Distribuert læring ved militære skoler

AV LASSE ELVEMO OG REMI JAKOBSEN

Kommandørkaptein Lasse Elvemo er hovedlærer Militær Logistikk ved Forsvarets Høgskole Sjøkrigsskolen.
Kommandørkaptein Remi Jakobsen er Sjef for seksjon for militær Logistikk samme sted.

Offiserer med fordypning i militær logistikk skal utdannes i den pedagogiske rammen til Sjøkrigsskolen. Løsningen skal sette søkelys på militære kjerneoppgaver, som bygges rundt en base av sivile metoder og basisfag fag levert av Høgskolen i Molde. Første semester ble gjennomført høsten 2019, og løsningen ser foreløpig ut til å ha blitt en suksess. Suksessfaktorene ser ut til å være flere; lokalt fagmiljø og oppfølging, flinke faglærere og ikke minst en kultur for disiplin og teamarbeid.

Utdanningen

Sommeren 2018 ble de første kadettene tatt opp på ny ordning til krigsskolene ved Forsvarets Høgskole. Bachelor i militær ledelse, spesialisering i militær logistikk er svært ettertraktet av unge som ønsker tjeneste i Forsvaret. Studieretningen hadde det høyeste antall søkere pr. plass i 2019 til de enkelte linjene ved krigsskolene. Ungdommen ser verdien i og mulighetene en slik utdanning gir.

Luftforsvaret, Hæren og Sjøforsvaret har kvoter på 5 kadetter hver, totalt 15 kadetter årlig på studiet som heter Bachelor i militære studier med fordypning i ledelse – Militær logistikk. Andre og tredje år av denne utdanningen foregår samlet ved FHS Sjøkrigsskolen i Bergen. I andreklassen skal en samtidig som en gjennomfører en militær profesjonsutdanning ta 60 studiepoeng levert av Høgskolen i Molde.

Høgskolen i Molde har det ledende utdanningsmiljøet innen sivil logistikk i Norge. De er også en av få spesialiserte høgskoler innen fagområdet i Europa. I løpet av dette året skal kadettene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som danner et solid grunnlag for videre fordypning i militær logistikk i en operativ kontekst.

Sammensetning av fag fra Høgskolen i Molde:

Kadettene har høsten 2019 tatt følgende fag:

Information Technology (IBE110). Dette faget gir innsikt i grunnleggende informasjonsvitenskap og hvordan informasjonsteknologi vil være sentralt for å håndtere kompleksitet innen bl.a. logistikk.
Management models and operation research (LOG500). Faget omhandler modeller for å håndtere forskjeller deler og koblingspunkter i forsyningskjeder. Dette emnet tilhører tredje studieår ved Høgskolen i Molde og deres bachelorstudie.
Matematikk (MAT100). I dette viktig metodefaget, høgskolematematikk, har en bl.a. derivasjon, eksponential- og logaritmefunksjoner, integrasjon, følger og rekker, funksjoner m.m. knyttet mot for bruk på det administrative domenet.
Applied management science (SCM305). Faget har en praktisk orientert og hvor avansert bruk av Excel står sentralt. Å bruke modeller og kjent teknologi for å løse reelle problemstillinger som virksomheter møter i hverdagen knyttes til kjernen i faget.

I det påfølgende semesteret (våren 2020) vil kadettene gå videre med flere analytiske og metodiske emner. Dette for å danne et godt teoretisk og metodisk grunnlag før en går inn i spesialisering innen militær logistikk i tredjeåret.

På tredjeåret skal kadettene studere videre og dykke ned i det særegne; militære operasjoner og den militære logistikken. Dette gjøres ved FHS Sjøkrigsskolen. Ingen andre skoler kan tilby utdanning innen fagområdet. Logistikkoffiserene som kommer ut fra Sjøkrigsskolen skal kunne drive militær ledelse og styring i et ressursperspektiv der militær logistikk er kjernen i planleggingen og gjennomføringen av operasjoner. Dette med spesiell vekt på å skape robuste og effektive løsninger for understøttelse av militære operasjoner.

Skepsis, nytenking og usikkerhet (testkaniner)

I forbindelse med valg av leverandør av det andre studieåret, ble det av FHS Sjøkrigsskolen presisert at distribuerte/digitale løsninger ikke bare var mulige, men også likestilt med tradisjonell klasseromsundervisning. Underveis har ansatte ved FHS Sjøkrigsskolen hatt mange samtaler med både undervisningspersonell og offiserer som har uttrykt skepsis til slike løsninger, og kanskje spesielt knyttet til emner som matematikk. Mange som har studert tunge matematiske emner husker verdien av personlig oppfølging når en står fast. Flere av de gjennomførte emnene har nettopp det aspektet; at det er krevende, og det kan være vanskelig å finne ut av ting alene. Så hvordan skulle dette gå, med videoforelesninger med begrenset mulighet for dialog? Kadettene selv hadde også et sunt, skeptisk forhold til løsningen. Dette ble også erkjent av FHS Sjøkrigsskolen, og noen tiltak ble satt inn. Ett av tiltakene var å sikre tilgjengelighet på hjelpelærer, det andre var å sette av ressurser for å sørge at kadettene faktisk fulgte opplegget som Høgskolen i Molde hadde skissert. Det ble stilt krav til arbeidsdisiplin.

Høgskolen i Molde har det ledende utdanningsmiljøet innen sivil logistikk i Norge, og en av få spesialiserte høgskoler innen fagområdet i Europa. Foto: Wikipedia.

Det må også nevnes at kadettene gjennomførte en todagers teambyggingsseanse hvor fokus var å etablere de nye klassene. Dette innebærer å avklare roller, ansvar og eventuelt myndighet i ulike situasjoner. Det innebærer også en gjensidig forventningsavklaring mellom kadettene, og mellom kadettene og staben ved Sjøkrigsskolen. Opplegget blir da en del av profesjons- og lederutdanningen, som har et sterkt fokus på å kunne etablere trygge grupper som kan yte på høyt nivå.

Praktisk gjennomføring

Gjennom våren 2019 samarbeidet Sjøkrigsskolen og Høgskolen i Molde om detaljene for gjennomføringen, og i august var første forelesning. Alle emnene hadde en oppstartsamling hvor faglærerne var til stede ved Sjøkrigsskolen. Det har stor betydning å møte hverandre ansikt til ansikt og knytte relasjoner. Dette er en veldig viktig arena for å avklare forventninger, arbeidsmengde og detaljer omkring den kommende undervisningen. I tillegg hadde høgskolen i Molde etablert en funksjon som skulle være bindeleddet mellom ulike aktører, en “digitalpedagog”. Hensikten var å styrke båndet fra leverandøren til kadetter og stab og bidra i situasjoner med behov for avklaringer. Hensikten har også vært et økt servicenivå fra leverandør.

Ut over oppstartsamlingen vil forelesningene enten være filmet plenumsundervisning eller korte videoer som Høgskolen i Molde har laget i eget studio. Dette gjør det mulig å se forelesningene live, men erfaringsmessig gir det lite ekstra, da løsninger for desentralisert dialog har sine begrensninger. Det menneskelige aspektet ved å ikke være i samme rom som resten av studentene har også noe å si. Selv om det kan være vanskelig å sette fingeren nøyaktig på hva som ligger i dette. Den løsningen som har blitt mest brukt, er at kadettene samles i grupper for å se opptak av videoene. Klassen har delt seg i tre, og sitter på hvert sitt grupperom. På den måten kan de pause videoene ved behov, og de jobber i praksis tett sammen om det faglige. Ved repetisjon av videoer, kan hastigheten økes, noe som gir tidseffektiv innlæring.

Ukentlig har klassen hatt Skype-samling med faglærer fra Molde. Klassen har da en dedikert person som har ansvaret for at det samles inn uavklarte momenter fra klassen, som da tas i plenum. Skype løsninger har så god kvalitet at dialog og samarbeid oppleves å flyte fint.

Sjøkrigsskolen har koblet på fagpersonell som holder «pulsen» på gjennomføringen av emnene. Oppfølgingen varierer fra emne til emne, fra nærmest ingen tilstedeværelse til at vedkommende bistår faglig og i dialog med Molde. Spesielt i matematikk har det vært satt opp med en matematikklærer som har brukt tid på å følge opp klassen. Dette var en ekstra støtte som ble valgt fordi erfaringer fra sivile høgskoler viser svake resultater. Da det var ledig kapasitet tilgjengelig i teknologiavdelingen, fikk en meget god realfagsstøtte. En utnytter da synergier mellom ulike seksjoner ved skolen i kompetanse og ressurser.

Midt i semesteret besøkte to av kadettene Høgskolen i Molde. De hadde forberedt en grundig midtveis tilbakemelding på alle emnene og tok dette direkte med de aktuelle lærerne. Høgskolen i Molde har god erfaring med å drive distribuert undervisning, og de oppleves å være et miljø hvor skolen ønsker å utvikle konseptet videre til løsninger som gir best mulig faglig utbytte. Det har også en verdi å knytte Sjøkrigsskolens kultur for tilbakemeldinger og lederutvikling inn mot en sivil høgskole. Dette har vært uttalt å være lærerikt for begge parter.

Kadettene er en relativt homogen masse som har kommet inn på en linje med betydelig konkurranse. Foto: Lars Røraas / Forsvaret

Høgskolen i Molde har levert emnet matematikk til tre campuser. Molde, Kristiansund og Sjøkrigsskolen. Løsningene kan kort oppsummeres slik:

Høgskolen Molde, “flipped Class Room” – forelesere tilgjengelig. Video også tilgjengelig.
Campus Kristiansund, kun video og hjelpelærer
FHS Sjøkrigsskolen. Oppstart og avslutningssamling. Video, Skype møter og hjelpelærer.

Resultater

Matematikk

Strykprosenten i matematikk har vært en faktor som har vært godt kjent ved Norske høgskoler og universiteter. Ved økonomisk administrative fag har en i mange år hatt utfordringer med matematikkfaget. På FHS Sjøkrigsskolen er dette også en kjent utfordring fra mange års erfaring med matematikk, selv om strykprosenten dog har vært under fem prosent. På høgskolen i Molde viser statistikken at gjennomsnittet ligger en plass mellom 20 og 30 prosent stryk. På desentralisert digital løsning viser tallene en vesentlig høyere strykprosent.

(Hentet fra artikkel Panorama.himolde.no)

Høsten 2019 fikk nesten 90% av kadettene ved Sjøkrigsskolen karakteren A i emnet matematikk, MAT100. Dette ble et resultat som er langt over det en kunne forvente. Det normale snittet i faget når FHS SKSK har gjennomført dette selv har ligget mellom B og C.

(Statistikk fra FHS SKSK)

Kadettenes bakgrunn er ikke vesentlig forskjellig mellom høgskolen i Molde og FHS Sjøkrigsskolen. Det antas ikke å være noe endringer i dette med bakgrunn i utdanningsreformen, med unntak av at kadettene på den nye ordningen muligens har mindre erfaring og et lavere alderssnitt. Tidligere var det høyere andel av kadetter med militær erfaring. Det betyr for så vidt at nærhet mot matematikk fra videregående kan være et forhold som påvirker resultatet positivt.

Bachelor i militær ledelse, spesialisering i militær logistikk, er svært ettertraktet av unge som ønsker tjeneste i Forsvaret. Bildet viser KNM Maud’s første oppdrag. Foto: Emil Wenaas Larsen / Forsvaret

Øvrige emner

I de tre andre emnene som kadettene hadde dette semester, var karakterene også gode. Totalt hadde de fire fagene ingen stryk, kun 6 prosent hadde karakterene D og 75 prosent hadde karakter B eller bedre. Det ga en total uttelling på 45 prosent A for semesteret, noe som også må sies å være meget bra. Dette nevnes ikke for å gjøre en direkte sammenligning mellom en mye større masse studenter på en sivil skole og 16 kadetter på utdanning ved FHS Sjøkrigsskolen. Det nevnes heller ikke for å snakke ned studenter i Molde som stryker, eller det faglige opplegget levert av Høgskolen i Molde.

Opplegget til høgskolen i Molde har vært profesjonelt og holder holdt meget høy kvalitet. Det er svært mange sivile studenter som presterer fremragende, og det faglige opplegget har ettertrykkelig bevist at det legger forholdene til rette for at studenter skal kunne prestere. Det interessante for FHS Sjøkrigsskolen sin del kan være å fokusere på de mulige faktorene som kan bidra til å forklare resultatet. Et godt resultat vil ikke være mye verdt, hvis en ikke evner å gjenskape det. Faglærer i MAT100 trekker frem et moment han mener er helt sentralt for de gode resultatene – å arbeide disiplinert og strukturert med faget. Intet nytt under solen kanskje, men hvis en trekker frem forventinger til og at dannelsen av team og krigerkultur kan en tenke seg at nærhet til erfarne militære offiserer muligens vil bidra til å forklare noe.

Faktorer som kan ha medvirket til gode resultater

Kadettene er en relativt homogen masse som har kommet inn på en linje med betydelig konkurranse. Det betyr at alle har relativt gode karakterer fra videregående, og kan tyde på både generelle evner og reell arbeidskapasitet. Det vil derfor forventes at karaktersnittet på en slik begrenset masse med kadetter bør være høyere enn for en større gruppe med sivile studenter, som har mer variert bakgrunn.

Kadettene er valgt gjennom nasjonens antageligvis mest grundige seleksjonsprosess for unge mennesker. Kadettene må gjennom intervju, fysiske tester, mentale og kognitive tester og en feltuke. De måles på stress, utholdenhet, oppdragsfokus og håndtering av stor arbeidsmengde, for å nevne noe. Ikke minst må de kunne samarbeid godt med andre mennesker. Dette skulle legge forholdene til rette for at kadettene skal håndtere et semester hvor mye av ansvaret for læring legges i deres fang.

Profesjonsutdanningen de får gjennom førsteåret er med på å forsterke fokuset på Forsvarets kjerneverdier ytterligere; respekt, ansvar og mot. Krigsskolene danner trygge arenaer og grupper, hvor alle kadettene tvinges til selvutvikling. I tillegg er knytningen til erfarne offiserer og profesjonsnærhet viktig. Tilbakemeldinger fra omgivelsene, inkludert fra andre kadetter er helt sentralt i dette arbeidet. Elementer som kan bidra til negativ konkurranse mellom kadettene håndteres åpent, også av kadettene selv. Dette forsøkes balansert opp mot at karakterer faktisk har betydning for videre tjenestemuligheter. Målet er en sunn prestasjonskultur, hvor en unner hverandre å lykkes. Denne måten å jobbe på bidrar til en kultur hvor det tåles direkte kommunikasjon, og hvor det trenes på å analysere seg til kjernen i problemløsning. Dette er elementer som en kan tenke har positiv overføring mot å skulle prestere godt også i emner som matte.

Dyktige faglærere og dialog mellom faglærere og kadetter har også vært en tydelig faktor i dette samarbeidet. Lærerne har tatt kadettene på alvor, og kadettene har gitt konstruktive tilbakemeldinger og anerkjennelse. I sum blir samspillet mellom lærere og kadetter et team som i seg selv administrerer og bidrar til at prosessen for læring blir bra. Dette hviler på en forståelse av at målsetningene er de samme, og en felles oppfatning av hva som skal til for å lykkes.

Arbeid i team er en faktor som henger sammen med alle andre forhold, men som bør nevnes i seg selv. Det er velkjent at jobbing i kollokvier kan ha noe for seg. En blir flinkere av å undervise medstudenter. Har en i tillegg et snev av disiplin, kan arbeid i grupper, med tilgang til video være svært så effektivt.

Det bringer oss naturlig til neste faktor som er tilgang på videoforelesning. Disse kan hentes opp igjen gjentatte ganger, og de kan spilles av med høyere eller lavere hastighet. Dette gir en unik form for repetisjon, som en ikke får med tradisjonell klasseromsundervisning.

Disiplin vil være et forhold som påvirker alle de andre faktorene. Hvis en vet at det å løse oppgaver ut over tilmålt tid gir resultater, så vil gjerne forskjellen på å gjøre det – og å ikke gjøre det, nettopp være disiplin. Disiplin kan både forsterkes og svekkes gjennom arbeid i team. Har gruppen gjort en gjensidig forpliktelse tidlig i semesteret, vil det forsterke muligheten for at en velger å jobbe ekstra. Disiplin er således ikke noe en kan trekke opp av hatten to uker før eksamen. Disiplin i øyeblikket hviler på forpliktelser, målformulering og en (felles) forståelse av hvilke små steg som i sum gjør at en løser oppdrag. I dette tilfellet er oppdraget å lære seg matematikk. Målet på læring er forståelse og å oppnå en god karakter ved eksamen.

Oppsummering – og gjenskaping av suksess?

Det er med vilje satt et spørsmålstegn bak gjenskaping av suksess. Vi tror vi har pekt på en del sentrale faktorer for hvorfor det gikk bra høsten 2019. Vi kan ikke overlate det til tilfeldighetene at dette skal gjenta seg våren og høsten 2020. Vi vet at hjelpelæreren som ble brukt i matte høsten 2019, går av med pensjon i løpet av 2020. Vi vet at kadetten kommer til å ha en økende involvering i øvelser, både for sin egen del, men også for å drive trening av kull som kommer etter de i utdanningsløpet. Samtidig vet vi at kulturen ved krigsskolene er å jobbe for en best mulig offisersutdanning for kadettene. Vi tror at forholdet mellom den militære profesjonsdannelse ved FHS Sjøkrigsskolen, og tilpasset oppfølging fra erfarne offiserer sikrer tilstrekkelig kvalitet. Vi tror at ved å la kadettene gå alenegang ved en høgskole vil det få vesentlig lavere utbytte og mangel på det viktige forholdet til profesjon.

På den andre side; tør vi snakke om at den militære kulturen ved krigsskolene har en sunn prestasjonskultur? I så tilfelle bør vi tørre å møte fremtiden med en viss ro om at denne kulturen er en viktig bidragsyter for at det foregår relevant kompetansebygging, også når det snakkes om emnene som leveres av Høgskolen i Molde. Noe som videre bør bidra til at vi vurderer hvordan vi utvikler og gjennomfører de emnene vi (FHS) selv har ansvaret for, og at vi tør å bevege oss mot en fornuftig grad av digitalisering. Pandemi og coronavirus våren 2020 ga selvfølgelig også mange en økt forståelse av digitaliseringens pedagogiske muligheter, men det gjenstår å se hvilke effekt dette vil få på lang sikt.