Afghanistan-utvalget i OMS: – Nederlaget var ikke soldatenes feil

Da leder for Afghanistan-utvalget, Bjørn Tore Godal, måtte melde forfall, var det utvalgets sekretariatsleder, førsteamanuensis Pål Sigurd Hilde fra Institutt for forsvarsstudier (IFS), som inntok talerstolen i Oslo Militære Samfund. Han la frem hovedfunnene fra utvalgets rapport, en NOU som har fått den talende tittelen "Nederlaget".

Ambisiøse mål og feilslått strategi

Hilde redegjorde for Norges tre hovedmål i Afghanistan: Å være en god alliert for USA, å forhindre internasjonal terror, og å bygge en demokratisk stat. – Utvalgets vurdering er at Norge lyktes med de to første målene, men målet om å bygge en stabil og demokratisk stat feilet totalt. Det viste Talibans maktovertakelse i august 2021 med all tydelighet, sa Hilde.

Han understreket at tittelen "Nederlaget" ikke er ment som kritikk av innsatsen til norske soldater eller bistandsarbeidere, men som en beskrivelse av det overordnede resultatet. Internasjonale strategier var preget av for høye ambisjoner, feil virkemidler og manglende kunnskap om lokale forhold.

Evakueringen: Skippertak uten system

Et sentralt tema var den kaotiske evakueringen fra Kabul i 2021. Utvalget fant at norske myndigheter ikke hadde planlagt for et "worst case"-scenario og at det nasjonale krisehåndteringssystemet ikke ble mobilisert. – Takket være skippertak og pragmatisk problemløsning fra de involverte på bakken, lyktes Norge likevel å evakuere 1100 personer under svært krevende omstendigheter, påpekte Hilde.

Kritisk til Forsvarets læringsevne

Hilde avsluttet med en skarp observasjon om erfaringslæring i det norske Forsvaret. Han pekte på at selv om enkelte avdelinger, som Spesialstyrkene og Luftforsvaret, er gode på dette, svikter det på systemnivå. Han trakk frem skjebnen til "Senter for militære erfaringer" som et eksempel på stemoderlig behandling av læringsprosesser. – For at vi skal lære av kriger som Afghanistan og Ukraina, må arbeidet forankres i toppledelsen og institusjonaliseres, sa han.