Elektronisk krigføring (EK) i gråsoneoperasjoner

AV HARALD HOVLAND, RAGNHILD ENDRESEN SIEDLER, TOR BUKKVOLL OG ERIK ALEXANDER BAMFORD.

Erik Alexander
Bamford, major
ved Luftoperativt
inspektorat.
Tor Bukkvoll,
sjefsforsker
ved Forsvarets
forskningsinstitutt. Harald Hovland,
sjefsforsker
ved Forsvarets
forskningsinstitutt. Ragnhild Endresen
Siedler, seniorforsker
ved Forsvarets
forskningsinstitutt.

EK har de siste årene fått fornyet interesse, særlig i mange vestlige land. Denne økte oppmerksomheten har flere forklaringer. En av de viktigste er at stater igjen i betydelig grad har tatt over fra ikke-statlige aktører som en viktig sikkerhetsutfordring samtidig som EK-kapabiliteter fremdeles er mer tilgjengelige for statlige enn ikke-statlige aktører. Land som Russland (McDermott, 2017; Kjellén, 2018; Smith, 2020) og Kina (Clay, 2021; DIA, 2019) har bevisst satset på utvikling av EK-teknologi, samtidig som mange vestlige land nedprioriterte dette området. Med noen unntak, som motmidler mot improviserte veibomber, var det lite behov for investeringer i nye og mer avanserte EK-kapasiteter mot de teknologisk underlegne ikke-statlige grupperingene vestlige militære kjempet mot de første tiårene etter den kalde krigen.

Mye av den nye interessen er konsentrert om EK i en symmetrisk krig. Flere hendelser de siste årene tyder imidlertid på at EK også får økt anvendelighet under terskelen for krig, i fredstid og i den såkalte «gråsonen» (Morris, 2019). Med begrepet «gråsoneoperasjoner» mener vi her en stats direkte og indirekte forsøk på å påvirke politiske beslutninger hos en annen stat der virkemiddelbruken ligger over diplomati, men under terskelen for krig. Formålet med denne artikkelen er å kartlegge hvordan EK har blitt brukt og kan tenkes brukt i gråsoneoperasjoner mot Norge. Vi går først igjennom hvordan EK-kapabiliteter kan brukes i gråsoneoperasjoner, og ser deretter på hvilke utviklingstrekk vi finner på dette området internasjonalt. Til slutt diskuterer vi hvordan russisk jamming av GPS-signaler i Finnmark i perioden 2017-2020 kan tolkes innenfor en gråsoneramme, og hvordan en eventuell ytterligere bruk av slike virkemidler mot Norge kan tenkes å se ut gitt forskjellige nivåer for konflikteskalering under terskelen for krig. Vi søker her å beskrive mulighetsrommet snarere enn å komme med spesifikke prediksjoner.

EKs teknologiske muligheter i gråsoneoperasjoner

EK deles i Norge normalt inn i tre kategorier, elektronisk angrep, elektronisk forsvar og elektronisk overvåkning, avledet av Nato-begrepene electronic attack, defense og surveillance. Elektronisk angrep, som inkluderer jamming, er anvendelse av elektromagnetiske virkemidler til å sende ut narrende, forstyrrende, blendende eller blindende lys- eller radiosignaler for å påvirke motpartens bruk av det elektromagnetiske rom. Elektronisk overvåkning består i innsamling av signaler for å karakterisere aktører og handlinger, og varsle om trusler. Elektronisk forsvar består i å opparbeide resistens mot, og motstå motpartens angrep gjennom anskaffelse av EK-resistent utstyr, i tillegg til herding av eksisterende utstyr, organisering, trening med mere. Arbeidet med elektronisk forsvar kan dermed starte flere år før motpartens eventuelle aggresjon.

Elektronisk overvåkning

Med elektronisk overvåkning forstår en her vanligvis deteksjon, karakterisering, identifikasjon og/eller lokalisering av sendere. Utstyret som benyttes, ligner utstyret som brukes til etterretning. Det er imidlertid et viktig forvaltningsmessig og juridisk skille mellom elektronisk overvåkning og etterretning, der man for sistnevnte har større fokus på den utvekslede informasjonen, aktører og bruksmønster. Overvåkning av mobiltelefoner faller normalt inn under kategorien etterretning.

Overvåkning ved hjelp av falske basestasjoner, uten at vi vet formålet, har blitt oppdaget i Oslo flere ganger de senere årene (VG, 2021), selv om ikke alle rapportene om falske basestasjoner er verifiserte (POT, 2015). Mottiltak har vært bruk av sensorer som kan oppdage ukjente basestasjoner, med påfølgende peiling av disse (elektronisk overvåkning), og mer strukturelle tiltak, som å erstatte meldingsutveksling via SMS med mer robuste og avlyttingssikre ende-til-ende-krypterte løsninger (elektronisk forsvar). Falske basestasjoner kan også benyttes på andre måter. Eksempelvis kan en nekte utvalgte eller samtlige tjenester til enkelttelefoner. Siden ingen andre mobilbrukere påvirkes, kan brukeren tro det er egen mobil som feiler. Slike nålestikksoperasjoner står i skarp kontrast til tradisjonell jamming som påvirker samtlige brukere, og lettere kan bli oppdaget og lokalisert.

Jamming

Jamming har, i takt med den teknologiske utviklingen, endret seg dramatisk. Mens en tidligere sendte ut et svært kraftig bredbåndet støysignal, har en gått mot å sende ut signalformer som er skreddersydd for kommunikasjonen en skal ødelegge for. Denne «smartjammingen» kan bestå i produksjon av signalformer som er designet for å ødelegge for spesifikke sendere, eller det kan være smarte repeatere som tar opp innkommende pulsformer og sender ut rene eller manipulerte kopier. Slikt utstyr krever avansert og svært hurtig signalbehandling, men kan til gjengjeld gi høy virkningsgrad med svært beskjedent effektforbruk.

Overvåkning ved hjelp av falske basestasjoner har blitt oppdaget i Oslo flere ganger de senere årene. Foto: Roger Neumann, E24.

Narrejamming (engelsk: spoofing) er en annen teknikk der en introduserer feilinformasjon for å manipulere motpartens sensorsystemer eller kommunikasjon, helst uten at motstanderen merker det. Koblingen mellom narrejamming og smartjamming er tett idet effektene likner hverandre. Begrepsbruken kompliseres også av at teknikkene ofte kombineres og produseres med det samme utstyret; en korrumperer originalsignalene, samtidig som en tilbyr troverdige, alternative signaler. Smartjamming utnytter inngående kunnskap om bølgeformer og kommunikasjonsprotokoller for effektiv innmating av feilinformasjon med det formål å nekte tilfredsstillende signalmottak, mens det for narrejamming er introduksjonen av feilinformasjonen som er målet.

Narrejamming kan også påvirke tredjepart. Et konkret eksempel er manipulering av det internasjonale systemet for skipsidentifisering AIS under et britisk flåtebesøk til Ukraina i Svartehavet i juni 2021. Falske signaler ble sendt ut som viste at den britiske krysseren Defender og den nederlandske fregatten Evertsen var på full fart rett mot Sevastopol på Krim, mens båtene i virkeligheten lå til kai i Odessa (Sutton, 2021). Hvem som gjorde dette eller hvorfor er ukjent, og manipuleringen av AIS-signalet hadde ingen direkte betydning for den senere konflikten mellom Russland og Storbritannia om HMS Defenders seilingsrute utenfor Krim. Episoden synes å være den første klart identifiserte manipuleringen av AIS. Framover kan metoden tenkes brukt både til misinformasjon om fartøysposisjon, og til å diskreditere AIS-signaler som bevis i maritime saker.

Det er også rapport andre angrep mot AIS-systemer (NRKBeta, 2021, SkyTruth, 2021), men det kan se ut som de fleste omtalte hendelsene er svakheter i rapporteringsverktøyet som er utnyttet, snarere enn faktisk utsendte falske AIS-meldinger.

PNT-jamming

Radiokommunikasjonsjamming innebærer å hindre helt eller delvis trådløs kommunikasjon, eksempelvis datanettverk, radio- og TV-sendinger, eller den trådløse delen av mobiltelefoni-nettet. Vi skiller mellom å forstyrre transmisjon mellom entiteter slik som militære avdelinger, og jamming av signalene fra globale navigasjonssatellittsystemer (GNSS). GNSS-jamming er en underkategori av radiokommunikasjonsjamming som reduserer måleevnen for posisjon, navigasjon og tid (PNT) fra satellittsignaler. De mye omtalte forstyrrelsene som ble detektert av sivil luftfart i Nord-Norge under øvelsen Trident Juncture i 2018 tilhører denne underkategorien. Narrejamming kan også degradere eller ødelegge PNT-data effektivt.

GNSS brukes foruten til navigasjon også som tidsreferanse for samfunnskritiske systemer som mobilkommunikasjon, elektrisitetsforsyning og -distribusjon, finansnettverk, forretningstransaksjoner, og værradarene som benyttes innen luftfarten. Forstyrrelser og manipulasjon av slike signaler kan dermed også brukes til å ramme samfunnskritisk sivil infrastruktur. Militært benyttes GNSS for å dokumentere posisjon, orientering og bevegelse, og som tidsreferanse for krypto og avansert frekvensbruk.

Navigasjonssensorer som bruker GNSS og spesifikt PNT, har lenge vært et mål for EK-aktivitet. Siden signalene fra satellitt er svake med kjent form, forenkles gjennomføringen. GNSS-jammeutstyr er rimelig og lett tilgjengelig, og brukes blant annet av individer og firmaer til å omgå arbeidstidsbestemmelser og beskatning (NRK, 2021, Vegvesenet, 2021, Digi.no, 2021). Det er imidlertid en forskjell på militær og sivil bruk av GNSS. De militære systemene er gjort betydelig mer robuste med forskjellige beskyttelsesmekanismer, og kraftigere signal mottatt på bakken (Schrock, 2021). Sivile systemers sårbarhet forklarer delvis inntrykket en får fra internasjonale media om at sivile fartøyer og sivil luftfart rammes mer av navigasjonskrigføring. Imidlertid vil militær bruk av sivilt utstyr gjøre også militære avdelinger sårbare.

I tillegg til skillet mellom (smart)jamming og narrejamming, skilles det også mellom blending og blinding av sensorer. Dette er normalt ikke viktige effekter for radio- eller radarbaserte systemer, men er relevant for laserbaserte angrep mot kameraer eller andre elektrooptiske systemer. Blending innebærer å levere nok effekt til at deler av, eller hele sensoren mettes. Sensoren vil fungere normalt dersom en vender den vekk fra jammeren eller jammeren skrus av. Blinding, derimot, innebærer at sensoren blir helt eller delvis, og midlertidig eller permanent skadet. Graden av skade påvirker hvor anvendbart blinding er i scenarioene vi snakker om. Lavere konsekvenser ved virkemiddelbruken kan senke terskelen for bruk. Blending/blinding brukt som politisk virkemiddel ble demonstrert i 2006. Ifølge USA skal Kina ha gjennomført aksjoner med bakkebaserte lasere mot amerikanske etterretningssatellitter. Skadeomfanget er ikke offentlig kjent, men amerikanske myndigheter indikerte at de anså dette som en advarsel (SpaceNews, 2006). Det har siden ikke vært offentlig rapportert liknende angrep på satellitter.

Satellitter anses generelt som en strategisk kapasitet. Dette setter terskelen høyt for å skade dem. Selv om større land, spesielt USA, kontrollerer hundrevis eller tusenvis av satellitter, har mange land kun et fåtall satellitter tilgjengelig. Det er per 2021 nesten 50 land som har 1-10 aktive satellitter i omløp (N2YO). For disse kan tap av én satellitt gi en strategisk konsekvens, og dermed utløse konvensjonell militære mottiltak.

Dette kan imidlertid endre seg. Mens satellitter tidligere ofte var svært store (typisk buss-størrelse) og kostbare, har den tekniske utviklingen og bruk av lavere jordbaner muliggjort en dramatisk miniatyrisering. Trenden går nå mot mange og mindre satellitter (størrelse som en melkekartong). Dermed synker enkeltsatellitters strategisk verdi, og terskelen for å skade disse senkes.

En økende andel privateide satellitter senker også terskelen. Selskap kan riktignok true med søksmål, men kan selv bli avskrekket gjennom mulig tap av viktige markeder. Stater kan ha interesse av å påvirke satellitter dersom det er vesentlig å gjemme noe i et kort tidsrom, eksempelvis å skjule lossing på bil eller tog langs en strekning.

Med avanserte jammere og kjennskap til satellittbevegelsen kan en skjule egne styrker eller sågar plassere virtuelle enheter i terrenget for å tåkelegge egne styrkers posisjon, bevegelse, kapasitet, intensjoner og handlinger. Antennene på satellittbårne radarer er små og opererer på lang avstand, slik at retursignalet er lite. Siden jammesignalene er omtrent like kraftige som bakgrunnssignalene og jammeren kan fokusere signalet, kan små, vanskelig oppdagbare sendere benyttes. Dette kan utnyttes i fasen av et konfliktforløp der en forbereder seg på stridshandlinger, men før det er klart at disse vil bryte ut.

Mindre, lettere og mere effektive EK-kapabiliteter

En annen viktig trend er EK-kapabiliteters reduserte størrelse, vekt, energi- og effektforbruk, både for selve EK-enheten og systemer for kontroll og rapportering. Fra plattformmontert utstyr går vi til «dingser i lomma». Dette forenkler utplassering og muliggjør batteridrift, og utstyret kan transporteres med mindre droner eller håndbæres. Mens en tidligere gjerne lagde ekstremt kraftige støysignaler som dekket et bredt signalspekter (barrage-jamming), muliggjør moderne elektronikk effektiv jamming med et signalspekter bedre tilpasset målet (smalbåndet jamming), og deretter som tidligere nevnt å etterlikne signalformene mottakeren leter etter (smart jamming). En søker også å oppnå kvantitativ etterlikning, det vil si at en sender tilbake like sterke signaler som de ekte kilder hadde generert. For kjente signaler, som de som utveksles mellom mobiltelefoner, kan det holde å lure korte signalsekvenser inn i mellom de signalene som ordinære aktører utveksler for å ødelegge kommunikasjonsprotokollen. Denne trenden har muliggjort dramatisk forbedret energiøkonomisering, og redusert energiforbruk i utstyr brukt for jamming.

I juni 2021 ble det sendt ut falske AIS-signaler som viste at den britiske krysseren Defender og den nederlandske fregatten Evertsen var på full fart rett mot Sevastopol på Krim, mens båtene i virkeligheten lå til kai i Odessa.

Luftbårne jammere reduserer terrengdempning og dermed effektbehovet, gjerne med én størrelsesorden eller mer. Jammingsområdet blir imidlertid ikke lenger definert av terrengskjermingen, og aktiviteten kan påvirke egne styrker og utenforstående. Med fysisk mindre og lettere materiell øker mobiliteten, avsenderen holdes lettere skjult, og attribusjonen vanskeliggjøres. Det samme gjelder når materiell både blir mer anvendelig og mer tilgjengelig på det åpne markedet, selv om jammeteknikk, algoritmevalg, programmeringsstil og liknende fortsatt kan identifisere opphavet. Utviklingen kan utnyttes av irregulære styrker til både forstyrring og narring av motstandere i det elektromagnetiske rommet, gjerne som del av en initialfase i en konflikt.

Dette siste forutsetter imidlertid at EK-aktiviteten utføres i geografisk nærhet til der den skal ha effekt. Dersom denne nærheten innebærer at aktøren må oppholde seg på en fremmed stats territorium istedenfor å operere fra hjemlandet, utgjør det en eskaleringsrisiko en i gråsoneoperasjoner i utgangspunktet vil unngå. Hensikten bak mange gråsoneoperasjoner er nettopp å utnytte mulighetsrommet under terskelen for krig, og operasjonene vil derfor være beheftet med strenge restriksjoner for å unngå en eskalering ut over denne terskelen. Én slik restriksjon kan være «no boots on the ground», som delvis kan omgås ved hjelp av aktører som utfører jobben på vegne av stater. Slike aktører kan være private militære selskaper eller organiserte kriminelle, hvis handlinger stater plausibelt kan distansere seg fra. Med fjernstyring kan en omgå liknende restriksjoner ved å bruke en ordinær smarttelefon eller en kommersiell hot spot/WiFi-node (McDonald’s, kjøpesenter, hotellobby) som kommunikasjon mellom jammeren og jammeoperatør.

Samlet sett, kan vi altså si at (1) økte teknologiske muligheter for narrejamming og smartjamming, (2) enkeltsatellitters gradvis minkende strategiske verdi og (3) EK-utstyrets reduserte størrelse, pris og effektforbruk, alle gjør EK til et attraktivt virkemiddel i gråsoneoperasjoner.Internasjonale trender i bruken av jamming og narrejamming i fredstid

Denne krigens skjebnesone

For å forstå hvordan bruken av EK under terskelen for krig kan variere ut i fra den offensive partens motiver, foreslår vi en eskaleringsstige i fem trinn: (1) ikke-intendert, (2) bevisst manglende hensyntaken, (3) signalisering, (4) politisk press og (5) forberedelse av slagmarken.

Med «ikke-intendert» mener vi tilfeller der grenseoverskridende bruk av jamming fører til utilsiktede negative konsekvenser for et annet land. Dette kan skyldes manglende kunnskap hos brukerne, defekt materiell eller svikt i kommandokjeden hos utøver.

Ved «bevisst manglende hensyntagen» er utøver klar over de negative konsekvensene jamming kan ha for andre brukere av det elektromagnetiske spekteret, men velger å ignorere disse. Slik adferd forutsetter at utøver mener handlingene kan rettferdiggjøres. Eksempelvis kan utøver begrunne sin handling mot det denne oppfatter som tidligere urett eller forulempning på et annet område. Jamming som virkemiddel er imidlertid ikke brukt systematisk for å endre andres adferd.

«Signalisering» er i denne analysen ansett som en svakere versjon av «politisk press». Formålet er som i politisk press å endre en andreparts politikk, men kommunikasjonen inneholder ikke tvangselement av typen «hvis ikke du gjør A så gjør vi B». Formålet er mer diffust å øke sjansene for at mottaker av signalene endrer eller justerer elementer av sin politikk i tråd med avsenders interesser (Gartzke et al., 2017, 5).

«Politisk press» refererer til situasjoner der utøver ønsker å tvinge den andre part til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort. Utøveren kan kommunisere sammenhengen mellom egen EK-bruk og forventet atferdsendring hos motparten eksplisitt, eller bruke virkemidlene på en slik måte og i en slik sammenheng at han kan forvente at motparten forstår hva som skjer og må gjøres for at EK-bruken avsluttes.

Sluttelig kan EK også brukes under terskelen for krig for å «forberede slagmarken». Formålet er å oppnå et operasjonelt forsprang på, eller taktisk fordel mot motparten, skulle konflikten senere eskalere over terskelen for krig. Narrejamming kan eksempelvis få motstanderen til å disponere/konfigurere styrkene uhensiktsmessig, eksempelvis sette på feil våpenlast på fly. Bruken av satellitter for kartlegging og områdeovervåkning har de senere årene eksplodert. Moderne avbildningsteknikker som syntetisk aperture radar (SAR), der satellittens bevegelse kombineres med avansert signalbehandling, muliggjør høyoppløst avbildning med forholdsvis små satellitter. Denne informasjonsinnsamlingen er det svært nyttig å hindre så motparten nektes informasjon om styrkenes størrelse, sammensetning, disposisjoner, forflytninger og handlemåter. Med narrejamming kan en introdusere falske styrker på steder og få motparten til å omdisponere eller omkonfigurere egne styrker på en ugunstig måte i forhold til realitetene.

I tillegg kan EK brukes på tvers av alle eskaleringstrinnene som et virkemiddel til å heve toleransegrensen for mellomstatlige påvirkningsforsøk og krenkelser slik at vi får en «ny normal»-tilstand. En slik utvikling kan vanskeliggjøre analyse av hendelsene og gjøre det mer utfordrende å skille mellom eskaleringstrinnene.

Eskaleringstrinnene «bevisst manglende hensyntagen», «signalisering» og «politisk press» har politisk påvirkning og tvang som logikk, mens «forberede slagmarken» handler om å endre de fysiske forutsetningene for motpartens handlingsvalg. Dette likner skillet som Thomas Schelling har omtalt som forskjellen på «coercion» og «brute force» (Schelling, 2008). Vi kan imidlertid også se for oss anvendelse av «brute force»-elementer på lavere trinn på eskaleringsstigen. Eksempelvis ser det ut til at USA brukte EK for å hindre eller forsinke Nord-Koreas missilprogram (Sanger og Broad, 2017). Her var nok de fysisk ødeleggende effektene et mål i seg selv, uavhengig av eventuelle politiske effekter.

Det er flere internasjonale eksempler på noen av disse eskaleringskategoriene, særlig innen GNSS-forstyrrelser, som de siste årene enten er resultater av, eller fører til mellomstatlige interessemotsetninger. En studie fra 2019 viser til 43 rapporterte GNSS-forstyrrelser internasjonalt mellom august 2013 og oktober 2019 (Darabseh, Bitsikas & Tedongmo, 2019). For å illustrere variasjonen av hensikter, metoder og konsekvenser, vil vi trekke fram fire eksempler på statlig bruk av GNSS-forstyrrelser.

Det første eksemplet er fra Svartehavsområdet. Her ble det rapportert om flere tilfeller der sivile båter opplevde navigasjonsfeil. En studie fra 2019 undersøkte dette området spesifikt, og ifølge den var det sammenfall mellom forstyrrelsene og president Putins besøk til Kerch-brua i september 2016 og mai 2018. Studien konkluderte derfor med at forstyrrelsene kom fra russiske sikkerhetsstyrker som del av deres VIP-beskyttelse (C4ADS, 2019, 26-27). Det finnes imidlertid også andre mulige forklaringer.

Det neste eksemplet er GNSS-forstyrrelser utført av russiske militære styrker i Syria for å beskytte flybasen Khmeimim (Gross, 2019). I januar 2018 opplevde basen et angrepsforsøk med GPS-styrte droner. Hendelsen medførte en russisk forsterkning av EK-kapasiteten for å møte dronetrusselen (C4ADS, 2019, 44). Jammingen påvirket imidlertid ikke kun luftrommet rundt flybasen i Syria. GNSS-signaler inne i Israel ble også forstyrret og påvirket sivil flytrafikk ved Ben Gurion-flyplassen i Tel Aviv (Mizokami, 2019).

Siden hverken sivil fly- eller skipstrafikk var målet for de russiske styrkenes jamming i Svartehavet og ved Khmeimim, og de som jammet burde vite om spillover-effektene, er trolig begge tilfellene eksempler på bevisst manglende hensyntagen. Det skal presiseres at manglende hensyntaken ofte skyldes prioritering, som her hvor selvbeskyttelse vurderes som viktigere. En liknende problemstilling har eksistert i Afghanistan, der allierte biler med støysendere for å stoppe mobiltelefonstyrte veibomber har påvirket mobilnettet.

Det tredje eksemplet er Irans bruk av GNSS-forstyrrelser i Persiagulfen i forbindelse med anholdelsen av to sivile tankskip i 2019. Iranske styrker ble beskyldt for å bruke narrejamming mot skipenes navigasjonssystemer for å lure dem inn i iransk territorialfarvann der de ble bordet av den iranske revolusjonsgarden (Pickrell, 2019; Browne & Starr, 2019; Wagner, Hayes, Hammond & Berlinger, 2019). Dette ble tolket som en reaksjon på at britiske myndigheter anholdte et iransk tankskip ved Gibraltar etter mistanke om at det bar last i strid med eksportkontrollforpliktelser (Pickrell, 2019). I motsetning til de foregående eksemplene ble forstyrrelsene brukt som et virkemiddel i en allerede pågående interessekamp mellom Storbritannia og USA på den ene siden og Iran på den andre. Der de foregående forstyrrelsene var en sideeffekt av et defensivt virkemiddel, viser denne hendelsen at forstyrrelsene kan være den primære hensikten. Dette synes å være et klart eksempel på signalisering.

Det fjerde eksemplet er flere intenderte GNSS-forstyrrelser knyttet til Koreahalvøya. Her har Nord-Korea brukt jamming til å signalisere motstand mot militærøvelser mellom Sør-Korea og USA i området (Shim, 2016; GPS World, 2012). I 2016 økte spenningen mellom landene etter en nordkoreansk kjernefysisk test, hvorpå sørkoreanske styrker økte sikkerhetstiltakene i grenseområdet og tillot flyvinger fra amerikanske jagerfly. Som respons på dette skal Nord-Korea ha gjennomført GNSS-forstyrrelser mot Sør-Korea (BBC, 2016). Også her forstyrret jammingen sivil luftfart, blant annet til Seoul International Airport. I tillegg til flytrafikkforstyrrelser påvirket forstyrrelsene fiskefartøyer, og det er til og med rapportert forstyrrelser i biltrafikken (Mizokami, 2016; GPS World, 2012). Disse GNSS-forstyrrelsene utgjorde et såpass stort sikkerhetsproblem at sørkoreanske myndigheter tok dem opp i FNs sikkerhetsråd (Nichols, 2016).

Bruk av EK mot Norge i scenarioer under terskelen for krig

De samme eskaleringstrinnene som vi finner eksemplifisert i det internasjonale materialet er gjenfinnbare også i den russiske bruken av EK mot norsk territorium og norske interesseområder i nord i perioden 2017-2019. Det er fullt mulig at noe av jammingen i Finnmark skyltes uvøren bruk eller svikt i kommandokjeden på russisk side, dvs. at den var ikke-intendert. Dette er derimot mindre sannsynlig når det gjelder forstyrrelsene under den russiske militærøvelsen Zapad 2017. Her fulgte jammingen på-av-på-mønsteret vi forventer å finne i krig, og jammeretningen og manøverretningen til de russiske styrkene var også spesifikk. Det er lite trolig at russiske myndigheter ikke forutså mulige effekter også på norsk side. Siden Norge ikke ble varslet om jammingen etter gjeldende bilaterale prosedyrer, er det her høyst sannsynlig snakk om bevisst manglende hensyntaken. Til slutt kan den russiske jammingen under Nato-øvelsen Trident Juncture i 2018, med vedvarende jamming over forholdsvis lang tid, hverken tolkes som ikke-intendert eller bevisst manglende hensyntaken. Denne typen jamming, som naturlig ikke ville foregå på denne måten dersom en ønsket å øve på krigsoperasjoner, kan bare oppfattes som politisk signalisering av russisk misnøye med selve øvelsen.

Det er vanskeligere å finne eksempler på EK brukt på eskaleringsnivåene over signalisering, nemlig politisk press og forberedelse av slagmarken. Det er likevel nyttig å vurdere hvordan dette ville se ut. Dagens spenningsnivå mellom Norge og Russland tilsier ikke slik bruk, men i et scenario med vesentlig økt konflikt mellom Russland og USA/Nato er EK mot Norge et forventet virkemiddel.

For å forstå hvordan bruken av EK kan variere ut i fra den offensive partens motiver, foreslår vi en eskaleringsstige i fem trinn: (1) ikke-intendert, (2) bevisst manglende hensyntaken, (3) signalisering, (4) politisk press og (5) forberedelse av slagmarken. Bildet viser 339 skvadronen som øver på å bruke narrebluss i formasjon med fem helikoptre, mens en operatør fra Forsvarets elektroniske krigføringssenter bruker et instrument som simulerer fiendtlig aktivitet. Foto: Onar Digernes Aase/Forsvar.

Hvis målsettingen fra russisk side er en avgjørelse til sin fordel i et politisk stridsspørsmål, kan vi tenke oss mer radikal bruk av EK for å presse den norske regjeringen. Dette kan innebære konstant og omfattende jamming med betydelige samfunnsmessige konsekvenser for Norge over lang tid, og der denne aktiviteten eksplisitt begrunnes som svar på det en fra russisk side oppfatter som uakseptabel norsk adferd eller politikk. Jammingen vil opphøre når Norge endrer handlemåte. Her kan vi også tenke oss at Russland tar konfrontasjonen et skritt videre og blinder satellitter for samme formål. Alternativt kunne en tenke seg fordekte russiske EK-tiltak for å skape situasjoner der Norge framstår som den aggressive part, eksempelvis ved bruk av målrettet narrejamming slik Iran gjorde i Persiabukta, ved å spoofe PNT-signaler som lurer norske militære eller sivile enheter til krenkelse av Russisk territorium. Formålet her ville være å legge indirekte press på Norge ved å svekke sympatien for norske standpunkter i den aktuelle konflikten internasjonalt.

Det mest alvorlige eskaleringstrinnet for bruk av EK under terskelen for krig er det vi har kalt «forberedelse av slagmarken». Her vil blending eller blinding av satellitter og andre sensorer sannsynligvis fortsatt være viktig, men en kan også tenke seg omfattende forstyrrelser eller ødeleggelse av satellitt- og radiokommunikasjon. Mye av dette siste kan nok fremdeles gjøres direkte fra russisk territorium, men gitt økte effekter av nærhet til målet forventes nok også innsats fra fordekte russiske styrker på norsk jord. Mye av dette siste er nå teknologisk sett enklere siden EK-utstyr er blitt mindre og lettere. En kan også å tenke seg at den samme typen styrker eller aktører har vært inne på norsk territorium tidligere, i en periode med lavere spenning, for å legge igjen kapasiteter som så kan aktiveres hvis konfliktnivået skulle øke.

Hensikten fra russisk side på dette siste eskaleringstrinnet ville være å gjøre Norge så svakt som mulig, skulle konflikten bikke over i åpen strid. Mer spesifikt ville en både gjøre det initielle norske stridsbildet så mangelfullt som mulig, og lage store problemer for essensiell norsk kommunikasjon, sivil som militær. I den russiske militære EK-faglitteraturen er det å skape kaos i fiendens kommunikasjons-, kommando- og kontrollsystemer framhevet som det kanskje viktigste EK kan bidra med i en konflikt (Thomas, 2020). Fra norsk side kan dette delvis motvirkes ved å ta i bruk ny teknologi, men et viktig forebyggende tiltak vil også være omfattende øving på scenarioer der landet møter systematisk bruk av EK. Dette gjelder både under og over terskelen for krig.

Oppsummering

Denne artikkelen utforsker mulighetsrommet for bruk av EK i konfliktspekteret under terskelen for krig. Vi deler dette spennet inn i fem eskaleringstrinn: ikke-intendert, bevisst manglende hensyntaken, signalering, politisk press og forberedelse av slagmarken. Vi beskriver hvordan jamming, smartjamming og narrejamming, og blinding og blending av satellitter, kan anvendes for direkte eller indirekte å oppnå politiske målsettinger innenfor disse kategoriene av gråsoneoperasjoner. Hvilke EK-metoder som er aktuelle å anvende, kommer an på hvilket formål som skal oppnås. I tillegg til å beskrive hvordan dette teoretisk sett er mulig, beskriver vi også med reelle eksempler hvordan stater har tatt EK-metoder i bruk i dette konfliktspennet i interaksjon med andre stater.

Faktaboks

Det elektromagnetiske miljø (EME) (engelsk: electromagnetic environment) er totaliteten av elektromagnetiske effekter i et fysisk område, og dekker hele det elektromagnetiske spekteret (EMS). EMS omfatter den totale ordnede bredden av frekvenser innenfor elektromagnetisk stråling, og inkluderer radiosignaler, mikrobølger og lys i det infrarøde, synlige og ultrafiolette spekteret, og røntgen- gamma- og kosmisk stråling.

EME er et eget operasjonsmiljø, men regnes ikke som et eget domene, fordi det ikke er mulig å isolere EME fra de etablerte domenene (land, sjø, luft, rom og cyberdomenet). EME fungerer snarere som et «lim» mellom, men også innad i de fysiske domenene, cyberdomenet og informasjonsmiljøet. Det er kjennetegnet ved evne til rask informasjonstransport (lysets hastighet), lange rekkevidder og få fysiske begrensninger (med unntak av under vann). EME benyttes til sensorer, kommunikasjonsutstyr og effektorer, og styrker i vesentlig grad ildledning, treffsikkerhet og koordinering. Den økte bruken, og avhengigheten av EME gjør militær overlegenhet i miljøet stadig viktigere.

Elektronisk krigføring (EK) er militære handlinger som utnytter elektromagnetisk energi for å oppnå situasjonsforståelse og skape offensive og defensive effekter. De er delt inn i elektronisk overvåkning for å oppdage, identifisere og lokalisere aktivitet i EME/EMS, elektronisk angrep der elektromagnetisk energi brukes offensivt og elektronisk forsvar som er bruk av elektromagnetisk energi for å gi beskyttelse og sikre egne og vennligsinnede styrkers effektive bruk av EME/EMS.

Elektromagnetiske operasjoner (EMO), er alle operasjoner som former og utnytter EME, eller bruker EMS for angrep eller forsvar, inkludert støtte til operasjoner i alle operasjonelle domener og miljøer. EMO inkluderer, men er ikke begrenset til EK, signaletterretning, ISTAR, navigasjonskrigføring, spektrumledelse og –koordinering i operasjonsteateret. EMO kompliseres av en økende tilstedeværelse og militær avhengighet av sivile og nøytrale aktører, kombinert med de lange rekkeviddene som gjør at også utilsiktede effekter kan oppstå langt fra operasjonsområdet; for radiosignaler også utenfor synsfeltet. Samtidig som sivile sendere fyller opp spekteret og kompliserer oversikten, kan en motpart gjemme seg imellom disse sivile senderne, både i tid og frekvens, velge bølgeformer som vanskeliggjør deteksjon og også angripe våre EMO.

Referanser

Forsvarets fellesoperative doktrine, 2019: https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/2631948/FFOD%202019%20.pdf

NATOTerms: https://nso.nato.int/natoterm/Web.mvc

NATO Allied Joint Doctrine for Electronic Warfare, Allied Joint Publication AJP 3-6, 24. mars 2020 (NATO UNCLASSIFIED dokument, ikke offentlig tilgjengelig)

Referanser

BBC, ”North Korea jamming GPS signals near South border.” BBC, 1. april 2016. https://www.bbc.com/news/world-asia-35940542

Browne, R. & Starr, B., “US government warns of Iranian threats to commercial shipping, including GPS interference.” CNN, 7. august 2019. http://edition.cnn.com/2019/08107/politics/us-warn-of-iranian-threats-to-shipping/index.html

Center for Advances Defense Studies (C4ADS), “Above Us Only Stars – Exposing GPS Spoofing in Russia and Syria”. https://www.c4reports.org/aboveusonlystars

Clay, M., “To Rule the Invisible Battlefield: The Electromagnetic Spectrum and Chinese Military Power” – War on the Rocks, januar 2021. https://warontherocks.com/2021/01/to-rule-the-invisible-battlefield-the-electromagnetic-spectrum-and-chinese-military-power/ NB: Marcus Clay er et psevdonym.

Darabseh, A.; Bitsikas E., Tedongmo, B., “Detecting GPS Jamming Incidents in OpenSky Data.” I Pöpper, C. & M. Strohmeier (red.). Proceedings of the 7th OpenSky Workshop 2019, EPiC Series in Computing 67, s. 97 – 108.

DIA, “China Military Power – Modernizing a force to fight and win”. US Defense Intelligence Agency report DIA-02-1706-085, januar 2019. https://www.dia.mil/Portals/27/Documents/News/Military%20Power%20Publications/China_Military_Power_FINAL_5MB_20190103.pdf

Digi.no, “Ny transportteknologi skal testes mot jammeangrep”, digi.no, 28. september 2021. https://www.digi.no/artikler/ny-transportteknologi-skal-testes-mot-jammeangrep/513769

GPS World, “Massive GPS Jamming Attack by North Korea.” GPS World, 8. mai 2012. https://www.gpsworld.com/massive-gps-jamming-attack-by-north-korea/

Gross, J., “GPS jamming affecting Israel comes from Russian base in Syria: US researcher.” Times of Israel, 28. juni 2019. https://www.timesofisrael.com/gps-jamming-affecting-israel-comes-from-russian-base-in-syria-us-researcher/

Kjellén, J., “Russian Electronic Warfare – The role of Electronic Warfare in the Russian Armed Forces.” FOI-rapport –4625–SE, september 2018.

Lund, M. S., “Cybertrusselen og elektronisk krigføring – kva kan vi sjå føre oss i gråsona?” Norsk Militært Tidsskrift, vol 191, nr 3, 2021.

McDermott, R.N., “Russia’s electronic warfare capabilities to 2025”, International Centre for Defence and Security, Estonia, September 2017. https://euagenda.eu/upload/publications/untitled-135826-ea.pdf

Mizokami, K., “North Korea is Jamming GPS signals.” Popular Mechanics, 5. april 2016. https://www.popularmechanics.com/military/weapons/a20289/north-korea-jamming-gps-signals/

Mizokami, K., “Russia is Disrupting GPS Signals and It’s Spilling into Israel.” Popular Mechanics, 1. juli 2019. https://www.popularmechanics.com/military/weapons/a28250133/russia-gps-signals-israel/

Morris, L. J. et al., “Gaining competitive advantage in the gray zone” p.8. RAND Corporation RR2942. https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR2900/RR2942/RAND_RR2942.pdf

N2YO, “Satellites by Country or Organization”. https://www.n2yo.com/satellites/?c=&t=country

NATOTerm, https://nso.nato.int/natoterm/Web.mvc

Nichols, M., “South Korea Tells U.N. that North Korea GPS Jamming Threatens Boats, Planes.” Reuters, 11. april 2016. https://www.reuters.com/article/us-northkorea-southkorea-gps-idUSKCN0X81SN

NRK, “Vegvesenet advarer mot jammere – mener de brukes til å snyte på skatten”, 28. september 2021. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/forstyrrer-gps-signal-med-jammere-for-a-snylte-pa-skatten-1.15670349

NRK beta, “Norske marineskip ble manipulert inn i russisk farvann”, 25. september 2021, https://nrkbeta.no/2021/09/25/norske-marineskip-ble-manipulert-inn-i-russisk-farvann/

Pickrell, R., “Iran is reportedly jamming ship GPS navigation systems to get them to wander into Iranian waters.” Business Insider 8. august 2019. https://www.businessinsider.com/iran-is-jamming-ship-gps-navigation-systems-to-seize-them-2019-8?r=US&IR=T

Politiets overvåkningstjeneste, “Statusoppdatering om mulige falske basestasjoner”, 25. mars 2015: https://www.pst.no/alle-artikler/pressemeldinger/statusoppdatering-falske-basestasjoner/

Sanger, D., Broad, W., ”Trump Inherits a Secret Cyberwar Against North Korean Missiles.” New York Times 4. mars 2017.

Schelling, T., “Arms and Influence.” New Haven, CT.: Yale University Press. 2008 edition (originalutgave 1966).

Schrock, G, “Progress in Addressing GPS/GNSS Vulnerabilities.” GoGeomatics 18. april 2021. https://gogeomatics.ca/gnss-vulnerabilities/

Shim, E., “North Korea sent 2,100 GPS jamming signals to South.” UPI/ Resilient Navigation & Timing Foundation, blog, 29. juni 2016. https://rntfnd.org/2016/06/30/north-korea-disrupted-gps-2143-times-this-year-so-far/

SkyTruth, “Systematic data analysis reveals false vessel tracks”, 29. juli 2021, https://skytruth.org/2021/07/systematic-data-analysis-reveals-false-vessel-tracks/

Smith, P., “Russian Electronic Warfare – A Growing Threat to U.S. Battlefield Supremacy”. American Security Project, april 2020. https://www.americansecurityproject.org/wp-content/uploads/2020/04/Ref-0236-Russian-Electronic-Warfare.pdf

Statens vegvesen, “Skal teste ny teknologi med jammeangrep”, Statens vegvesen, 28. september 2021. https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e8borealis/nyhetsarkiv/skal-teste-ny-teknologi-med-jammeangrep/

Sutton, H.,”Positions of Two NATO Ships Were Falsified Near Russian Black Sea Naval Base.” USNI News, 21. juni 2021. https://news.usni.org/2021/06/21/positions-of-two-nato-ships-were-falsified-near-russian-black-sea-naval-base

Thomas, “Russia’s Electronic Warfare Force – Blending Concepts with Capabilities”, MITRE Center for Technology and National Security, september 2020. https://www.mitre.org/sites/default/files/publications/pr-19-2714-russias-electronic-warfare-force-blending-concepts-with-capabilities.pdf

VG, “Finansdepartementet advarer ansatte mot mobilovervåking”, VG 12. mars 2021. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dlqejA/finansdepartementet-advarer-ansatte-mot-mobilovervaaking