Foredrag: Freder forsvarshistorie i grunnlovsjubileet

Illustrasjonsfoto: Teknisk Ukeblad

Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 10. februar 2014

Riksantikvar Jørn Holme
Freder forsvarshistorie i grunnlovsjubileet

Forsvarets utvikling er uløselig knyttet til samfunnsutviklingen og statsmakten i Norge. Forsvaret har vært en drivkraft i teknologiutvikling helt fram til i dag. I løpet av grunnlovsjubileet vil vi frede flere kulturminner fra vår forsvarshistorie i 1814, og forsvarsanlegg fra 1600-tallet og frem til den kalde krigen.

Forsvarsbygninger og -anlegg er en viktig kilde til kunnskap om vår felles historie. Grunnlovsjubileet er en ypperlig anledning til å rette oppmerksomheten mot hendelser og steder som har vært med på å sikre og forme vår nasjon.

Vår tidligste forsvarshistorie
Våre eldste bevarte forsvarsverk er bygdeborgene fra omkring 500 år f.Kr. til slutten av 500-tallet. De ligger som regel høyt og er synlige i landskapet som en jordvoll eller mur. Fra 1100-tallet kom borger med høye murer og tårn som skulle forsvare kongemakten. Fra denne tiden har vi bevart fundamenter fra Sverresborg i Trondheim og Tunsberghus på Slottsfjellet i Tønsberg. Blant våre middelalderborger er også Bergenhus og Akershus festning.

Etter hvert førte overgangen til ildvåpen til endrete behov. Forsvarsverkene ble utbygd og forsterket, og tilpasset kanoner. På Bergenhus kan vi ennå se restene av 1500talls-festningen der middelalderborgen ble totalt endret med siktlinjer og skyteskår for de første kanonene.

Akershus festning Akershus slott og festning er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en borg med sete for hertug Håkon, den senere Håkon V, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. I første halvdel av 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning som med årene ble større og større.

Den over 700 år gamle borgen har aldri falt i kamp mot en fremmed hær. Til tross for at Akershus slott og festning har vært et så viktig militært anlegg og hovedkvarter i flere hundre år, er det bare delene oppført under middelalderen som er fredet. I desember planlegges et større antall bygninger og områder rundt selve slottet fredet, som avslutningen av grunnlovsjubileet.

Skansene langs Glomma
Landforsvaret mot hovedfienden Sverige ble fra 1600-tallet systematisk bygget opp med festninger og skanser. Glomma utgjorde en naturlig skanse mot Sverige, og var svært sentral i forsvarslinjen. Skanser i jord, tømmer og stein ble satt opp for å beskytte festninger og viktige transport-årer. I dag kan det være vanskelig å se hvor stor betydning de gamle festningsanleggene må ha hatt. Terningen skanse fra 1673 er en av de største skansene i Elverums-området og den best bevarte. Riksantikvaren ønsker å frede Terningen 2. august i år. Strategisk sett var Terningen den siste skanse dersom svenske styrker skulle lykkes med å trenge gjennom forsvarslinjene lenger sør i Glommavassdraget eller forsøke et innfall gjennom skogene fra nordøst.

Fredriksten festning i Halden
Den første norske hæren ble etablert i forbindelse med trettiårskrigen 1618-1648. Trettiårskrigens etterspill i Norden ble ikke endelig avsluttet før freden i København i 1660, da Skåne, Halland, Blekinge, Båhuslen, Särna, Jemtland og Herjedalen ble avstått til Sverige. Grensen mellom våre to land gikk ikke lenger i Göta elv, men i Iddefjorden, og den en gang så viktige borgen Båhus var nå blitt svensk.

Grenseområdene fra Elverum til Halden ble strategisk viktige områder, som lå utsatt til for svenske angrep. Derfor ble byggingen av festningsanlegget Fredriksten i Halden påbegynt i 1661. Fredriksten kneiser storslått på åssidenover byen og det er lett å overse at dette er baksiden, fronten er vendt mot slettene mot svenskegrensen.

Krigen 1814
Under Kielfreden 14. januar 1814 måtte Danmark avstå Norge til Sverige. Etter Grunnloven ble vedtatt og Christian Frederik ble valgt som konge, gikk det ikke lang tid før Sverige angrep Norge. Den 26. juli angripes Hvaler og deretter Fredrikstad og så store deler av dagens Østfold. Svenske styrker rykker også inn fra øst mot Kongsvinger.

De svenske styrkene under ledelse av kronprins Carl Johan var overlegne i antall. De var godt utstyrt og mange hadde krigserfaring fra Europa. Den norske motstanden var nok større enn ventet, og nordmennene vant flere trefninger og slag.

Vollgravene og jordvollene ved Glomma i Askim, som var en del av forsvarsanlegget Langnes skanse, er i dag lite synlige og delvis overgrodd. De vitner om det siste større slag mellom skandinaviske land 9. august 1814. Nordmennene vant, men dagen før hadde Christian Frederik bestemt seg for å ta imot Carl Johans tilbud om forhandlinger.

Svenskene greide ikke å innta Fredriksten festning i 1814, men etter to ukers bombardement ble festningen overlevert de svenske troppene. Den militære motstanden fra Fredriksten skal særlig ha imponert Carl Johan og ført til at vilkårene i unionsavtalen ble mildere enn hva han først hadde tenkt. Fredriksten festning er ett av 14 utvalgte nasjonale festningsverk som skal bevares, og er planlagt fredet 16. august i år, på dagen 200 år etter at den norske kommandant Ohme marsjerte ut av festningen med soldatene sine.

Oscarsborg festning Etter 1814 bygget Norge seg opp som sjøfartsnasjon. Oscarsborg festning i Drøbaksundet er et stort og viktig anlegg. Det har vært festning på stedet i over 350 år. I 1640–43 ble det bygd blokkhus her og i 1814 oppført skanser på Søndre Kaholmen, Husviktangen og Nestangen. Den danske prins og nyvalgte norske konge, Christian Frederik, inspiserte anlegget i juni 1814.

Selve Oscarsborg festning ble anlagt 1845-53 for å forsvare innseilingen til hovedstaden. Festningen fikk navn etter et besøk av kong Oscar I på Kaholmene 23. august 1855. Oscarsborg er mest kjent for senkningen av den tyske krysseren «Blücher». Et nytt torpedobatteri, ferdig i 1901, ga «Blücher» nådestøtet 9. april 1940, slik at kongefamilien og regjering unnslapp og Stortinget fikk gitt sin Elverums-fullmakt. Oscarsborg festning er planlagt fredet 9. april i år.

Frigjøring av Øst-Finnmark i 1944
Krigsminner fra andre verdenskrig forteller om et annet trusselbilde og andre prøvelser. Øst-Finnmark ble frigjort allerede i oktober 1944 av de sovjetiske styrkene. Den 25. oktober 1944 ble «Rørbua» den første norske administrativbygningen som var fri i Norge. Om lag 50 meter fra Rørbua ligger «1944-tunnelen» hvor det på det meste oppholdt seg om lag 3500 personer under kampene i Sør-Varanger i 1944. Folk fant seg til rette med provisoriske tregulv, husdyr, vinterklær og det de trengte for et opphold de ikke ante lengden av. 10 barn ble født i tunnelen i løpet av tiden folk oppholdt seg der. Utenfor, bare få kilometer unna, kjempet den tyske okkupasjonsmakta mot en stadig raskere fremrykkende sovjethær. Klokka 02:15 stod fire soldater fra Den Røde Armé i tunnelåpningen: – Dere er frie, heis det norske flagg! var den korte beskjeden.

Rørbua skal være ferdig restaurert 25. oktober 2014, på dagen 70 år etter frigivelsen. Fredning av bygningen og de gjenværende deler av 1944-tunnelen er også planlagt den dagen.

Kald krig

Det går ikke mange år etter annen verdenskrig før en ny «front» etableres, nå mot øst. Perioden frem til 1989 som går under navnet «kald krig» representerer også viktig forsvarshistorie. Flere kulturminner fra den kalde krigen vil bli fredet i 2014. De vitner om våpenkappløpet og trusselen om en kjernefysisk krig vi opplevde i en ikke veldig fjern, men likevel svært annerledes fortid.

Videre lesning:

Landsverneplan for Forsvaret
Nasjonale festningsverk på Forsvarsbyggs nettsider
Stortingets grunnlovskalender