Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 12. april 2010 Ved Generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold Sjef Forsvarets operative hovedkvarter Forsvarets operative hovedkvarter – konsentrasjon og fornyelse Korrigeres mot framføring Ærede forsamling, Takk for sist. Innledning Det er utrolig spennende å være sjef FOH. Før påske var jeg i Afghanistan og i Tsjad, […]
Nyhet
Foredrag: Forsvarets operative hovedkvarter – konsentrasjon og fornyelse
Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 12. april 2010
Ved
Generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold
Sjef Forsvarets operative hovedkvarter
Forsvarets operative hovedkvarter –
konsentrasjon og fornyelse
Korrigeres mot framføring
Ærede forsamling,
Takk for sist.
Innledning
Det er utrolig spennende å være sjef FOH. Før påske var jeg i Afghanistan og i Tsjad, og nå er jeg nettopp kommet tilbake fra nytt besøk i Afghanistan. Våre tropper gjør en fantastisk jobb begge steder, og de utgjør en forskjell.
Det norske forsvaret er i endring, så også hovedkvarterstrukturen. Det er et privilegium for meg å få presentere for denne forsamling hvordan vi i snart trekvart år har arbeidet med å etablere og utvikle et nytt operasjonelt tyngdepunkt i forsvaret. Jeg vil konsentrere meg om den etableringen vi har gjort innefor rammen av Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH) samt det vi først og fremst produserer – operasjoner. Men, som dere sikkert allerede skjønner, når man er det store vegkrysset mellom strategiske beslutninger og utøvende operasjoner så kommer man automatisk i berøring med store deler av forsvaret.
Forsvarets operative hovedkvarter
FOH ble besluttet opprettet gjennom behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 48 (2007-2008)Vedtaket ble fattet på forsommeren 2008 og 1. august 2009 var FOH en realitet, og fullt operativt.
Det operative hovedkvartersnivået i Norge har vært i forandring i årevis. For de som måtte være særlig interesserte har Institutt for forsvarsstudier gitt ut en hel bok om dette temaet. Jeg har ikke til hensikt å verken fordype meg eller fortape meg i historien. FOH er et nyetablert hovedkvarter. Som sådan har det kort historie og forhåpentligvis en lysende og lang framtid, og derfor er jeg heller ikke i tvil om i hvilken retning jeg skal vende blikket. Fremover, men med respekt for det vi har bak oss. Vi har gjennom mange år opparbeidet oss en formidabel, nasjonal kompetanse på felles, operasjonelt nivå.
—–
Når vi nå har etablert ett operativt hovedkvarter i Norge så må det sees i sammenheng med endringer i hele forsvaret. De omfattende forandringene som har funnet sted antar jeg er vel kjent for denne forsamling. Mitt poeng er at det må være samsvar mellom størrelsen på det samlede forsvaret, den evne og vilje man har til å gjennomføre operasjoner ute og hjemme og kapasiteten til å styre og lede sistnevnte. Enkelt formulert må vi ha et hovedkvarter som står i forhold til faktisk aktivitet, å holde seg med overkapasitet er ikke effektiv ressursbruk.
Forsvarssjefen sa fra denne talerstol tidligere i år:
”Forsvaret befinner seg i et vekslingsfelt der omstilling er i ferd med å gå over i
fornyelse”
FOH er et ekte produkt av omstillingen, vi er på full fart ut av vekslingsfeltet og aksler nå fornyerens rolle.
Oppgaver
Kort fortalt er FOHs oppgave å lede Forsvarets operative styrker, fremme utvikling og kontinuerlig forbedring av operative kapabiliteter. Dette gjelder ikke minst eget hovedkvarter. Sjef FOH er også styrkeprodusent.
Sentrale stikkord som rammer inne hovedkvarterets virksomhet er:
- Overordnet kommando og kontroll over fredsoperativ virksomhet,
- Samarbeid med andre statlige myndigheter,
- Nasjonal krisehåndtering og kollektivt forsvar, sammen med NATO
Og sist, men ikke minst
- Sjef FOH er Forsvarssjefens fremste rådgiver innen operative spørsmål, inkludert bruk av militære styrker. Operativ fagmyndighet fikk jeg i januar.
Jeg skal straks gi dere noen konkrete eksempler på hva dette betyr i praksis, mens først noen ord om selve hovedkvarteret.
Etablering og utvikling
Kommando ble satt på Reitan utenfor Bodø den 1. august 2009. I vårt første driftsår har vi vært fysisk delt mellom Reitan og Jåttå, men pr. august i år vil alt personell være samlet på ett sted. 70 personer er fremdeles igjen. Vi er organisert på tradisjonelt vis med avdelinger inndelt i J-struktur. Dette er et bevisst valgt for hurtig å forsterke operasjonell kapasitet. Norges pågående operasjoner tar ikke pause fordi det etableres et nytt hovedkvarter. Derfor var det viktig å starte ut med kjent oppgavefordeling, slik at vi allerede fra første dag kunne styre og understøtte kjernevirksomheten. Tilgjengelig tid tillot ikke andre løsninger, dessuten var valget av kjent struktur det som best ivaretok personellet i selve overgangsfasen. Men, la det være sagt, dagens struktur er på ingen måte hugget i stein. Den tjente sin misjon der og da, det står ingen steder skrevet at det er slik vi skal være organisert i fremtiden.
—–
Parallelt med samling av alt personell bygger vi om fjellanlegget som skal huse
hovedkvarteret. Det vil vi holde på med fram til 2012 da alt personell vil være samlet i fjellanlegget. Dette er et omfattende prosjekt fordi vi både skal drive operasjoner, ivareta sikkerhetskrav og ha en funksjonell byggeplass på en og samme tid. Vi får det til, men det skal ikke underslås at dette skaper ekstrabelastninger både for stabsoffiserer og bygningsarbeidere. Det er særlig to forhold knyttet til ombyggingen jeg vil nevne i denne sammenheng. Det ene er at FOH er et fellesoperativt hovedkvarter. Det betyr langt mer enn at forsvarsgrenene skal husere under samme tak. De skal virke sammen mot felles
mål. De skal integreres både i planlegging og gjennomføring av øvelser og operasjoner.
Hvordan vi fysisk utformer hovedkvarteret har konsekvenser for hvordan vi kan arbeide sammen. Vi bygger den fellesoperative hensikten inn i vårt nye operasjonsrom og øvrige fasiliteter. Det er med andre ord alt annet enn tilfeldig hvor skilleveggene står.
Det nye felles operasjonsrommet vil stå klart i november i år. Dette blir teknologisk moderne og fleksibelt. Viktig her er at vi har mulighet til å tilpasse oss og ta i bruk nye konsepter for ledelse, kontroll, planlegging, informasjonsbehandling osv uten å måtte gjøre omfattende forandringer. På disse områdene kommer det til å skje en omfattende, internasjonal utvikling og FOH vil fremstå som kompetent bruker av nye løsninger.
Operasjonsrommet
blir arbeidsplass for hele 80 personer, og her er også de grenvise skillevegger fraværende.
Det andre jeg vil fremheve ved ombygging og modernisering er at FOH er et av Norges militære utstillingsvinduer. Vi er landets eneste fellesoperative hovedkvarter og Norge er den eneste av de arktiske stater som har et slikt hovedkvarter i nordområdene. Dette er i seg selv nok til å tiltrekke seg utenlandske gjester, noe vi har merket fra første dag. Det betyr at de som kommer på besøk ikke bare vil høre om våre operasjonskonsepter, de forventer også å se et moderne hovedkvarter. Utlendinger som kommer til FOH forventer
å få se Barentshavet og øvrige operasjonsområder på storskjerm og det skal vi vise dem på en korrekt og tidsriktig måte. Dette har også betydning for de ansattes identifikasjon med egen arbeidsplass. Det er noe allment over at vi blir stolte av å vise frem det som er skikkelig og vi blir tilsvarende brydd over å måtte vise frem noe som ikke er fult så bra.
FOH blir et hovedkvarter som de ansatte vil være stolte over å vise frem til besøkende. Veien dit går ikke gjennom påkostede løsninger og ekstravaganser. Nøkternhet og skikkelighet, fleksibilitet og funksjonalitet er begreper vi styrer etter.
FOH er en kompetansehub og det er vi som forvalter den militære situasjonsforståelse.
Operasjoner
Planlegging og gjennomføring av operasjoner er vår fremste leveranse. Alt annet vi foretar oss, det være seg kompetanseheving, øvelser, utenlandsk trening osv, har til syvende og sist samme siktemål: nasjonale og internasjonale operasjoner.
Pågående operasjoner er viktig, men for FOH er det like viktig å være rigget for de operasjoner som ennå ikke er besluttet. Det er disse som kommer til å prege vår hverdag de neste par år. Dette gjelder i alle stadier, fra den dypeste fred til høyintensitets konflikter og stabiliseringsoperasjoner.
Pågående operasjoner har lært oss betydningen av å ha en bred og sammensatt tilnærming (comprehensive approach) til oppgaven. Det gjelder både i Afghanistan, i Tsjad og i Barentshavet. Med dette mener jeg betydningen av å ikke kun fokusere på den nevre, militære oppgaven, men også arbeide med politiske, økonomiske og sosiale dimensjoner. Bred tilnærming til en militær operasjon er spesielt kunnskapskrevende og krever som oftest tett samarbeid med sivile etater. Dette erfarer vi nå til fulle i Afghanistand, men man behøver ikke å dra til eksotiske himmelstrøk for å få eksempler på hva slik tilnærming betyr i praksis. Prinsipielt er det samme tilnærming som ligger til grunn for vårt hjemlige samarbeid med mange etater. Våre bidrag til Kystverket, Politiet, redningstjenesten, Fylkesmennene, Sysselmannen på Svalbard, Statens strålevern, helsevesenet osv. setter de ulike etatene i stand til å løse sine respektive oppgaver, og det er i samsvar med FOHs fredstidsoperasjon.
At det er en hel del praktiske forskjeller er imidlertid åpenbart. Kunnskapsoperasjon er en dekkende betegnelse for mye av den virksomheten vi bedriver. For FOH er det ikke tilstrekkelig å monitorere operasjonsområdende og kunne produsere oppdaterte situasjonsbilder. Vi må også ha den nødvendige kunnskapen til å fortolke og forstå det som observeres og om nødvendig handle i forkant av hendelser. For å kunne utøve denne fortolkerkompetansen må vi ha inngående kjennskap til aktører og interesser i operasjonsområdene. Dette gjelder både i hjemlige farvann og under fjerne himmelstrøk. Vi må ha situasjonsforståelse for å kunne være forutseende og handle proaktivt.
Utenlandsoperasjoner
Vi har i dag 10 pågående utenlandsoperasjoner, med mellom 700 og 800 kvinner og menn utenlands. Jeg antar at ”etterspørselen” etter norske militære bidrag til utlandet vil øke. Det er mange områder som preges av ustabilitet, svake styresett og mangel på grunnleggende ressurser som mat og vann.
Analyser av klimautvikling peker på at land som i utgangspunktet er vanskeligstilt også er de som blir hardest rammet. Vi bør således ikke la oss overraske av flere regionale konflikter med høy kompleksitet. Med det mener jeg at konfliktene er sammensatt av enn rekke forhold, for eksempel hungersnød kombinert med flyktninger etnisitet, grensestrid, religion og væpnet kamp. Når alt dette løper sammen, gjerne godt hjulpet av internasjonal våpenhandel ser vi både en kompleks operasjon og et særdeles vanskelig operasjonsmiljø. Det er grunn til å anta at FN, NATO, EU osv vil etterspørre mer enn vi kan levere. Faktum er at i 2009 deltok Norge i internasjonale operasjoner ledet av EU, FN
og NATO på en og samme tid.
Hva som i fremtiden blir til oppdrag er det imidlertid Regjeringen som bestemmer. Mitt inntrykk er at Norge også i årene fremover vil engasjere seg i det internasjonale samfunn med militære kapasiteter der det er hensiktsmessig og nødvendig. Mitt inntrykk er også at man foretrekker avgrensede operasjoner som virkelig monner, hvor stafettpinnen sendes videre til neste bidragsland. Eksempel på slike operasjoner er Atalanta utenfor Somalia og Minurcat II i Tsjad, som hadde mellom 6 og 12 måneders varighet.
En helt annen type operasjon er Afghanistan, som nå har vart siden 2001. I den ni år lange perioden har vi vært tilstede i flere ulike områder og med mange forskjellige styrkebidrag. Partnering og mentoring er stikkord for gjeldende, omforente doktrine i Afghanistan. Kort fortalt betyr det å hjelpe Afghanerne til å ta hånd om sikkerheten i eget land, for på den måten å overflødiggjøre nærværet av internasjonale styrker. For oss er ikke dette banebrytende nytt. Partnering betyr i realiteten ikke annet enn samarbeid på like fot, en tilnærming som vi fra norsk side har fulgt i flere år.
Operasjon Norge
Utenlandsoperasjoner krever stor oppmerksomhet og de får også stor oppmerksomhet i det offentlige rom. Slik er det og dette krever ingen nærmere forklaring. Det vi imidlertid aldri må glemme er at forsvarets viktigste operasjon foregår i et område preget av ro, stabilitet og fred. Jeg sikter her til Operasjon Norge, som er navnet på vår løpende fredstidsoperasjon her hjemme. Forsvarets grunnleggende oppgave er å sikre nasjonens grenser, dens integritet og beslutningsfrihet. For FOH omfatter dette hele landet, inklusive øyer, havområder og luftrom. Vi styrer kongevakten i sør og grensevakten i nord, i tillegg til en rekke andre ressurser.
Av strategiske grunner har vi et særlig fokus på Nordområdene. Norge har en rekke strategiske interesser i nord, og Arktis tiltrekker stadig mer internasjonal oppmerksomhet. Forsvarets oppgave er å være synlig tilstede for å markere suverenitet og suverene rettigheter. Vi skal til enhver tid kunne besvare spørsmålet ”hva skjer i nord” og på den måten levere oppdatert beslutningsgrunnlag til politiske myndigheter. Operasjon Norge innebærer tett kontakt med en rekke andre myndighetsorganer, som vi jevnlig understøtter i deres respektive oppgaver. Det være seg forurensing, ressurskontroll, søk og redning osv. Ferske eksempler er vår bistand til Kystverket i forbindelse med havariet av Full City i Oslofjorden og bistand til politiet under nobelpristildelingen i 2009.
Forholdet til Russland er en del av vår operasjon. Det er et konstaterbart faktum at på andre siden av vår felles grense finner man store land-, sjø og luftmilitære baser. Området brukes også til utprøving av nye våpensystemer, noe halve Norge kunne iaktta ved selvsyn tidligere i år. Dette er en del av virkeligheten i nord, som vi holder oss orientert om, men som vi på ingen måte mister nattesøvnen av. Vi har et godt forhold til russiske militære sjefer og har etablert faste møter på ulike nivåer. Eksempelvis kan nevnes at mitt årlige møte med sjefen for Nordflåen planlegges i disse dager. Jeg har et klart inntrykk av at vårt forhold til russerne er langt mer velutviklet, innholdsrikt og avdramatisert enn hva som erfares i andre NATO land. For ca en måned siden gjennomførte vi en stor internasjonal øvelse i nord, Cold Response. I år var nestkommanderende i Nordflåten observatører, og deltok også på oppsummeringen. Dette ser jeg som nok et eksempel på tillitskapende arbeid.
– – –
Jeg startet dette foredraget med å snakke om FOH som organisasjon, før jeg tok dere med inn i operasjonenes sfære. La meg nå avslutningsvis vende tilbake til FOH og trekke noen linjer fremover i tid. En av hovedkvarterets styrker ligger i at det er nyetablert. Det betyr at så godt som ingenting er sementert. Struktur, organisering, forhold til andre forsvarsetater, sivile organer, doktriner, konsepter osv. osv er alt sammen ferskt og derfor er terskelen til endring lav. Sammenlignet med en gammel, veletablerte etat har vi få tradisjonsbundne stengsler som må overskrides for å få til fornyelse. Det høres kanskje paradoksalt ut at jeg bringer på bane temaet fornyelse i et organ som ennå har et stykke igjen til ett års dagen. Men, det er nå mulighetsrommet er størst, ikke om fem år. Det å være landets eneste fellesoperative hovedkvarter medfører et stort ansvar i det å lede an i utviklingsarbeidet for en effektiv utnyttelse av Forsvarets operative ressurser. FOH skal videreutvikles som en effektiv organisasjon som er i stand til å lede operasjoner gjennom utnyttelse av de mulighetene som ligger i konseptet for et Nettverkbasert Forsvar. I altfor lang tid har NbF vært diskutert og lite gjennomført i praksis. Jeg vil derfor utvikle et nytt ledelses- og kommando og kontroll konsept som vil være klart til høsten. Jeg ønsker å utvikle et konsept som skal danne et grunnlag for hvordan vi mer effektivt kan løse oppgavene med tilgjengelige kapabiliteter.
Morgendagens teknologi, selv om det er en del svakheter i dag, muliggjør en organisering av styrkene i et felleoperativt konsept på taktisk nivå gjennom utnyttelse av den tilgjengelige informasjonen som nettverkene som vil tilby. Dette vil antakelig medføre en
gjennomgang av ansvars- og rollefordeling mellom Sjef FOH og styrkeprodusentene, og det er naturlig når organisasjonen utvikler seg. For FOH betyr dette at vi må utvikle en organisasjon som kan lede denne type operasjoner. Vi kan ikke lenger tillate at vi innfører ny teknologi uten at dette medfører en effektivisering av prosessene. Samtidig må vi derfor se på hvordan vi organiserer oss slik at prosessene gir økt effektivitet i hvordan jobben utføres.
Det er min oppfatning at vi gjennom en kraftig reduksjon i antall øvelser over de siste årene har et stort potensial i å gjennomgå både prosesser og prosedyrer, både internt men også i samvirke med andre. Øvelser er kostnadsdrivende men det er min visjon at vi gjennom målrettet trening i etablerte stående nettverk med tilgjengelige kapabiliteter kan øve dette hyppig med minimale kostnader. Dette var bare eksempler på hvilke muligheter og utfordringer fremtidens nettverksløsninger gir, og hvordan vi tenker på og planlegger for fremtiden. Innføringen av et nettverksbasert forsvar har et langsiktig perspektiv og er omfattende og krevende. Fornyingen av FOH kan imidlertid ikke utføres i isolasjon. Jeg har allerede tatt flere initiativ overfor andre avdelinger i Forsvaret om hvordan vi gjennom etableringen av gjensidige kompetansenettverk best kan utnytte ressursene for felles kompetanseheving. Vi må også forholde til utviklingen i NATO og i andre nasjoner. Dessuten må vi også være i stand til å utnytte den kompetansen som norske offiserer har opparbeidet gjennom utenlandstjeneste.
Fornying langs konseptlinjene til Nettverksbasert forsvar er vår respons på forsvarssjefens strategiske plan. Jeg ønsker at FOH skal være i førersetet for denne utviklingen. Intet skal være hugget i stein, og det vil være tillatt med raske innspill fra alle nivåene i linjeorganisasjonen. Jeg er overbevist om at dette er forutsetninger for en vellykket prosess, og denne dynamikken vil gjøre FOH til en attraktiv arbeidsplass med nytenkning og kreativitet som grunnleggende elementer.
Jeg vil at FOH skal være en spennende arbeidsplass som stimulerer rekruttering av personell med høy kompetanse. Sentralt i dette er at vi utvikler relevante kompetanseplaner, gir personellet nødvendig utdanning, og at dette videreutvikles gjennom målrettet trening og øving. Trening, med målrettet evaluering for å utvikle prosesser og prosedyrer, er essensielt for å bli bedre på det vi gjør.
Kort sagt, fornyingen av Forsvarets operative hovedkvarter har startet.
Takk for oppmerksomheten