Professor Torkel Brekke holdt 21. september 2026 det første foredraget i høstsemesteret ved Oslo Militære Samfund, der han tegnet historiske linjer fra Romerriket til det amerikanske imperiet. Med utgangspunkt i sin bok «Imperiet faller» analyserte han hvorfor stormakter forvitrer – og hva det betyr for Norge i dag.
Nyhet
Imperiet vakler: Hva historien lærer oss om USA
Bakgrunn
Spørsmålet om stormakters oppgang og fall har opptatt tenkere fra den arabiske historikeren Ibn Khaldun på 1300-tallet til Paul Kennedys klassiker The Rise and Fall of the Great Powers fra 1987. I dag er det ikke lenger abstrakt akademisk øvelse: med et USA som revurderer sine globale forpliktelser, et ekspansivt Kina og et destabilisert Europa er spørsmålet høyst aktuelt. Oslo Militære Samfund åpnet høstsemesteret 2026 med å invitere professor Torkel Brekke til å belyse nettopp dette.
Imperier i fortid og nåtid
Brekke tok utgangspunkt i sju historiske imperier – fra Romerriket og det mongolske riket til det osmanske og det britiske – og lot øyenvitneberetninger fra vanlige mennesker illustrere hva et imperiums sammenbrudd faktisk innebærer for dem som lever gjennom det. Han understreket at imperiet som styreform på ingen måte tilhører fortiden: Kina oppfyller i dag alle definisjoner på et imperium, med dominans over folkegrupper i Xinjiang, Tibet og Indre Mongolia. «Imperienes tid er ikke over,» fastslo Brekke. «Det vil alltid eksistere imperier, og Norge vil alltid være påvirket av imperiepolitikk."
En sentral forklaring på Europas globale dominans fra 1600-tallet er det Brekke kaller den finansielle revolusjonen: fremveksten av sentralbanker, aksjeselskaper og en fiskal-militær stat som kunne låne enormt på kreditt og dermed finansiere krig på tvers av verdenshav. England slo Frankrike på det globale sjakkbrettet nettopp fordi parlamentet – ikke kongen alene – garanterte statsgjelden og skapte institusjonell tillit. USA har fulgt en beslektet logikk, men Brekke peker på at Irak- og Afghanistankrigene etter 11. september ble finansiert gjennom lån kombinert med skattekutt – et mønster som har bidratt til det historisk høye budsjettunderskuddet USA bærer i dag.
Maktens dimensjoner og hva som skjer nå
Brekke advarte mot å snakke om makt uten å spesifisere relasjoner og domener. Han skisserte tre typer makt inspirert av statsviteren Stephen Lukes: rå tvangsmakt, forhandlingsmakt og den subtile tredje dimensjonen – evnen til å forme andres preferanser slik at de selv velger det du ønsker. Norge og Vest-Europa har siden 1949 vært knyttet til USA gjennom nettopp denne tredje formen, det historikeren Geir Lundestad kalte «Empire by Invitation». Vi ønsket imperiet velkommen fordi våre interesser sammenfalt med Washingtons. Det som nå bekymrer Brekke, er at USA beveger seg vekk fra denne subtile maktformen og tilbake til åpen press og trusler – klassisk førstedimensjonsmakt.
«Det som nå har skjedd, det er jo at man begynner å fjerne seg fra den og gå tilbake til denne første dimensjonen for makt ifølge Lukes, som er rå makt. Vi ser det ved at USA i dag truer, kjefter, setter ord på sin egen makt på en måte som man ikke gjorde før.»
Avslutning
Brekke trakk en strukturell parallell til situasjonen i 1947–49, da et utmattet Storbritannia ga stafettpinnen til USA og Norge måtte velge side på rekordtid. Han mener vi i dag står i en strukturelt lignende situasjon – der det ledende imperiet sender tvetydige signaler om sine forpliktelser og Europa igjen tvinges til å ta store veivalg. Foredraget etterlot et klart spørsmål til salen: Hva gjør vi når imperiet rører på seg?