General (pensjonert) Sverre Diesen, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), holdt foredrag for Oslo Militære Samfund 12. oktober 2026 om konsekvensene av svekket amerikansk sikkerhetsgaranti for Norge og Europa. Hans analyse er klar: Uten USA blir det farligere å være skandinav, og ingen europeisk arkitektur kan fullt kompensere for det amerikanske bortfallet. Foredraget tegner et krevende strategisk bilde – og peker på hva som likevel kan gjøres.
Nyhet
Kan Norge forsvares uten USA?
I mer enn sytti år har Norges forsvarskonsept hvilet på én grunnforutsetning: At USA ville stille opp ved en konflikt. Med Donald Trumps andre presidentperiode er denne forutsetningen satt under alvorlig press. Det er i denne konteksten at Oslo Militære Samfund inviterte general (pensjonert) Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef og nå sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til å analysere hva bortfall av amerikansk sikkerhetsgaranti faktisk innebærer for Norge.
Diesen var ikke i tvil om alvoret. «Det norske forsvarets forretningsidé, for å si det litt enkelt, har jo vært å holde ut til amerikanerne kommer. Og hvis amerikanerne ikke kommer i det hele tatt, så foreligger det altså en helt annen forutsetning og derfor et helt annet problem,» understreket han. Han advarte samtidig mot å tro at Europa i overskuelig fremtid kan erstatte det amerikanske bidraget fullt ut. Europeisk fragmentering, sprikende strategiske interesser, høyreradikale partiers fremmarsj og mangelen på maritim projeksjonsevne gjør dette til et urealistisk mål. Konklusjonen var tydelig: «Svaret på om Europa kan forsvares uten USA synes derfor så langt å være nei.»
For Norges del peker Diesen likevel på at Sveriges og Finlands inntreden i NATO åpner for en ny form for strategisk arbeidsdeling på den skandinaviske halvøy. Han argumenterte for at Sør- og Midt-Norge nå er bedre skjermet enn noen gang tidligere i historien, nettopp fordi finsk og svensk forsvar dekker sørsiden, mens Nord-Norge og Nordkalotten forblir det mest utsatte området. Dette bør, ifølge Diesen, få konsekvenser for hvordan Norge prioriterer sine forsvarsressurser: Norge bør ta rollen som «ledende nasjon» i forsvaret av Nordkalotten, og akseptere å nedprioritere det sørnorske territoriet i bytte mot en høyere samlet regional forsvarsevne. Han understreket imidlertid at det kreves original analyse av et unikt militærgeografisk problem – tundraen i Finnmark representerer et helt annet operasjonsmiljø enn taigaen i finsk Lappland, og det er ikke mulig å kopiere finske konsepter over på norsk side av grensen.
Diesen pekte også på teknologiens muligheter: autonome systemer, kunstig intelligens og forbedret sensorteknologi kan gi nye handlingsrom, men bare dersom man er villig til å tenke grunnleggende nytt – ikke bare anvende ny teknologi på gamlemåten.
“«Velger vi bort et tilstrekkelig sterkt forsvarssamarbeid på den skandinaviske halvøy, så velger vi i stedet å leve med en større risiko for krig. Det er en illusjon å avvise nødvendige og vanskelige tiltak som politisk umulige, og så likevel tro at man ikke behøver å betale prisen.» — General (p) Sverre Diesen, FFI
Diesens langsiktige anbefaling er å arbeide for å bringe USA tilbake til et transatlantisk sikkerhetssamarbeid etter 2028 – men denne gangen i et mer likeverdig partnerskap. Inntil det skjer, mener han at Norge og Skandinavia må gjøre det som er mulig innenfor egne og nordeuropeiske rammer, og ikke la politisk bekvemmelighet hindre nødvendige, om enn krevende, prioriteringer. Alternativet er simpelthen større krigsrisiko.