Krigshistorie 1940-45 etterlyses

Av John Berg major (R), forsvarsanalytiker

Debatten i NMT mellom Leif C. Middelthon og Jørn Buø om general Einar Liljedahls forhold i 1940, og dommen mot ham etter krigen, bekrefter enda en gang det nærmest uvirkelige forhold at Norge, som trolig eneste aktivt deltagende land i andre verdenskrig, ikke har en moderne, samlet, faghistorisk fremstilling og evaluering av sin krig og sitt offiserskorps’ bakgrunn og forhold. Tross utallige gode delfremstillinger, og enda fler kanskje ikke fullt så gode, har vi bare Undersøkelseskommisjonen av 1946, og videre de bindsterke verkene om Hæren og Marinen i 1940 som Forsvarets krigshistoriske avdeling utga i de første 20 etterkrigsårene, der aktørene stort sett får skrive om hverandre, samt noe til. Med andre ord: Intet moderne, profesjonelt samleverk skrevet på oppdrag fra Forsvaret av uavhengige og kapable faghistorikere og offiserer med de nødvendige ressurser i ryggen.

Om offiserskorpsets bakgrunn og forhold, som debatten om Liljedahl i realiteten gjelder, har vi Nils Ivar Agøys doktoravhandling Militæretaten og ’den indre fiende’ fra 1905 til 1940 (Universitetsforlaget 1997), som imidlertid slutter der krigen begynner, og faghistorikeren Lars Borgersruds to bøker Vi er jo et militært parti og Like god nordmenn? (Spartacus 2010 og 2012). Meget fascinerende lesning! Hvis noen har noe å klage på, er vi her ved selve det overordnede poenget:

Det foreligger en enorm mengde kilder, for det meste i Riksarkivet, som bare disse to har anvendt i sin forskning! Har man innvendinger mot det de skriver, får man pent erkjenne at det kun er disse to som har brukt disse kildene!

Mener Forsvaret at det kan fortsette slik? Det er mitt inntrykk at det aldri mangler bevilgninger til forskerstillinger og prosjekter som ofte går milelangt utenom det vi burde anse som essensielle temaer. Fortsetter det slik, kan vi vel vente oss ti bind om den øvre-mansjuriske froskekrigen i år 612 før vi får noe om vår egen krig.