Foredrag: Heimevernet – en støttespiller og tilrettelegger

Diskusjonsaften i Oslo Militære Samfund

1. desember 2010.

Oblt Nils Arne Skaret, sjef HV-05

Foto: Stig Morten Karlsen, OMS

Presentasjonsfil:

2010-12-13-Skaret – presentasjon

Åpning

Jeg har tjenestegjort i Hæren siden 1980 og har vært distriktssjef i 3,5 år. Før jeg kom til HV var jeg sjef i PRT Meymaneh.

I mitt innlegg vil jeg prøve å etablere en kontrast til Bjergas innlegg, slik at vi har en basis for videre diskusjon. Jeg fokuserer på de ulikhetene som vi har mellom Hæren og HV.

Bildene viser noen av våre beste soldater som tar med seg sin sivile kompetanse og livserfaring inn i Heimevernet.

HV-soldatens sivile erfaring og kompetanse er ofte vesentlig for å kunne løse Heimevernets oppgaver på en god måte.

Heimevernet er en militær sikringsstyrke som legger forholdene tilrette for innsatsen fra – politiet (gjennom bistandsinstruksen), hær-, sjø-, luftavdelinger eller NATO-styrker.

Det er flere elementer som gjør det samme: INI, E-tj og FLO. Dermed ser vi at det er gunstig med spesialkompetanse innen visse fagområder.

FOH gir operative føringer og det er FOH som leder operasjonene. Generalinspektørene er kun styrkeprodusenter som utvikler og leverer styrkebidragene.

FOH har det territorielle ansvaret og jeg som distriktssjef samvirker med fylkesmenn og politimesterne.

Bjerga hevder at ”selvstendige byråkratier vokser fra hverandre”.

Samtidig hevdes det at ”Hæren og Heimevernet er blitt så like”

Jeg vil nå beskrive noen av ulikhetene.

På bildet ser dere for øvrig vår første Rheineklasse fartøy.

La meg starte med kapabilitetene.

Heimevernets evne og kapasitet er totalt forskjellig fra Hærens.

Heimevernet driver enkle defensive oppdrag knyttet til styrkebeskyttelse og objektsikring. Heimevernet skal sørge for at samfunnet fungerer. Hæren løser alle oppgaver innen warfighting. Inkluderer å slå fienden.

Materiellmessig er derfor Heimevernet oppsatt med enkle systemer med kort rekkevidde, mens Hæren har avanserte våpensystemer med lang rekkevidde.

Heimevernet har et styrkevolum som kan nyttes over tid og skape utholdenhet. Hæren har blitt svært liten og har derfor liten utholdenhet. (som luft og sjø)

Heimevernet har en desentralisert organisasjon med en lokal forankring. Heimevernet fokuserer på det territorielle forsvaret og innføring av Rheineklassen fartøyer viser at Heimevernet prioriterer kystsonen. Operasjoner i kystsonen krever som kjent kapasiteter på vannet.

Hæren har en sentralisert organisering der styrkeproduksjon til utenlandstjeneste har hovedfokus.

Det er fare for at større UTOPS-engasjement i framtiden vil kreve all fokus og at dette vil kunne gå utover det nasjonale forsvaret.

Heimevernet og Hæren har valgt forskjellige løsninger innen en del områder.

Heimevernet nytter HV-loven som hjemmel for å kalle inn mannskaper og på den måten har vi et meget billig system. Dagens volum gjør at vi skaper en forankring av Forsvaret i befolkningen.

Hæren bygger på verneplikten, men blir stadig mer spesialiser og profesjonalisert.

Hæren etablerer i 2012 en egen Hærreserve.

Hærreserven skal bestå av kadreavdelinger for styrkeoppbygging.

Man ser for seg å skrive kontrakter med Hær-offiserer.

Jeg mener at man bør tenke rasjonelt og benytte HV-løsningen som ligger der.

HV-loven hjemler 9 dagers trening for befal med mulighet for kurs på toppen av dette.

Her har trolig HV noe å bidra med til Hæren.

Avslutning:

Jeg har forsøkt å beskrive noen av forskjellene mellom HV og Hæren.

HV utvikler seg til å være komplementær til resten av Forsvaret og vår styrke er utholdenhet og lokalkunnskap.

HV-loven gir oss en meget kosteffektiv løsning for de oppdrag som HV har i dag.