Foredrag: Frode Sjursen, Forsvarsbygg ”Forsvarsbygg – fornuftig forvaltning eller kunstig markedstenkning?”

Foredrag i Oslo Militære Samfund

Mandag 15. april 2013

Administrerende direktør Frode Sjursen, Forsvarsbygg:

Foto: Stig Morten Karlsen, OMS

”Forsvarsbygg – fornuftig forvaltning eller kunstig markedstenkning?”

Innledning

Forsvaret eier ikke lenger sine egne eiendommer, bygg og anlegg (EBA), men leier dem av Forsvarsbygg (FB), som er forvaltningsmyndighet på vegne av eieren – staten ved Forsvarsdepartementet. Denne modellen har utvilsomt ført til en større kostnadsbevissthet i Forsvarets avdelinger når det gjelder bruk av EBA, men har samtidig skapt debatt rundt en rekke forhold. Fungerer markedstenkningen i et system der leverandøren i realiteten er monopolist i de fleste sammenhenger? Har den uheldige konsekvenser innad i Forsvaret ved at avdelingene tilpasser seg modellen på en måte som gagner avdelingen på kort sikt, men skader Forsvaret på lengre sikt? FBs administrerende direktør Frode Sjursen vil i dette foredraget belyse disse og andre viktige spørsmål knyttet til EBA-forvaltningen i Forsvaret.

Takk for at jeg fikk komme. Det er første gang Forsvarsbygg er på talestolen i denne salen. Det er en ære å få være her og vi har sett frem til denne dagen. Oslo Militære Samfund har tegnet opp en spennende bakgrunn for dette foredraget og jeg skal gjennom mitt foredrag forsøke å svare på de spørsmålene som er stilt.

Jeg er altså Frode Sjursen og er administrerende direktør i Forsvarsbygg, og har vært det siden oktober 2004. Forsvarsbygg har eksistert siden 2002 og ble opprettet som følge av et enstemmig stortingsvedtak. Jeg skal komme tilbake til bakgrunnen for vår tilblivelse, men vil starte med et historisk tilbakeblikk.

I invitasjonen til dagens møte står det at, sitat, «tidligere eid av Forsvaret…». Jeg tror vi først som sist skal ha følgende fakta for oss. Det er staten v/Forsvarsdepartementet som har eid og eier forsvarssektorenes eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Og det er vår eier, Forsvarsdepartementet, og Stortinget som til en hver tid bestemmer hva slags organisering sektoren skal ha, også innen eiendom. Slik har det vært så langt vi kan skue bakover i tid. Forsvarsbygg markerte i fjor vårt 10-årsjubileum, men fortifikasjonsetaten som et verktøy for staten å håndtere forsvarssektorens eiendommer på har eksistert i over 300 år.

Helt siden 1688 har det eksistert en etat som i ulik omfang har forvaltet statens forsvarseiendom. Vi kan slå fast at det ikke er noe tvil om behovet for en fortifikasjonsetat. Diskusjonen om hva etaten skulle inneholde og hvordan den skulle være organisert, har vært gjenstand for diskusjon siden.

Skal etaten ha militær eller sivil status?
Hva var etatens oppgaver? Herunder; hvor skulle ansvaret for vedlikehold ligge? Hos Forsvaret, departementet eller fortifikasjonsetaten?
Stadig tilpasning og modernisering etter nye krav og økonomiske rammer

Jeg hopper derfor raskt til 1990-tallet hvor Forsvarssektoren bar preg av nedbygging og omstilling med fokus på reduksjoner av Forsvarets struktur, endringer i organisasjons- og styringsformer samt innsparinger på drift- og vedlikehold. Man måtte likevel på slutten av dette århundret konstatere at Forsvaret sto overfor to grunnleggende ubalanser.

Mellom ressursbehov og ressurstilførsel
Mellom forsvarets innretning og de oppgaver Forsvaret var forutsatt å løse

Dette ble bakgrunnen for en omleggings- og moderniseringsprosess som ble påbegynt i 2001 og som fortsatt pågår. I den nye strategien la man vekt på å endre Forsvarets grunnleggende innretning og « skape en mer bærekraftig balanse mellom oppgaver, ambisjonsnivå og ressurstilgang», som det heter i St. prp. 48 2007-2008. Man endret forsvaret fra å være et invasjonsforsvar til et moderne innsatsforsvar av meget høy kvalitet.

Vi «lander» inn i vår egen tid når nå vi tar en tur innom 2001-2008 som sto i omleggingens og moderniseringens tegn, nemlig gjennom Stortingets vedtak av St. prp. 48 Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Vår nåværende langtidsplan Et forsvar for vår tid hviler på grunnlag av prinsipper og vedtak foretatt i denne planen.

Forsvarsbygg

Som jeg nevnte ble dagens Forsvarsbygg vedtatt etablert 13. juni 2001 av Stortinget og opprettet 01.01.2002. Etter omfattende utredninger fattet Stortinget vedtak om etablering av en forvaltningsbedrift direkte underlagt Forsvarsdepartementet og som skulle samle samtlige oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning. Forsvarsbygg ble omgjort til etat i 2003.

Bakgrunnen for etableringen av Forsvarsbygg var at den eksisterende modellen ikke fungerte godt nok som et fundament for effektivisering og rasjonalisering av forsvarssektorens EBA. I perioden 1985-1999 ble det totalt brukt over 30 milliarder kroner til investeringer i eiendommer, bygg og anlegg, men i følge utredningen EBA 2000 fra 1999, hadde ikke dette gitt tilstrekkelig gode resultater i retning av kontinuerlig reduksjon, konsentrasjon og effektivisering av EBA-ressursene. Det fremkommer av utredningen at tidligere ordning ikke var innrettet for å synliggjøre de faktiske kostnader, og ga derfor små muligheter til målbar effektivisering og rasjonalisering. Det sikret heller ikke samsvar mellom oppgaver og ressurser på en slik måte at kapitalslit og verdiforringelse kunne forhindres. Modellen bidro ikke til effektivisering av arealbruk som er den viktigste faktoren knyttet til reduksjon av EBA-kostnader, og spesielt fordi det ikke forelå noen virkningsfulle incentiver på brukersiden for å redusere arealbruk eller spare på driftskostnader. Tvert i mot fungerte incentivene slik at opprettholdt mest mulig kvadratmeter. Årsaken var at man fikk tildelt penger pr m2 man hadde. Dette betydde at jo mer m2 du hadde jo mer bevilgninger fikk du i den store driftssekken. Det er vel godt kjent at man valgte å bruke penger på andre ting enn vedlikehold av de bygg man der og da ikke hadde behov for.

Og til slutt ble det pekt på at det hersker uklarhet om ansvarsdelingen mellom Forsvarets Bygningstjenester (FBT) og Forsvarets Militære organisasjon (FMO). I dag er denne uklarheten langt mindre, men det gjenstår fortsatt å gå opp noen linjer med Forsvaret om hvem som har ansvar for hva. Det skal jeg komme litt tilbake til.

Med andre ord, en investeringsvirksomhet av den størrelsesorden man hadde hatt i Forsvaret på 30 milliarder skulle normalt ført til en EBA-portefølje som stadig ble bedre med hensyn til behovsdekning, eller arealeffektivisering om du vil, samt funksjonalitet og driftsøkonomi. Dette lykkes ikke den tidligere modellen med. Basert på anbefalingene i rapporten EBA 2000 besluttet derfor Stortinget i 2001 å omlegge Forsvarets eiendomsforvaltning, og samle disse oppgavene i Forsvarsbygg.

Stortingets utenriks- og forsvarskomite formulerte det slik under sin behandling av opprettelsen av Forsvarsbygg:

«Forsvarets forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg (EBA) har hittil vært delt mellom Forsvarets bygningstjeneste (FBT) og Forsvarets militære organisasjon (FMO). Den totale ressursbruk knyttet til eiendommer har vært vanskelig å måle i forhold til produksjonen, og manglende synliggjøring har vanskeliggjort reell effektivisering og rasjonalisering. Det er derfor behov for å synliggjøre totaløkonomien knyttet til Forsvarets eiendomsmasse, for slik å sikre en riktigere prioritering av den totale ressursanvendelsen, samt å gi brukerne incitamenter for å rasjonalisere bruken av ressurser.»

Og videre: «En helhetlig og effektiv forvaltning av Forsvarets EBA og dekning av Forsvarets samlede behov for EBA-tjenester er målet ved etablering av organisasjonsstrukturen for forvaltningsbedriften»

Et viktig rasjonale bak opprettelsen av Forsvarsbygg er å bidra til forsvarsevnen og bistå slik at Forsvarets operative evne styrkes- Men hvordan fungerer dette egentlig? La oss se nærmere på modellen som danner Forsvarssektorens fundament

Husleiemodellen

Forvaltningsmodellen, eller Husleiemodellen som vi kjenner den som, er det sentrale virkemidlet for at Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg forvaltes så effektivt som mulig. Forsvaret bruker og betaler leie for EBA som er nødvendig for sine aktiviteter. Leien dekker de faktiske kostnadene knyttet til drift av eiendommene, i tillegg til forvaltning og lovbestemt utvikling. Men de nøkkeltallene vi operer med gir underdekning til vedlikehold av eiendomsmassen. Det er viktig å vite. Det overordnede målet er å redusere Forsvarets kostnader og bidra til en riktig eiendomsmasse sett i forhold til Forsvarets faktiske behov, og slik at Forsvaret kan konsentrere seg om sin primære oppgave, optimalisere sin operative evne.

Husleiemodellen fungerer slik:

Husleie til dekning av kostnader:

Forsvarsbygg leier ut bygninger og eiendom til Forsvaret på vegne av Forsvarsdepartementet, som er eier. Husleien dekker de faktiske kostnadene knyttet til forvaltning, drift, lovbestemt utvikling og vedlikehold. Husleien er lik for samme type bygg uansett hvor i landet den ligger. Dette er fordi det blir enklere for Forsvaret å få oversikt over kostnadene ved nåværende og framtidige leieforhold. Leieprisen er vesentlig lavere enn på det sivile markedet.

Viktig å vite: Forsvaret betaler kun leie for den EBA som det er behov for, samt vernede bygg. Det er Forsvaret selv som bestemmer hva de ønsker å leie. Husleiemodellen stimulerer Forsvaret til å si opp bygg de ikke har behov for. På denne måten frigjør Forsvaret midler til sin primære virksomhet, i motsetning til tidligere og som jeg var inne på i sted.

Total husleie inkludert kapitalelementet:

Den totale husleien omfatter kostnadsdekkende husleie pluss et kapitalelement, som er det årlige avskrivningsbeløpet for eiendommen. Bygg avskrives i samsvar med livssykluskostnadsprinsippet (LCC)over 60 år eller 30 år avhengig om det er nybygg eller rehabilitering av eksisterende bygg.

Sparing til fremtidige investeringer:

Innføringen av kapitalelementet ble besluttet av Stortinget i forbindelse med innføring av husleiemodellen i 2002. Stortinget besluttet at kapitalelementet skulle utvides til å gjelde alle eiendommer, bygg og anlegg fra 2009, inkludert det som tidligere er finansiert av NATO. Kapitalelementet brukes i sin helhet til å finansiere fornyelse av eksisterende bygninger og investering i ny EBA som Forsvaret har behov for.

Inntekter fra salg av forsvarseiendommer:

All eiendom som Forsvaret melder inn at de ikke trenger blir utrangert. Forsvarsbygg selger eller river på vegne av Forsvarsdepartementet, alle bygninger og anlegg som Forsvaret har utrangert. Inntektene av salget går til prioriterte investeringer i Forsvaret, inklusive EBA.

Viktig å vite:

Det er solgt eiendommer for 2,8 milliarder kroner. Dette har bidratt til å finansiere Forsvarets omstilling og modernisering av eiendom, bygg og anlegg. I tillegg har husleiemodellen spart Forsvaret for over 800 millioner kroner i årlige driftskostnader. Dette kommer Forsvaret til gode.

Investeringsressurser til nybygg og modernisering:

Husleie, kapitalelement, salg av utrangerte forsvarseiendommer og investeringstilskudd over statsbudsjettet utgjør til sammen den totale årlige investeringsrammen for forsvarseiendommer. Det er Forsvarsdepartementet som prioriterer nye investeringer og fornyelser på bakgrunn av behov som Forsvaret (nye kapasiteter) og Forsvarsbygg (fornyelse) melder inn. Målet med investeringene og fornyelsene er gode arenaer der menige, befal og sivilt ansatte kan øve, arbeide og lære mest mulig.

Viktig å vite:

Det er Forsvarsdepartementet, i samarbeid Forsvaret og Forsvarsbygg som prioriterer hvilke investeringer som skal gjøres i nybygg og rehabilitering.

Investeringstilskudd til forsvarseiendom over statsbudsjettet:

Forsvarsdepartementet får hvert år overført investeringstilskudd over statsbudsjettet for å dekke opp det totale behovet for EBA-investeringer i sektoren.

Viktig å vite:

Investeringstilskuddet utgjorde ca 20 prosent av Forsvarsdepartementets investeringsramme for forsvarseiendommer i 2011.

Forsvarsbygg i dag

Vi har i dag en eiendomsportefølje på ca 4,3 millioner kvadratmeter bygningsmasse fordelt på ca 13 000 bygg og anlegg og ca 350 kommuner. Vi leier ut over 3,6 millioner kvadratmeter bygningsmasse. Vi omsetter for ca 6,2 milliarder kroner i året og har ca 1.400 årsverk.

Forsvarsbygg har oppnådd gode resultater på en rekke områder gjennom de 10 årene vi har eksistert. Vi har gjennomført arealreduksjoner på nær 2,6 millioner kvadratmeter. Effektivisering av Forsvarsbyggs tjenester, reduksjon av bygningsmasse og effektivisering av sektorens samlede energiforbruk har samlet gitt over 800 millioner kroner i årlige driftsbesparelser i Forsvaret. Dette er mer enn det koster å drifte hele Fregattvåpenet i 2013. Avhending, eller salg av eiendom det ikke lenger er bruk for, har gitt nettoinntekter til forsvarssektoren i størrelsesorden 2,8 milliarder kroner.

Forsvarsbygg har også levert en rekke nye bygg og anlegg til Forsvaret som skaper viktige forutsetninger for utvikling av operativ evne. Det viser den storstilte omstillingen av Hæren mot kompaktbasekonseptet som fortsatt pågår for fullt i Indre Troms. For Sjøforsvaret er mange av de store grepene gjennomført og nå står Luftforsvaret foran samme prosess. Jeg skal komme litt tilbake til eksempler på dette senere.

Man kan få inntrykket av at noen i Forsvaret mener at Husleiemodellen er Forsvarsbyggs modell. Og det er kanskje noen som til og med mener at Forsvarsbygg har funnet på dette selv for å tjene mest mulig penger. Det er nok så langt unna sannheten som man kan komme. Jeg vil på det sterkeste understreke at dette er forsvarssektorens modell, det er vår modell. Det Forsvarsdepartementets modell. Det er Forsvarsbyggs modell. Og ikke minst er det Forsvarets modell. Vi har alle et ansvar for at modellen fungerer så optimalt som mulig. Vi har alle et ansvar for at vi gjør vår del av jobben på en slik måte at modellen fungerer etter intensjonen: FB skal drive så effektiv som mulig slik at Forsvaret settes best mulig i stand til å gjennomføre sitt oppdrag, nemlig å forsvare vårt fedreland; for alt vi har og alt vi er.

Det er sikkert flere som mener at man må tilbake til en ordning der man har følelsen av at Forsvaret selv eier sine eiendommer. Vi må huske på at eiendommene, byggene og anleggene alltid har vært eid av den norske stat og Forsvarsdepartementet. Slik vil det også være i fremtiden. Jeg skal ikke legge meg opp i politiske diskusjoner. Det skal politikerne selv få gjøre. Men slik jeg forstår den politiske situasjonen er det ikke et politisk ønske om å gi håndteringen av Forsvarets EBA tilbake til Forsvaret.

En bekreftelse på dette fikk vi gjennom Stortingets behandling av komiteleder Ine Marie Eriksen Søreides interpellasjon tidligere denne måneden. Her slo hun fast:

«Det er ingen tvil om at opprettelsen av Forsvarsbygg er prinsipielt riktig, det å synliggjøre de reelle kostnadene og plassere dem der de oppstår, tilpasse omfanget av EBA – eiendom, bygg og anlegg – og infrastruktur til Forsvarets behov og avhende det som ikke trengs. Det er ingen tvil om at modellen på et overordnet nivå har vært positiv.» Utenriks- og forsvarskomiteens leder Ine Marie Eriksen Søreide (H).

Forsvarsministeren uttalte seg slik: «Forvaltningsmodellen for eiendommer, bygg og anlegg (EBA) fungerer godt… Stortingets opprettelse av Forsvarsbygg og innføringen av en fremtidsrettet og moderne forvaltningsmodell for EBA i 2001 har vært en sentral forutsetning for den vellykkede omstillingen av Forsvaret. Det er også en avgjørende forutsetning for Forsvarets videre modernisering.» Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen (A).

Forvaltningsmodellen har vist hva det faktisk koster å bruke eiendom, bygg og anlegg. Dette gir større kostnadsbevissthet hos Forsvaret og den enkelte bruker. Så er det noen som spør seg: hvorfor er dette viktig? Det gikk så greit før.
Det er flere grunner til at opprettelsen av Forsvarsbygg er viktig og nødvendig. For det første bidrar dette til en sunn bevissthet om bruk av fellesskapets midler. Den har gitt sterke incentiver til å redusere utgifter til EBA. Den har vært sentral i Forsvarets omstilling. Den har bidratt til klarere skiller mellom våre ulike roller. Ja vel, men er det nok, tenker du?

Vel, vi får støtte oss til uttalelser fra både forsvarssjefen og de to foregående statsrådene. Samtlige mener opprettelsen av Forsvarsbygg har vært helt nødvendig:

«Opprettelsen av Forsvarsbygg har vært – og er – en sentral forutsetning for den vellykkede omstillingen av Forsvaret.»

Er det da bare fryd og gammen?

Jeg har snakket mye om hva som er bra med vår modell, forsvarssektorens forvaltningsmodell. Men det er selvsagt rom for forbedringer og vi i Forsvarsbygg er opptatt av å stadig bli bedre.

Som mange vet er Husleiemodellen under revidering. Vår og Forsvarets eier, har slått fast at Husleiemodellen skal bestå. Samtidig slår de fast, og Forsvarsbygg er helt enig i dette, at deler av vår modell må revideres. Rapporten, Vurdering av Forvaltningsmodellen for eiendom, bygg og anlegg er lagt ut på høring i våre respektive organisasjoner, samt i TMO, hos soldatene våre. Det er derfor viktig å bruke denne muligheten godt. Vi forventer at Forsvaret gjør det samme, og slik at vi gjør modellen enda bedre.

Samtidig er det ingen tvil om at det er et behov for bedre samarbeid og samordning med soldatorganisasjonene (TMO). De har behov for å bedre forstå hvordan feks man melder inn mangler til Forsvarsbygg og vi trenger mer kunnskap om deres behov i hverdagen. Forsvarsdepartementet har gitt Forsvarsstaben, og med støtte fra Forsvarsbygg, i oppdrag å forbedre samordningen mellom oss. Forsvarsbygg deltar i en samarbeidsgruppe som skal utvikle nye, fornuftige rutiner tilpasset de innmeldte avvikenes kompleksitet og alvorlighetsgrad, samt en omforent forståelse av minimumsstandard for mannskapsforlegninger. Soldatenes tillitsmannsordning (TMO) er også representert i samarbeidsgruppen.

Fra Forsvarsbyggs side jobber vi nå langs to sentrale spor. Vi utvikler ny kommunikasjonsstrategi og kommunikasjonsplan for å bedre våre kunderelasjoner mot Forsvaret. Samtidig ser vi på organisering og endring av prosesser ute mot avdelingene i Forsvaret. Vi erkjenner at vi ikke kommuniserer godt nok ut mot BRA-nivået og nedover. Og vi ser at husleiemodellen ikke er godt nok kjent i utover Forsvaret. Vi erkjenner at vi kan bli bedre på service og leveranser. Det vil vi gjøre noe med gjennom arbeidet som nå er i gang.

Eksempler på bistand til omstilling av Forsvaret:

Omorganisering av Hæren:

Rena

Elverum

Indre Troms (Setermoen, Bardufoss, Skjold)

Omstilling av Sjøforsvaret:

Haakonsvern

Ramsund

Sortland

Omstilling av Luftforsvaret:

Kampflybase

Stortinget behandlet 14. juni 2012 den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 73 S (2011-2012) Et forsvar for vår tid. Som en del av stortingsbehandlingen ble det blant annet fattet vedtak om lokalisering av nye kampfly og etablering av hovedbase for F-35 på Ørland hovedflystasjon med en fremskutt operasjonsbase på Evenes.

Forsvarsbygg er i gang med planleggingen, og vil legge til rette for at Forsvaret kan ta i mot nye kampfly og gjennomføre effektiv utdanning og trening ved basene. Og vi har en ekstremt tight tidsplan for gjennomføring av planen slik at man er klare for å ta i mot første F-35 i 2017. I tillegg skal GIL og NAOC på plass i Bodø-området.

Når dette er ferdig utbygget innen 2020 begynner den langsiktige forvaltningen av EBA-strukturen. Fokuset vil hovedsakelig holdes på vedlikehold og fornyelse slik at vi er i stand til å opprettholde bruksverdien i det lange perspektivet.

Nye utfordringer:

Sikkerhet og beredskap

Forsvarsbygg har gjennom sine tjenester til Forsvaret og samarbeid med andre statlige aktører i inn- og utland opparbeidet seg betydelig kompetanse innen beskyttelse og sikring av EBA mot spionasje, sabotasje, kriminalitet og terror. Regjeringen besluttet høsten 2012 å etablere et nasjonalt kompetansesenter i Forsvarsbygg for beskyttelse og sikring av statlig EBA. Et slikt senter sikrer statlig samspill og felles utnyttelse av ressursene, uten at etablerte ansvars- og myndighetsforhold blir endret. Vår kompetanse blir også benyttet av andre, og siste eksemplet er vår deltakelse i Statoils interne granskningsgruppe etter terrorangrepet i In Amenas i Algerie.

Arenakonseptet – smart, sikkert og grønt

Arenakonseptet vårt er et viktig ledd i å bistå med å løse Forsvarets fremtidige utfordringer. Målet er å utvikle leire der befal og menige kan øve, arbeide og bo mest mulig effektivt. Man skal kun forholde seg til en kontakt i Forsvarsbygg. Vi har pilotert arenakonseptet på Østlandet, og i Vest og Nord. Tilbakemeldingene fra vår kunde er svært positiv, og vi skal i år rulle ut dette konseptet på 25 nye arenaer.

Omstilling hos våre nærmeste naboer

Sverige

Danmark

Finland

Tilbake til utfordringen fra OMS

I invitasjonen fra OMS til dagens møte er det stilt følgende spørsmål: Fungerer markedstenkningen i et system der leverandøren i realiteten er monopolist i de fleste sammenhenger? Har den uheldige konsekvenser innad i Forsvaret ved at avdelingene tilpasser seg modellen på en måte som gagner avdelingen på kort sikt, men skader Forsvaret på lengre sikt?

Til det første først; fungerer markedstenkning når modellen har en leverandør og er så og si monopolist? Forsvarsbygg er en monopolist i sine leveranser til Forsvaret (unntak: vertskapstjenester). Men her er det viktig å skille mellom snørr og barter. I våre hovedleveranser til Forsvaret har vi monopol. Men vi benytter oss av et marked for å skaffe oss produkter som gir mest mulig økonomiske besparelser for og de mest effektive leveransene til Forsvaret. Vi er en monopolist som benytter oss av markedsmulighetene. Det gjør Forsvarsbygg for at Forsvaret kan konsentrere seg om sin viktigste oppgave.

Og, til de som lurer, Forsvarsbygg bruker ordet kunde om Forsvaret for å skape motivasjon til yte bedre service og tjenester til Forsvaret hos våre egne ansatte. I ordets rette forstand er Forsvaret en bruker av Forsvarsbyggs tjenester.

Til den andre utfordringen, hvorvidt det gir uheldige konsekvenser i Forsvaret slik at avdelingene tilpasser seg modellen på en slik måte at det skader Forsvaret på lang sikt. Jeg tror vi her snakker om utsagn og eksempler vi blant annet har lest om i media. Dette handler om eksempler som:

Vi må la utstyr stå ute fordi vi ikke har råd til å betale husleien.

Vi låner ikke ut eiendom gratis. Det er det ingen som gjør i dagens samfunn. Alle eiendommer i bruk skal være med i husleien og kostnadsfordelingen. Forsvaret skal ut fra egne planer vurdere hva slags eiendommer, bygg og anlegg de har behov for for å gjennomføre sitt oppdrag. På bakgrunn av Langtidsplaner, perspektivplaner, forsvarssjefens langsiktige behov for EBA utvikler vi Helhetlige gjennomføringsplaner (HGP) som spesifiserer hvilken EBA som må leveres for å møte Forsvarets behov. Altså; Forsvaret definerer behov, Forsvarsbygg leverer i henhold til avtale. Alt av behov skal være med i de innmeldte behov til Forsvarsbygg, ellers kan ikke Forsvarsbygg levere. Det er deretter viktig at Forsvarsbygg rullerer sine HGP for hver leir slik at vi møter den langsiktige utviklingen. Det som kanskje er frustrerende, kanskje til og med irriterende, er at dette tvinger Forsvaret til å tenke langsiktig og ta valg. Men det er dette, mine damer og herrer, er resultatet av å prioritere og velge bort for å kunne omstille seg. Dersom et bygg står tomt er det fordi leieavtalen er sagt opp av Forsvaret, og årsaken er at man ikke lenger har behov for bygget.

Vedlikeholdet er fatalt dårlig. Hvorfor leier dere ut eiendom som er i dårlig stand og ikke holder mål?

Vi trenger mer penger til vedlikehold. La meg slå det fast aller først. Forsvarsbygg store utfordring er at vi har et stort vedlikeholdsetterslep, og som med dagens rammer vil ta 60 år å ta igjen. Men når det er sagt; vi ønsker ikke å leie ut eiendom, bygg og anlegg som ikke holder mål. Vi har heller ikke midler til å heve standarden i andre bygg og boliger enn de vi årlig er enige med Forsvaret om å prioritere. Vi håper at revisjon av Husleiemodellen vil gi mer ressurser til vedlikehold.

Boligene dere leier ut er i dårlig stand og blir ikke pusset opp

Både vi og Forsvaret er lite fornøyde med situasjonen og er et av temaene Forsvarsbygg kommer til å vie mye oppmerksomhet i den pågående høringsrunden som nå er i gang. Det er alt for mange gamle, store og uhensiktsmessige boliger. En måte å løse dette på er at Forsvarsbygg for ansvaret for alt knyttet til boligene, inkludert utleien av boligene. Vi tror også at det er fornuftig å koble salg av gamle og uhensiktsmessige boliger til anskaffelse av nye og tidsriktige boliger. Også på dette område må vi arbeide for en bedre samhandling mellom oss og Forsvaret.

Med bakgrunn i gjennomgangen av de nevnte eksempler vil jeg hevde det motsatte av invitasjonsteksten. Dette er den mest gunstige modellen for Forsvaret på lang sikt. Det forutsetter dog at begge parter bruker modellen slik den er tiltenkt.

Avslutning:

Jeg tror vel at det også i denne sal er flere som ønsker seg en annen ordning enn dagens modell, men jeg er ganske sikker på at vi ikke kommer tilbake til tidligere tider. Jeg har sagt til våre kritikere at man skal være forsiktig meg hva man ønsker seg. Man kan risikere å få en endring, men overhode ikke slik man ønsker. Husk at endring av Forsvarsbygg ikke vil føre oss tilbake til en situasjon slik den var. Snarere tvert om. Det kan virke på meg som om politikere heller ønsker mer markedsorientering dersom man får et politisk skifte i Norge. Det varslet blant annet interpellasjonen om.

For å avslutte vil jeg igjen understreke at Husleiemodellen er vår modell. Vi er alle i samme båt. Sammen med Forsvaret og vår felles eier, Forsvarsdepartementet, skal Forsvarsbygg arbeide med og tilpasse seg brukernes behov og benytte markedets muligheter for å ta i bruk de mest effektive og lønnsomme løsningene. I de elleve årene vi har eksistert har vi samarbeidet for å gjøre Forsvaret mer kostnadsbevisste i EBA-valg, og for å utvikle kostnadsbevisste og verdibevarende løsninger. Vårt felles mål er å bidra til å stadig bedre Forsvarets operative evne. Vi er ikke i mål og Forsvarsbygg må stadig bedre sine leveranser. Vi kan imidlertid ikke gjøre dette alene.

Fra mitt ståsted er det tre hovedgrunner til at Forsvarsbygg er blitt opprettet:

Synliggjøring av kostnader og dermed (forhåpentlig) bedre beslutninger innen EBA-området
Bedre og riktigere lederfokus. En militær leder kan fokusere på det han/hun skal oppnå, og ikke på støttefunksjoner
Profesjonalisering av begge parter

Så, la oss unngå å blåse ut av kurs, men sammen navigere og seile inn i fremtiden mot en bedre Husleiemodell og mer effektive EBA-løsninger.

Takk for oppmerksomheten.