fiender av ISIL. Det blir «oss» mot «røkla», hvor «røkla» er legitime motstandere og kan angripes, uavhengig om man er sivil, militær, barn, kvinne, Yazidi, Shia-muslim, sunni-muslim, jøde, kurder eller nordmann. ISIL har skapt seg mange fiender, men de har også gjennom de tydelige budskapene, og omfanget og kvaliteten på propagandaen, fått mange tilhengere. Krigen mot ISIL må derfor ikke kun handle om kuler og krutt. Det må synliggjøres et bedre alternativ enn ISILs visjon om et dogmatisk islamistisk storsamfunn. I bunn og grunn må man gi mennesker, både i Syria, Irak og i vesten troen tilbake på en bedre fremtid uten ISIL, hvor man kan oppleve trygghet, få utdanning og finne seg arbeid. Unge mennesker i faresonen må få hjelp til å finne en mening der de er, og uten bomber og sprengstoff. Tross alt ønsker de fleste mennesker innerst inne et harmonisk liv med trygghet for seg og sine nærmeste. Så enkelt er det, men lett blir det ikke.
Per Christian Gundersen på Oslo Militære Samfund Foto: Ståle Grut / NRKbeta
NRKbeta intervjuet foredragsholder etter foredraget. .
Her kan du lese artikkelen det kom med i
Ikke noe nytt
– Bruk av media og propaganda er ikke noe nytt. Hisbollah har brukt det for å formidle sine angrep og forgjengeren til IS brukte det allerede i 2004 for å forsøke å påvirke amerikanske soldater og den veslige opinionen, fortalte kommandørkaptein Per Christian Gundersen til et fullsatt Oslo Militære Samfund i februar.
Han leder mediegruppen ved Forsvarets høgskole og har Syria som spesialfelt.