Droner – Er vi klare?

Droner kan være veldig små, som PD-100 Black Hornet. Foto: Espen Hansen Riise/Forsvaret.

Av Vegard Flom og Martin Mathiesen

14. september i 2019 ble to oljeinstallasjoner i Saudi- Arabia angrepet og satt ut av drift av angrepsdroner. Mot slutten av 2018 ble Gatwick stengt i flere døgn som følge av en dronehendelse. Begge hendelser viser oss hvordan droner kan lamme samfunnsinteresser med store økonomiske konsekvenser. Det krever ikke mye fantasi for å plukke ut flere mål her i Norge som er sårbare for denne typen droneaksjoner. Krigen i Donbass viser også hvordan denne teknologien endrer det moderne stridsfeltet. Angrepet på 24. Mech Inf Bde i Zelenopillya 11. juli 2014 er et godt eksempel. Krigen viser at både militær og kommersiell off-the self teknologi er svært viktig for begge stridende parter. Uavhengig av dronetype kan dette være en meget viktig sensor og multiplikator.

Det er ikke bare i den skarpe enden at droner er en utfordring. Luftfartstilsynet rapporterte om 37 sivile hendelser i 2018 hvor droner forstyrret flytrafikk i Norge, og aktiviteten er økende. Trolig er også mørketallene store siden det finnes få sensorer for å detektere denne type hendelser. Ifølge et overslag fra UAS Norway er det over 400.000 droner i Norge i dag. Interessen for å kjøpe flere er også økende fordi prisene stadig synker.

Et underkommunisert problem

Vi vil i denne artikkelen argumentere for hvorfor vi mener at utviklingen av sikkerhetstiltak og vestlige myndigheters søkelys på beskyttelse mot droner ikke harmonerer med utviklingen av droneteknologi. Videre vil vi vise at norske myndigheter, uavhengig etat, ikke har effektive mottiltak mot en eksplosiv dronevekst. Vi vil argumentere for at det ikke er mangel på teknologi som begrenser oss, men manglende prioritering av å tilegne oss denne, kombinert med manglende kunnskap hos beslutningstakere om hvordan trusselen kan håndteres.

Selv om vi er godt kjent med det gode verktøyet og det fine leketøyet en drone kan være, ønsker vi i denne artikkelen å fokusere på den negative siden ved droner, sett med øynene til en statlig aktør som ønsker å sikre sin nasjons fysiske og kognitive verdier. For ordens skyld bruker vi ordet ‘drone’ i denne artikkelen, uavhengig av type, vekt og ytelse da vi mener at problemet vil være prinsipielt likt uavhengig av klassifisering.

Her hjemme har denne utviklingen ikke gått folk helt hus forbi. Tidligere justisminister Jøran Kallmyr bekrefter dette da han sa at politiet har begrensede muligheter for å detektere droner, og er helt avhengig av Forsvaret. Noe han bekreftet i Stortingets spørretime 23. september 2019, i forbindelse med spørsmål om hvordan Norge er rustet til å håndtere denne trusselen. Hans respons var at dronetrusselen er et samfunnsproblem som politiet ikke kan løse alene. Videre poengterer han at politiet i mange sammenhenger er avhengig av Forsvaret for denne type kapabilitet. Vi vil oppfordre dagens justisminister til å ta en grundig avklaring med sin kollegaminister i Forsvarsdepartementet om hvilke støtte hun egentlig kan forvente seg.

Håndheves ikke

Droner har blitt et viktig verktøy i et økende antall sivile og offentlig næringer. Vi vil hevde at de aktører som benytter droner i næringsøyemed, i stor grad følger fastsatte regler og krav til opplæring for dronepiloter. 93 prosent av alle norske dronepiloter hevder selv at de kjenner regelverket godt. Da er det forunderlig at det er så mye ulovlig droneflygning som observeres.

Svært mange som benytter droner til fritidsaktiviteter gjør dette i strid med lover og regler. For hvordan er egentlig dagens regelverk? Man skal ikke fly nærmere enn 150 meter fra folk, trafikk og bebyggelse, og man skal alltid kunne se dronen. Det vil si at ingen droner skal flys i byer, tettsteder, under arrangementer, ved veier med trafikk eller liknende. 1. juli 2020 strammes reglene ytterligere til gjennom et nytt EU regelverk for droner. Viktigst sett med våre øyne, er en nedre aldersgrense på 16 år, og at droner tyngre enn 250 gram, og de som har montert sensor skal registreres.

Strafferammen i dag er inntil to års fengsel for brudd på regelverket. Med andre ord tar norske lovgivere dette alvorlig. Den store utfordringen er at ingen håndhever dette. Sjansen for å bli tatt er minimal. I praksis er det fritt frem for privat dronebruk. Dette ser vi blant annet under store arrangement og ikke minst i jakten på å få det beste feriebildet. Med 400.000 droner i Norge støtter vi justisministerens påstand om at politiet har begrensede muligheter.

Mottiltak

Dagens diskusjon om tiltak mot droner, er etter vårt syn både endimensjonal og unyansert. Det blir fort en diskusjon om hvordan dronene skal tas ut, enten kinetisk eller ikke-kinetisk. Det man fort glemmer i denne debatten, er at det er svært vanskelig å detektere droner. Bruker man øyne og ører for å detektere en drone, må den fly relativt nær deg for at du skal oppdage den. Når vi vet hvilke høye hastigheter dagens droner opererer med, vil den høyst sannsynlig også ha passert forbi deg før du har forstått hva det var som passerte, og ikke minst identifisert om dette utgjorde en trussel.

Som etterretningsplattform må droner, både militære og kommersielle, ansees som nærmest et ideelt verktøy. Dronene kan ha gode kameraer, god rekkevidde, og er ikke minst tilgjengelige i de fleste elektronikkutsalg. Det kan gjøre det vanskelig å fastslå eierskap. I praksis kan en etterretningsaktør benekte enhver form for involvering.

Den norske teknologien i Black Hornet viser det betydelige potensiale denne teknologien har. . Dronen veier mindre enn 33 gram, har en flytid på opptil 25 minutter og passer i en vanlig lomme. Den kan fly ut til to km, og har selvfølgelig kamera som har dag-, natt- og termisk kapasitet. Den er litt større enn en spurv og du får ikke øye på den på himmelen. Enn så lenge er denne dronen forbeholdt statlige aktører og den kan ikke bære nyttelast, men man trenger ikke mye fantasi for å skjønne at selv små droner i fremtiden kan utgjøre et betydelig skadepotensial.

Kan de stoppes?

Uten at noen av forfatterne har inngående kjennskap til Forsvarets luftvernsprosedyrer og hvordan dette fungerer, mener vi at en anti-drone prosedyre bør baseres på dagens luftsvernsdoktrine, det vil si: «tidlig deteksjon, identifikasjon, beslutning og tiltak». Et ideelt anti-drone konsept består av sensorer som gir så tidlig varsling at en operatør kan ta en beslutning på om dronen skal bekjempes, og i så fall hvordan. Da skal operatøren også ha vurdert faren for sekundær og tertiærskader om det kommer til bruk av aktive tiltak. For eksempel hagle til nedskyting, eller jamming av styresignalene. Så lenge prosessen «deteksjon-analyse-beslutning-tiltak» ikke er fullautomatisert, må beslutningstaker ha all den teknologiske hjelpen han kan få for å få et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

I dag finnes det fire hovedkategorier av sensorer for tidlig varsling; radar, akustisk og optisk sensor og monitorering av det elektromagnetiske spekter etter RF-signaturer. Selv om radar er en teknologi

som er godt innarbeidet og testet, har radar noen klare begrensinger knyttet til å oppdage droner. Den krever line-of sight, har vanskeligheter med å skille små droner fra fugler, den er følsom for forstyrrelser fra terreng, og er tradisjonelt en lite mobil sensor.

Akustiske sensorer er en mer interessant plattform, men har enn så lenge også flere svakheter. Rekkevidden er begrenset, sensorene er kostbare og de er sårbare for forstyrelser fra andre lydkilder. Optiske sensorer, på sin side, krever kostbar kvalitetsoptikk for å kunne identifisere en drone på avstand, og er lite effektiv som en frittstående sensor. Vi vil hevde at pr i dag står sensorer som monitorerer det elektromagnetiske spekteret frem som det beste alternativet, helst kombinert med de andre typer sensorer som er nevnt over.

Monitorere det elektromagnetiske spekteret

Kommersielle droner du kan handle over disk i Norge, operere normalt på åpne frekvensbånd på 2,4/5,8Ghz, og benytter GPS/GLONASS. Når det er sagt, er det fullt mulig at droner opererer på andre frekvenser, avhengig av hvor den er kjøpt, hvem som har produsert den og hvor gammel den er. I frekvensbåndene 2,4/5,8 GHz ligger også WIFI, babycalls, baderomsvekter og en stor mengde andre trådløse produkter. Noen mindre droner benytter WIFI som kommunikasjonsplattform, mens de mer avanserte benytter samme frekvensbånd, men med en annen protokoll.

For å komplisere dette ytterligere, bruker forskjellige produsenter ulike kommunikasjonsprotokoller med varierende modulasjon. Dette i den hensikt å minimere interferens. Med andre ord skaper ikke det å monitorere ren trafikk på frekvensbåndene noe merverdi i seg selv, men om vi kan analysere innholdet i trafikken, kan vi oppdage kjente elektroniske signaturer som isolerer droner fra andre trådløse produkter. Dette forutsetter selvsagt at vi kjenner signaturen til dronen, noe heldigvis de fleste leverandører av anti-dronesystem gjør i dag. Når det er sagt, går også denne utviklingen raskt, og du er rett og slett ikke bedre enn siste oppdatering av produktet du benytter.

Det kinesiske selskapet som har ca. 75% av det globale markedet på droner, lager også sitt eget anti-dronesystem. Systemet detekterer alle produsentens droner og gir informasjon om hva slags type det er, hvor dronen er og hvor piloten er. Teknologien er enkel og trygg, all den tid fabrikanten kjenner alle protokoller og krypteringsnøkler deres egne droner benytter, men haken er at den kun detekterer droner produsert av firmaet selv. Ønsker du et lavterskel produkt for å detektere 75% av dronene på markedet, er dette et nyttig produkt til en lav pris. Er oppgaven din å beskytte deg mot en dronetrussel med alle nivåer av trussel aktører, er dette selvsagt ikke nok.

Hva kan gjøres?

Hva har vi så av tiltak? Det enkleste tiltaket mot droner er å skjerme objektet du skal beskytte. Et eksempel er å evakuere en VIP inn i bygg med avstand til vinduer. Dette er litt mer utfordrende med et utendørsarrangement med 25.000 tilskuere. Et annet lavterskel tiltak, er å identifisere piloten og beordre en landing. Dersom dette ikke er mulig, er aktive tiltak veien videre. Jammere er tilgjengelig i flere varianter, men bruk er krevende grunnet strengt lovverk i Norge i dag. Jammere vil sannsynlig utilsiktet påvirke andre elektroniske enheter, siden jammingen er mot frekvensbånd hvor f.eks WIFI og GPS/GLONAS opererer.

Det nederlandske politiet hadde tidligere vår favoritt, nemlig spesialtrente ørner i rollen som drone-bekjempere. Forfatterne har ingen personlig erfaring med dette, men kjenner til at tiltaket er avviklet grunnet uforutsigbar effekt. En kinetisk bekjemping er også å skyte dronen ned med enten hagle, eller andre våpenplattformer. Det finnes også anti-drone droner. Disse fanger droner med nett og flys primært manuelt, og er derfor et komplisert tiltak som krever mye trening for å fungere godt. Når vi første er inne på nett, finnes det våpensystemer som skyter ut nett for å «fange» dronene. Dette være seg små nett som kan skytes med hagle, til nett som utløses fra missiler.

Uavhengig av disse tiltakene, er det fortsatt vår påstand at tiltakene ikke vil være effektive uten gode sensorer for tidlig varsling. Basert på det overnevnte,

mener vi at jamming er det tiltaket som er veien å gå med dagens teknologi. Sammenliknet med kinetiske tiltak, er sekundærskadene mindre, bruken er mer diskre, og det er et lavterskel tiltak som krever minimal opplæring og vedlikehold. Når det er sagt, mener vi at mange av tiltakene i forbindelse med droner bør skje i forkant av hendelser. Dette være seg gjennom holdningsskapende kampanjer, krav til droneprodusenter som selger sine produkter i Norge om at frekvenssignaturer oppgis, streng og konsekvent håndheving av eksisterende regelverk, samt fokus på opplæring av piloter, for å nevne noe. Felles for alle aktive virkemidler er at disse må utføres av politiet i Norge. I regjeringens dronestrategi tas det blant annet opp at regelverk må gjennomgås for å se på politiets hjemmelsgrunnlag for å gjøre noe med droner. Strategien peker på at hjemmelsgrunnlaget i dag for å benytte aktive tiltak er uklart, og det henvises til politiinstruksen §3-1 og våpeninstruksen som mulige grunnlag.

Konklusjon

For å oppsummere mener vi at aktører med et objektsikringsansvar har fått en ny dimensjonerende trussel de ikke har tilstrekkelige midler mot. Rundt et beskyttet objekt må et tydelig definert perimeter etableres, hvor tiltak skal iverksattes hvis perimeteret brytes. Legger vi til grunn at en drone kan fly i nesten 300 km/t og veie 800 gram, betyr det at hastighet og retning er avgjørende for hvilke tiltak som må iverksettes og hvor stort perimeteret trenger å være. Objekteier er derfor tvunget til å tenke helt nytt om hva et perimeter er.

I Norge har vi klare regelverk som legger føringer på droneflyving, men uklare hjemmelsgrunnlag på hvilke aktive tiltak som kan benyttes. Derfor må utvikling innenfor effektive mottiltak gå langs flere spor. Norge må også få på plass et juridisk hjemmelsgrunnlag for aktive tiltak utover pågripelsen av droneoperatør.

Et effektiv taktisk anti-drone konsept består av to ting hvor de aktive tiltakene ikke vil være den viktigste. Sensorer for tidlig deteksjon av både drone og pilot vil være det essensielle. Norge kan gjennom et klart regelverk for leverandører, effektivisere effektiviteten av disse sensorene ved at den enkeltes kommunikasjonsprotokoll gjøres kjent i et nasjonalt anti-drone system. Regelverket vedrørende bruk av drone er pr i dag klart, men politiet og aktører innen samfunnssikkerhet må gis tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å drive kontinuerlig monitorering av det elektroniske spekteret. Videre må de samme aktørene få hjemmelsgrunnlag til å benytte seg av aktive tiltak som jammer om definert perimeter er brutt. Får vi dette på plass, vil vi mest sannsynlig kunne ha stanset de innledende nevnte eksemplene. Vi har i dag muligheten til effektivt å minimere trusselen denne teknologien potensielt gir, men skal vi ligge i forkant av potensielle trussel aktører, har vi dårlig tid.

Referanser:

1 https://www.aftenposten.no/verden/i/JoMOyR/Halve-oljeproduksjonen-i-Saudi-Arabia-stanses-midlertidig

2 https://www.nrk.no/nordland/droner-er-et-okende-problem_-_-gatwick-kaoset-kan-skje-i-norge-1.14351566

3 https://mwi.usma.edu/Russian-ukrainan-war-understanding-dust-clouds-battlefield/

4 https://www.tv2.no/a/10328860/

5 https://www.uasnorway.no/400-000-nordmenn-eier-en-drone/

6 https://www.tu.no/artikler/justisministeren-politiet-mangler-metoder-for-a-oppdage-terrordroner/474774

7 https://www.uasnorway.no/400-000-nordmenn-eier-en-drone/

8 https://www.flir.com/products/black-hornet-prs/

9 https://www.tek.no/artikler/b

10 https://www.theguardian.com/world/2016/sep/12/eagels-v-drones-dutch-police -take-on-rouge-aircraft-flying-squad

11 https://www.politiforum.no/artikler/slik-skal-politiet-mote-dronetrusselen/444364