Oslos politimester Ida Melbo Øystese holdt 28. september 2026 foredrag for Oslo Militære Samfund om hvordan organisert kriminalitet, hybride trusler og internasjonal uro i økende grad utfordrer politiets evne til å beskytte samfunnet. Hun tegnet et dystert, men nyansert bilde av et trusselbilde som utvikler seg langt raskere enn forventet – og stilte spørsmål ved om Norge er forberedt på det mest sannsynlige scenariet, ikke bare det verste.
Nyhet
Politimesteren: Kriminalitet truer samfunnets sikkerhet
Bakgrunn
I en periode preget av krig i Europa, eskalerende geopolitisk spenning og et stadig mer komplekst kriminalitetsbilde, møtte Oslos politimester Ida Melbo Øystese opp i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3 for å holde foredraget «Kriminalitet som truer samfunnets sikkerhet». Foredraget fant sted 28. september 2026, og tar utgangspunkt i en virkelighet der grensen mellom kriminalitet og sikkerhetspolitikk er i ferd med å viskes ut.
Hybride trusler møter hverdagskriminaliteten
Øystese beskrev hvordan internasjonale hendelser direkte påvirker politiets kapasitet i Oslo. Da en sekstenåring med tilknytning til et håndgranataangrep mot den israelske ambassaden i København hadde oppholdt seg i Oslo uken i forveien, måtte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) heve terrortrusselnivået. Konsekvensen var at Oslo-politiet i seks uker måtte bruke tre ganger så mange ressurser på vakthold som normalt. Antall prioritet to-oppdrag – hendelser politiet forventes å rykke ut på, men som ikke omhandler liv og helse – økte med femti prosent fra 2023 til 2024. Fra 2025 til 2026 var økningen fortsatt på trettifem prosent. Et nytt fenomen kalt «violence as a service», der vold selges som en handelsvare og voldsintensjon skilles fra voldskapasitet, er nå dokumentert i Norge. Gjerningsmenn under den strafferettslige lavalderen rekrutteres bevisst via sosiale medier av kriminelle nettverk basert i utlandet. En håndgranat i Pilestredet i Oslo høsten 2025 ble kastet av to trettenåringer – saken ble henlagt fordi de ikke kunne straffes.
Politimesteren trakk også frem at såkalt «bestillingskriminalitet» utføres på vegne av statlige aktører. PST advarer i sin siste trusselvurdering om at Iran via kriminelle nettverk i Norge benytter kriminalitet som et geopolitisk verktøy. Øystese viste til at «hovedstadsoppdraget» – vakthold, beskyttelse av demokratiske rettigheter og ressurssetting av demonstrasjoner – har økt med 320 prosent siden 2019, delvis fordi demonstranter ikke lenger bare er politiske motstandere, men tidvis befinner seg i reell konflikt med hverandre.
Tillit som strategisk ressurs
Øystese understreket at tilliten til politiet er nært forbundet med tilliten til myndighetene, og at denne tilliten utgjør en sentral del av Norges motstandskraft. Forsvarskommisjonens rapport slår fast at Norge ikke kan forsvares av militære virkemidler alene. Dersom politiet ikke evner å rykke ut på hverdagshendelser som boliginnbrudd eller biltyverier, svekkes borgernes tiltro til staten. Hun pekte på at politiet for første gang i år opplever et netto underskudd av ansatte – flere slutter enn begynner – ettersom private aktører og organisasjoner aktivt rekrutterer kompetente politifolk i en urolig tid.
«Mitt spørsmål er: hvordan er forberedelsene til det mest sannsynlige scenariet? Hybride trusler og angrep over tid for å destabilisere samfunnet vårt skaper uro, angst og polarisering – og gjør det enda vanskeligere å finne moderate politiske løsninger som bidrar til stabilitet og samfunnssamhold», sa Øystese.
Fremtidsutsikter
Tross et alvorlig trusselbilde avsluttet Øystese med et forsiktig håp. Hun viste til at Norge har en solid samfunnsgrunnmur, høy mellommenneskelig tillit og innbyggere som er i stand til å bære vanskelig kunnskap. Hun oppfordret til økt bevissthet om digitale sårbarheter, særlig blant barn og unge, og til at enkeltindivider tar større ansvar for egen og familiens sikkerhet. OMS ble fremhevet som en viktig arena for nettopp denne typen åpen og informert debatt.