Foredrag: Etterretningstjenestens årlige situasjonsvurdering

Foto: Forsvaret

Mandag 14. mars 2016 gjestet den nye sjefen for Etterretningstjenesten, generalmajor Morten Haga Lunde (luft) Oslo Militære Samfund med sitt foredrag basert på tjenestens da ferske rapport . Hans Majestet Kong Harald overvar foredraget.

Fokus 2016

«Etterretningstjenestens fokus 2016»
Generalløytnant Morten Haga Lunde
Sjef for Etterretningstjenesten

Deres Majestet, mine damer og herrer,
Jeg vil aller først få takke for invitasjonen til mitt første foredrag som etterretningssjef her i Oslo Militære Samfund.

For snart tre uker siden la jeg frem Etterretningstjenestens ugraderte vurdering, Fokus 2016. Hensikten med Fokus er å gi et bidrag til en informert offentlig debatt om utenrikssikkerhets og forsvarspolitiske forhold som etter vår vurdering kan ha størst påvirkning på Norge og norske interesser. Den offentlige debatten om disse forholdene viser i økende grad hvilken situasjon Norge står overfor i en globalisert verden, og understreker at fremtidens utfordringer og trusler vil være sammensatt og i mange sammenhenger uforutsigbare.

I Fokus 2016 pekte jeg på et krevende og utfordrende trusselbilde. Jeg vil i kveld benytte denne viktige talerstolen til å beskrive de tre forholdene som jeg mener kan ha størst påvirkning på norsk sikkerhet i tiden fremover. Hovedvekten av foredraget vil ligge på Russland, men aller først ønsker jeg å peke på terrortrusselen. Konfliktnivået i deler av Midtøsten og Afrika påvirker i dag norsk og europeisk sikkerhet direkte. I 2015 kom om lag 1 million migranter og asylsøkere til Europa. Krigen i Syria er den enkeltkonflikten som har drevet flest mennesker på flukt i nyere tid. Flyktning og migrasjonsstrømmen skaper press mot Europa, og utnyttes samtidig til å finansiere ulike terrorgruppers virksomhet. Det er betydelig bekymring knyttet til at terrororganisasjoner trolig bruker asylinstituttet som virkemiddel for å frakte sine operatører til Europa. Det er også registrert rekrutteringsaktivitet fra ulike militante islamistiske miljøer i Europa rettet mot mottaksleire i flere land. Denne utviklingen representerer en ny og alvorlig utvikling i et trusselbilde som over flere år er forverret som en følge av konfliktene i Syria og Irak. Antall planlagte og gjennomførte terrorangrep i Europa har som kjent også økt.

Etterretningstjenesten fortsetter arbeidet med å bidra til å forhindre terroranslag mot Norge og norske interesser. Trusselen mot vestlige interesser fra militante islamister er alvorlig og kompleks. I all hovedsak er det terrororganisasjonene Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) og alQaida som representerer den største trusselen. Norge er ikke et prioritert mål, men som et vestlig land som deltar i koalisjonen mot ISIL og alQaida er Norge en del av disse organisasjonenes fiendebilde. Norge anses derfor som et legitimt mål av terrororganisasjoner som deler ISIL og alQaidas ideologi. Analysen av terrortrusselen mot Norge og norske interesser må reflektere nasjonale forhold, og hvordan disse henger sammen med internasjonale utviklingstrekk. Etjenesten jobber derfor tett sammen med Politiets sikkerhetstjeneste for å sikre et så helhetlig bilde som mulig av terrortrusselen. Etterretningstjenesten anser at terrortrusselen mot norske mål og interesser i utlandet er reell. Terrortrusselen mot norske mål og interesser vil påvirkes negativt dersom noen av terrororganisasjonene spesifikt innlemmer Norge i sine erklæringer og oppfordringer. Så langt foreligger det ingen indikasjoner på dette. Det er også i Midtøsten, nærmere bestemt Syria, vi i det siste halvåret har sett at Russland har intervenert militært. Dette innebærer et linjeskifte i russisk utenrikspolitikk hvor regionale ambisjoner og viljen til å forfølge disse er mer fremtredende. Bekymringen tilknyttet uforutsigbarheten i russisk innen og utenrikspolitisk utvikling øker som følge av Russlands handlinger og retorikk.

Jeg vil likevel fremheve at Russlands strategiske målsettinger har ligget fast i flere år. Siden president Putin kom til makten har landet arbeidet konsekvent for å nå disse målene. Moskvas fremste utenrikspolitiske prioritet er å sikre landets innflytelse i tidligere hvorav de fleste inngår i «Samveldet av Uavhengige Stater»(SUS). Denne politikken har først og fremst til hensikt å hindre disse landene i å utvikle tette økonomiske og sikkerhetspolitiske bånd til Vesten. Det russiske lederskapet preges av en tankegang hvor tettere samarbeid mellom SUS land og vestlige stater innebærer tap av russisk innflytelse og kontroll. Dette synet på verden forklarer i stor grad Russlands aggressive atferd overfor Ukraina, men også overfor andre nabostater. En annen strategisk målsetting som ligger fast, er ønsket om å sikre en global utvikling som ivaretar russiske interesser. For Russland betyr dette en multipolar verdensorden. Russland har som ambisjon å spille en sentral rolle i håndteringen av internasjonale konfliktspørsmål på linje med andre stormakter. Dette er særlig tydelig når vi ser hvordan Russland har manøvrert seg inn i en sentral rolle i de diplomatiske prosessene knyttet til konflikten i Syria og Irans atomprogram.Russiske strategiske målsettinger er derfor i stor grad forutsigbare.

Russlands uforutsigbarheter knyttet til hvilke virkemidler de er villige til å benytte for å nå målsettingene.Det russiske regimet bruker et bredt spekter av utenrikspolitiske virkemidler. Disse spenner fra politisk og økonomisk støtte, via økonomisk press, til trusler om og bruk av militære virkemidler. Valg av virkemidler tilpasses situasjonen. Ofte, og særlig overfor tidligere sovjetstater,bruker Russland både pisk og gulrot for å påvirke disse landenes utenrikspolitikk.hente informasjon fra teleog datatrafikken inn og ut av Norge. Tilgangen er også omtalt som digitalt grenseforsvar. Digitalt grenseforsvar medfører ingen utvidelse av E tjenestens oppgaver, men innebærer at vi eventuelt får tilgang til en informasjonskilde som i dag er utilgjengelig for oss. Utvalgets arbeid vil inngå i regjeringens vurdering om E tjenesten skal få slik tilgang. Jeg mener at det er viktig med en grundig og åpen debatt rundt dette spørsmålet ikke inst fordi en eventuell tilgang reiser prinsipielle spørsmål knyttet til personvern og personlig frihet i det digitale rom. Dette er spørsmål som berører viktige demokratiske verdier i vårt samfunn.

Oppsummert vil jeg si litt om hvordan utviklingstrekkene jeg har snakket om påvirker E tjenestens arbeid de kommende årene. Den uforutsigbare sikkerhetspolitiske situasjonen stiller store krav til en etterretningstjeneste som vår som hele tiden skal tilstrebe å levere rettidig, pålitelig og relevant beslutningsgrunnlag til våre myndigheter.E tjenesten skal bidra med økt kunnskap og analyser for å forstå hvilke sikkerhetsutfordringer vi står overfor, og hvordan disse berører Norge og norske interesser.

Slik analyse må baseres på inngående kunnskap om truslenes årsaker, karakter og utvikling.

Noen av fremtidens utfordringer vil være de samme som i dag, men utfordringer og trusler mot Norge utvikles stadig. Å si noe om fremtiden er grunnleggende i all etterretningsvirksomhet. Vi skal ikke bare si noe om hva vi ser, men hvordan vi vurderer at situasjonen utvikler seg, både på kort og lang sikt. Det er derfor viktig at vi opprettholder og videreutvikler kompetansen vi innehar, og at vi også ligger i forkant på den teknologiske utviklingen. Digital og teknologisk utvikling påvirker de fleste domenene E-tjenesten arbeider og virker i.

Vi har tidligere vist evne til å tilpasse oss endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, og dette er noe jeg som Sjef for Etterretningstjenesten vil ha et kontinuerlig fokus på.

For å møte morgendagens utfordringer skal Etterretningstjenesten fortsette å vise fleksibilitet, være fremtidsrettet, satse på kompetanse og satse videre på nye teknologiske løsninger.

Takk for oppmerksomheten!