Forsvaret: Heimevernets fremtid og rolle

Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 20. oktober 2014

Generalmajor Tor Rune Raabye
generalinspektør for Heimevernet:

HEIMEVERNETS FREMTID OG ROLLE.

Plansjer/presentasjon (PDF):

2014-10-20-GIHV

0. Innledning

Takk for invitasjonen! (Plansje NR 1)

Det er hyggelig å få lov til å stå her som representant for 11 lokale grunneiere. Det er nemlig slik at våre 11 distrikter er tildelt det lokale territorielle ansvaret. Det er de som har kontroll på all militær virksomhet i sine teiger. HVs organisasjon er designet for å ivareta denne oppgaven.

Jeg erfarer at de fleste i det norske samfunnet ikke kjenner Heimevernet av i dag godt nok. Etter at jeg overtok som GIHV må jeg innrømme at det er mye også jeg ikke visste om Heimevernet. Dette er mitt utgangspunkt for denne orienteringen.
Innhold (Plansje 2)
Først må jeg orientere om hvilke tanker som ligger bak etableringen av Heimevernet. Historien er et grunnleggende element som er viktig for å forstå Heimevernet. Dernest må jeg si litt om statusen til dagens heimevern, før jeg avslutter med hvordan jeg kan tenke meg å utvikle Heimevernet inn i framtiden.
Jeg tar utgangspunkt i store og alvorlige sikkerhetspolitiske endringer i våre omgivelser. Det gjelder både Russlands ulovlige annektering av Krim og intervensjonen i Ukraina samt fremveksten av nye ekstreme terrororganisasjoner. Disse endringene har ført til at større oppmerksomhet må rettes mot Forsvarets beredskap og reaksjonsevne.

Jeg kommer tilbake til HVs rolle i forhold til den nye situasjonen. Men kort fortalt: FMR etterspør en terskel, en reaksjonsevne og utholdenhet. Mange steder i landet er Heimevernet det eneste svaret.

1. Historien
Etableringen (Plansje NR 3)
Da Regjeringen skulle gjenreise Forsvaret etter andre verdenskrig var Heimevernet en av grunnpilarene. I St.meld. nr. 32 (1945-46) heter det: «… Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene….». Motstandsbevegelsen hadde etablert et landsdekkende nettverk med forsvarsgrupper og det var viktig for regjeringen å bygge Heimevernet med utgangspunkt i de samme verdier og den frivillighet som allerede var der.
Rådsstrukturen
Rådsstrukturen ble etablert ett år før HV ble opprettet. Det skulle være et rådgivende og kontrollerende organ som også skal sikre kontakt og samarbeid med det sivile samfunnet. Rådet skulle forsterke den demokratiske kontrollen med HV, samt styrke forankringen til folket. Landsrådet er koblet til min stab med en egen generalsekretær som til daglig jobber i staben. Dagens leder av landsrådet er Are Tomasgard fra LO. Det finnes egne distriktsråd som samarbeider med distriktene og alle områder har et eget områdeutvalg. Rådsstrukturen er sammensatt av de viktigste organisasjonene i Norge med blant andre Landsorganisasjonen og Næringslivets Hovedorganisasjon. De representerer ca 5 millioner medlemskap i dag. Jeg har plikt til å orienteres rådsstrukturen om større endringer i Heimevernet. Deres stemme er viktig og har stor betydning i det norske samfunnet.

Felles historie med Forsvarets spesialkommando. (Plansje NR 5)
Heimevernet tok med seg erfaringene fra krigen og utnyttet kompetansen til personellet. HV-skolen på Dombås bidro til dette blant annet med geriljakurs på 50- og 60-tallet. Egne spesialavdelinger ble etablert og de skulle være i stand til å: «Utføre spesialoppdrag som er særlig krevende så vel fysisk som psykisk».

Dokumenter fra 1963 forteller at HVs spesialavdelinger var fallskjermhoppere som skulle drive oppklaring, observasjon, overfall, sprengning, samband, sanitet, gerilja, kringkasting, ledelse av og forbindelse med HV-styrker. Utbyttet av slike operasjoner kunne økes ved god planlegging og forhåndsplanlagte depoter i operasjonsområdet.

Hærens Fallskjermjegerskole fikk i oppdrag å starte forsøksutdannelse av fallskjermjegeravdeling i 1965.

I 1957 sa Gunnar Sønsteby til HV-bladet: «For meg stiller det seg (derfor) slik at tradisjonen og stoltheten som vi eide i Kompani Linge må føres videre til disse nye avdelingene. Det ville være tragisk om de erfaringene vi høstet så bittert ikke skal bli tatt vare på og komme det norske forsvaret til gode. Derfor mener vi det er riktig og viktig at en tar sikte på å føre Linge-tradisjonene videre til nye og yngre karer, som har viljen og evnen til å ta opp det samme arbeidet.»

HV bærer SOE-navnene videre (Plansje nr 6 – 7)
Lingeklubben bestemte at Heimevernet skulle videreføre SOEs operasjonsnavn fra krigen.
Heimevernets frivillige innsatsstyrker bærer i dag navnene med stolthet og prøver å leve opp til de verdier og egenskaper som preget operasjonene. La meg gi to eksempler:

Operasjon «Derby» var en propagandaoperasjon rettet mot okkupasjonstroppene. Max Manus og Gregers Gram ledet denne og bygde opp en organisasjon på 490 mann, hovedsakelig i Oslo. Et av resultatene var at tyskernes frykt for en alliert landgang i Norge ble holdt ved like, noe som bandt store troppestyrker her til lands. Gregers Gram ble drept i forbindelse med sitt arbeid med operasjon «Derby». I et utdrag fra rundskrivet «Vi vil oss et land» står det i julehilsenen: «…Til hverandre her hjemme sender vi julehilsen med et løfte om å holde ut til seieren er vunnet. Det primære for oss er å vinne Norge tilbake, alt annet må vike for dette ene. Norges frihet skal gjenreises, det er vår faste beslutning. Ingen naziterror skal kunne knekke oss, vi skal stå fast. Det er med HÅPET om et FRITT NORGE for øie at vi i år ønsker hverandre «God jul»».

Operasjon «Bundle». Sabotasje mot de tyske forbindelseslinjene mellom Norge og kontinentet var en høyt prioritert oppgave i motstandskampen. Dette ble ekstra viktig i krigens andre halvdel. De store troppestyrker tyskerne holdt i Norge pga invasjonsfrykten, kunne ved overføring til andre frontavsnitt gjort den allierte oppgave betydelig tyngre på kontinentet. Særlig i krigens sluttfase, da overføringene startet, gav skipssabotasjen blant annet gjennom operasjon «Bundle», sammen med jernbanesabotasjen, et viktig bidrag til sluttseieren.

HV-historien i fem faser (Plansje nr 8)

Kort historisk gjennomgang av HV fra 6. desember 1946 og frem til i dag i 5 hovedfaser:

  • I perioden 1946 – 1970 opererte HV i små forband, uten særlig tilgang til støttevåpen med hovedoppgave å beskytte lokale krigsviktige objekter. HV-skolen på Dombås ble etablert i 1947. De videreførte den taktiske arven fra Milorg og gjennomførte geriljakurs.
  • I perioden 1970 – 1984 etablerte HV stridsgrupper som kunne sammenlignes med, og gjerne opererte som infanteribataljoner. Enkelte av stridsgruppene hadde sågar egne luftstyrker og panservåpen. I denne perioden tok HV form av en reservehær som ofte trente på forsvar av objekter mot regulære mekaniserte styrker, og SHV bemannet 27. MTB-skvadron med 6 fartøy. Blant annet på grunn av den sovjetiske doktrinelle endringen på 70 tallet, med større fokus på operasjoner på dypet med spesialstyrker (SPETSNAS) ble HVs fokus endret midt på 80-tallet.
  • I perioden 1984 – 1992 gikk HV tilbake til «røttene» med fokus på sikring av viktige objekter, men denne gangen med et tydeligere fokus på at trusselen var godt trente spesialstyrker. Denne utviklingen fortsatte også etter 1992. Objektsikring ble mer og mer fremtredende i HVs taktikk, teknikk og prosedyrer.
  • I perioden 1992 – 2000 gjennomførte Forsvaret store omstillinger og Hæren ble redusert. Selv om HVs primæroppgave hadde vært å sikre Hærens mobilisering, førte ikke reduksjonen av mobiliseringshæren til en tilsvarende reduksjon av HV. HVs fokus ble imidlertid på nytt endret. Fra et ensidig fokus på operasjoner for å sikre mobilisering og sikring av viktige objekter i krig, til et fokus som i stor grad også omfattet oppgaver i fred (bistand til politiet).
  • 2000-tallet ble preget av kvalitetsreformen.

Kvalitetsreformen (Plansje nr 9)

Kvalitetsreformen ble iverksatt i 2004 og innebar en særdeles viktig utvikling for Heimevernet:

  • Strukturen ble redusert fra 85 000 til 50 000.
  • Antall distrikter gikk fra 18 til 13 i 2004.
  • Formålet med omstillingen var å etablere et styrkevolum som kunne vedlikeholdes over tid. Frigjorte midler skulle brukes til følgende formål:
    • etablering av innsatsstyrker med høyt treningsnivå 25/30 dager årlig
    • årlig kvalitetstrening av områdestrukturen
    • kompetanseheving av spesialister og befal
    • materiellfornyelse av strukturen

Dette var en meget god plan, men manglende finansiering medførte at områdestrukturen ikke fikk tilstrekkelig trening. I 2009 var det bare ett HV-område som trente. Strukturen ble derfor redusert til 45 000 soldater og 11 distrikter i 2009. Innsatsstyrkene måtte redusere treningstiden med 10 dager fra 2010. Materielloppfyllingen varierte sterkt i områdestrukturen og lå i snitt på cirka 40 prosent.

 

Sjøheimevernets historie (Plansje nr 10)

Sjøheimevernet (SHV) ble formelt opprettet i 1951 som følge av at Sjef Sjøforsvaret mente at de stående maritime ressursene ikke strakk til langs hele kysten. Det var derfor et operativt behov for overvåkning og kontroll av kystfarvannene, og andre støtteoppdrag overfor Marinen. Fartøys-kapasiteten ble basert på forhåndsrekvirerte sivile fartøyer og fartøyer fra SHV-støtteforeninger langs kysten. Fullt mobilisert var SHV på 32 SHV-områder, ca 5 500 soldater og 400 fartøyer.

I 1956 ble kystfarvannet delt opp i 5 SHV-kretser.

I 1962 ble SHV omorganisert til 5 SHV-avsnitt som fulgte Sjøforsvarsdistriktenes ansvarsområder. SHV-avsnittene hadde operativt ansvaret for sin region/landsdel. SHV-personellet var underlagt HV-distriktene, men ved beredskap/mobilisering ble SHV-områdene kommandomessig underlagt Sjøforsvarsdistriktene. Fortsatt var SHV-oppgavene fokusert mot rene maritime oppgaver som overvåkning/kontroll og støtteoppdrag overfor Marinen.

I 1994 ble operativ kontroll av SHV overført fra Sjøforsvarsdistriktene til Sjøkommandørene, samtidig som antallet SHV-avsnitt økte til 10 og antallet SHV-områder ble justert ned til 31. Rundt århundreskiftet kom objektsikring inn som et støtteoppdrag til Landheimevernet.

I 2005 ble SHV-kommandoene etablert fordelt på 4 landsdeler. Disse SHV-kommandoene ble i 2008 slått sammen til en sentral SHV-kommando på Haakonsvern med 2 SHV-grupper som dekket henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge. 2013 ble SHV-kommandoen omgjort til et SHV utdannings- og kompetansesenter og de operative SHV-avdelingene ble overført til HV-distriktene.

2. Status i Heimevernet (
Plansje nr 11)
La meg først ta noen tabloide og enkle fakta om Heimevernet.

  • Heimevernet er en landsdekkende militær organisasjon med 45 000 soldater.
  • 7 av 10 soldater av Forsvarets operative volum bærer HV-merke.
  • 99 % av soldatene i Heimevernet er sivile til daglig. Den sivile kompetansen er et viktig element i vår kompetansebrønn.
  • Heimevernet tildeles cirka 3 % av Forsvarets driftsbudsjett. Grunnutdannelsen til soldatene er gjennomført for grenenes regning.

Sitat: (Trykk fram) “I don’t know what effect these men will have upon the enemy, but, by God, they terrify me.” The Duke of Wellington.

Lokal territoriell sjef (Plansje nr 12 – 13)
Lokalt territorielt ansvar er og blir en sentral rolle for Heimevernet. I dette ligger ansvaret for å planlegge, og legge til rette for militære operasjoner i distriktene. Mottak av forsterkninger enten det gjelder egne forsvarsgrener eller NATO er og blir svært sentralt.

Funksjonen som lokal territoriell sjef innbefatter blant annet følgende funksjoner:

  • Overvåkning og kontroll av kystsonen, veisystemer og akser for å skape situasjonsforståelse. Herunder etablering av lokalt situasjonsbilde som grunnlag for innsetting av militære styrker.
  • Sikring av mennesker og viktig samfunnsinstallasjoner. Objektsikring av sentrale objekter bidrar til at Forsvaret og samfunnet kan virke i krise og krig. 90 prosent av den norske befolkningen bor langs kysten og hovedtyngden av alle varer kommer sjøveien.
  • Bekjempe eller hindre fiendtlige enheter.
  • Sivilt – militært samarbeid skal skape god kommunikasjon mellom lokale etater, bidra til god ressursutnyttelse og god lokal situasjonsforståelse. Det er Heimevernet som legger til rette for god samhandling med samtlige kommuner og fylkesmenn. Heimevernet gir anbefalinger til politiet og fylkesmenn. Heimevernet skal også legge til rette for å ta imot støtte fra det sivile samfunnet i krig.

For å løse disse oppgavene har distriktene verktøy og innebygde egenskaper:

  • Lokale kjentmann som kan gi gode råd om geografi og muligheter i terrenget
  • Militærgeografisk celle som har digitale kart og opplysninger om veier, bruer og annen relevant geografisk informasjon
  • Kontaktnett ut mot det sivile
  • Høy reaksjonsevne
  • En god blanding av sivil og militær kompetanse med en mengde fagfolk som gir mulighet for å tenke utenfor boksen.

Dagens organisasjonsskisse

Landets territorium er delt inn i 11 distrikter. Distriktene har minst en innsatsstyrke og flere områder. Totalt sett har vi 241 HV-områder og 15 innsatsstyrker.

Min stab befinner seg på Terningmoen i Elverum. Heimevernets skole og kompetansesenter er lokalisert til Dombås og min befalsskole finner vi i Porsanger. Sjøheimevernets kompetansesenter ligger i Bergen.

Totalt 45 000 soldater og ca 522 fast ansatte.

Positivt (Plansje nr 14)

Innsatsstyrkene er fullt oppsatt med 3000 frivillige soldater som normalt trener mellom 15-20 dager årlig. Utvalgte tropper trener 25-30 dager årlig. Denne styrken er godt oppsatt med avdelingsmateriell og representerer en meget god reaksjonsevne.

62 % av områdestrukturen trener årlig. Jeg endrer treningsmodellen slik at det blir to års trening av områdestrukturen etterfulgt av ett år med befalstrening. Dette skaper grunnlag for å vedlikeholde og til en viss grad utvikle operativ evne i områdestrukturen gitt dagens ressursnivå. Stortinget tar høyde for inntil 6 dager årlig tjenesteplikt for mannskaper og 9 dager årlig tjenesteplikt for befal.

På materiellsiden opplever vi en positiv trend. Komplett operativ organisasjonsplaner er revidert og materiell fordeles gradvis ut til lokale lagre i områdene. Dette bedrer reaksjonsevnen til hele strukturen.

HV samarbeider meget godt med politiet/justissektoren. Sikring i forbindelse med terrortrussel er en viktig oppgave som vi i økende grad trener på sammen med politiet.

Problemområder (Plansje nr 15)

Håndvåpen lagres hjemme i dag – riktignok uten tennstempel og sluttstykke. Dette har vært et godt prinsipp som har fungert bra i mange år, men nå ser jeg at jeg på grunn av forvaltningsmessige og sikkerhetsmessige årsaker må endre dette. Jeg har besluttet at komplette håndvåpen skal lagres på oppsetningsstedet. Dette bidrar både til bedre sikkerhet og bedre reaksjonsevne. Samtidig sørger vi for å merke våpen med navn, slik at våpenet fortsatt er personlig, innskutt og klart ved behov.

Eiendom, bygg og anlegg er en kostbar innsatsfaktor som Forsvaret ønsker å redusere fra ca 15 % ned til 10 % av driftsbudsjettet. Mitt problem er at jeg må reetablere sikre våpenlagre og materielldepoter lokalt for å øke reaksjonsevnen. Dette er kostbart, men helt nødvendig. Jeg er som generalinspektør ikke villig til å gå på akkord med sikkerheten og reaksjonsevnen er særdeles viktig for meg.

Omvæpning av områdestrukturen fra AG-3 til HK-416 har startet i år. Ambisjonen er at HK-416 blir enhetsvåpenet for hele HV. Problemet er at vi ikke har tilstrekkelig antall våpen i landet og produksjonen er i ferd med å stoppe opp. Det vil være svært krevende for meg å ha både AG-3 og HK-416 i områdestrukturen. Det krever to logistikklinjer og våpnene har forskjellige kalibre, hvilket innebærer et mer komplisert ammunisjonsopplegg. Dersom jeg ikke får flere HK-416 må jeg omskolere HK-416-skyttere til AG-3. Det er tidkrevende og lite fornuftig. Omskolering fra AG-3 til HK-416 er derimot helt uproblematisk da HK-416 har moderne siktemidler og liten rekyl.

Mobilitet Plansje nr 16
På mobilitetssiden har vi to hovedproblemer:

  • Sjøheimevernet har gamle fartøy som må skiftes ut på grunn av høye vedlikeholdskostnader. 6 flerbruksfartøy er i prosess og skal anskaffes til innsatsstyrkene. Jeg trenger 12. I tillegg trenger jeg 42 småbåter for å kunne operere i nærheten av objekter med sjøside. Her har jeg ikke et godkjent prosjekt, men behovet er åpenbart og skrikende.
  • Innsatsstyrkene nytter hovedsakelig Mercedes feltvogn som lagskjøretøy. Dette er gamle biler som er dyre å vedlikeholde. Derfor er jeg glad for at vi om ikke lenge kan erstatte disse med en moderne standard og rimelig transportkapasitet – stort sett uten militære spesifikasjoner.

Personlig bekledning og utrustning (Plansje nr 17)

HV-soldaten vil med stor sannsynlighet møte en militær trussel først. Samfunnet velger å kle opp sivile borgere i uniform, gi dem et våpen og opplæring før de skal ut og møte en motstander ansikt til ansikt. Da må samfunnet stille med det beste som finnes av personlig beskyttelse. Samtlige må ha skuddsikre vester og moderne hjelmer. Jeg som GIHV må kreve det på vegne av mitt personell. Dette handler om HMS i fredstid når vi skal gi bistand til politiet. I krise og krig handler det om forskjellen mellom liv og død.

Personell (Plansje nr 18

Personelloppfyllingen er god i HV i dag, men urbanisering og fraflytting spesielt fra Troms og Finnmark kan på sikt skape utfordringer med å skaffe nok kvalifiserte soldater.

Ny befalsordning er på trappene, men den skaper ikke nødvendig tilgang på kvalifiserte sjefer til HV. Jeg må i dag gi kurs til utvalgte soldater, slik at de kan fungere som sjefer. Mange av dem gjør en kjempejobb, men man kan ikke forvente optimal militær lederkompetanse hos en som bare har gått en kort kursrekke i HV. Med unntak av de 80 elevene som utdannes på GP driver vi kun kursing av befal i HV.

Oppgaveporteføljen til HV-distriktene er svært stor og stabene er meget små og sårbare. Når vi tar nye beredskapsmessige grep med lokale lagre og lokale treninger tror jeg at «fellen» ikke strekker til. Stabene må styrkes for å hente ut den operative effekten som potensielt ligger i strukturen.

3. Utvikling (Plansje nr 19 – 22)

Trusselen

Når Forsvarssjefen utarbeider et nytt fagmilitært råd, tar han utgangspunkt i en moderne trussel som blant annet kan inneholde følgende elementer:

  • Langtrekkende konvensjonelle missiler
  • Infiltratører som utfordrer mulige smutthull mellom Forsvarets og politiets samfunnsansvar
  • Offensive informasjonsoperasjoner som bidrar til kaos
  • Internasjonale terrororganisasjoner som ønsker svake stater der de fritt kan drive sin ulovlige virksomhet
  • Digitale angrep mot våre datasystemer og ledelsessystemer
  • Alt dette og mer til kan inntreffe samtidig.

Hvordan kan HV bidra i dette bildet?

NATO-medlemskapet innebærer også at Forsvaret må være forberedt til å delta i en artikkel V-operasjon i Europa. Internasjonale terrororganisasjoner må også i framtiden bekjempes der de har sine baser. HV som organisasjon skal fortsatt verne om hjemtrakten, men mange av mine kompetente HV-soldater skal fortsatt kunne delta i internasjonale operasjoner slik de gjorde i Libanon, Bosnia, Somalia, Sudan og Afghanistan, for å nevne noen. De tilfører oss en skarp operativ erfaring som vi ikke kan skape hjemme. Derfor ønsker jeg meg også enda flere veteraner inn i HV. Jeg kan tilby interessante oppgaver til Forsvarets veteraner.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere med FN-dagen som kommer og samtidig nevne at jeg deltar sammen med et knippe engasjerte HV-soldater på årets veterankonferanse som starter i Tromsø i morgen. Mange viktige tema skal diskuteres der.

Bistand til politiet.

Det er som kjent sivile myndigheter som har ansvaret for å håndtere krisesituasjoner. Terrorbekjempelse er og blir politiets oppgave. Tilsvarende vil en flom eller andre kriser som utløses av naturkreftene håndteres av ordførere og fylkesmenn. Dersom vi antar at et framtidig scenario utvikles fra fred via en uoversiktlig krisesituasjon, må vi sørge for at Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt er god til å yte bistand til politiet. Forsvaret skal først og fremst trene for det vanskeligste oppdraget, som er krig. Men det er også slik at dersom man kan håndtere en væpnet konklikt, kan man også yte bistand til politiet og for øvrig gjennomføre leteaksjon etter savnet person, eller bidra i å beskytte bygda ved flom. Heimevernet øver mye sammen med politiet i dag og vi skal fortsette med det. Under sommerens terrorberedskap utvekslet vi liaisonoffiserer og gjorde enkle forberedelser for å øke reaksjonsevnen.

HVs bidrag

HV skal fortsatt bidra til en nasjonal krigsforebyggende terskel med vår lokale tilstedeværelse. Denne terskelen må være så sterk at motstanderen avstår fra å operere på norsk jord.

Det er åpenbart at reaksjonsevnen vår er viktigere enn noen sinne. Reaksjonsevnen til HV er og blir grunnleggende. Den må utvikles i tråd med trusselen, slik at vi er klare til strid i tide. Gode prosedyrer, framskutte lagre og sikre varslingssystemer skal til for å skape rask reaksjon.

Historien har lært oss at det usannsynlige fort kan bli det mest sannsynlige, derfor må vi ha en robusthet innebygget i strukturen for å kunne håndtere det uventede. Heimevernet må ha en evne til å hurtig etablere en terskel. Vi bør finne lokale tilpasninger av strukturen slik at vi får maksimal effekt av våre gode soldater. Dette kan for eksempel være å sette opp egne overvåkningsenheter på snøscootere i Finnmark, kameralag oppsatt med enkle gjerne kommersielle UAVer og videoutstyr, forhåndsdefinerte ildplaner for bruk av langtrekkende tung ild osv.

Utholdenhet er også en egenskap som er og blir viktig. De lokale HV-styrkene må holde ut til andre egne styrker kan settes inn. Dette kan være egne landstridskrefter, luftstyrker eller sjøstyrker. Alliert mottak er og blir også en svært sentral funksjon for HV i framtiden. Vi må bidra til at NATO står som et troverdig forsterkningsalternativ. Heimevernet støttet USMC i Trøndelag i sommer og støttet opp under alliert mottak på Brevik havn under øvelse Noble Ledger i september. Styrkebeskyttelse, sikring av havner og framføringsakser for allierte er noen av våre oppgaver i denne sammenheng.

Verneplikt (Plansje 23)

Vårt langstrakte land krever et volum av soldater som bare kan hentes inn ved hjelp av verneplikten. Maksimal utnyttelse av 19 måneders vernepliktstid er effektivt. Samtidig må jeg erkjenne at vi kanskje kan se på andre modeller der soldatene til HV får en kortere førstegangstjeneste. Et eksempel kan være at HV ivaretar all grunnleggende soldatopplæring på 3 til 6 måneder til alle landstyrker. Jeg ser også fram til at vi nå iverksetter allmenn verneplikt. Med de utfordringene vi står ovenfor trenger Forsvaret åpenbart å rekruttere fra hele årskullene av ungdommer. Vi skal ta vare på jentene i Heimevernet. Innsatsstyrkesjefen i GREBE på Terningmoen er forøvrig jente.

Enkelhet

HV må fortsatt bygge på prinsippet om enkelhet. Stort volum innebærer at vi må velge enkle og kosteffektive løsninger. Eksempelvis kan lagene våre settes opp med jaktradio som koster noen hundrelapper, i stedet for høyteknologisk militært utstyr til titallstusen kroner.

Relevante kapasiteter (Plansje 24)

Heimevernet må besitte relevante kapasiteter. Heimevernet skal utnytte vernepliktens restverdi og tilby kapasiteter som er så gode at en motstander ikke lar seg friste til å utføre militære operasjoner mot oss. La meg dele noen tanker om hva dette kan være:

  • En god situasjonsforståelse er en forutsetning for å sette inn HV-styrker i distriktene. Dette krever kommunikasjonssystemer som kan motta høyere nivås situasjonsbilde og som samtidig muliggjør sending av rapporter fra lokale HV-soldater til høyere nivå.
  • Alle må være i stand til å dokumentere hva som skjer i en kaotisk situasjon. Kamerateam kan være avgjørende for oss.
  • Kommunikasjonsødeleggelser som kan sinke en framrykning langs veier. Herunder sprengning av bruer og bruk av kjøretøyminer.
  • Panserbekjempelseskapasitet må knyttes opp til minefelter og kommunikasjonsødeleggelser.
  • Tilrettelegging for langtrekkende tung ild vil også være vesentlig. Her tenker jeg på ildstøtte fra land-, sjø- og luftstridskrefter.
  • Evne til å samvirke med egne spesialstyrker.
  • Evne til å drive trafikkontroll for å støtte logistikken.

Som tidligere nevnt: HV-soldaten må få god utrustning med et moderne personlig våpen, skuddsikker vest og moderne hjelm. Våre vernepliktige som skal gå i kamp med HV-merket på skulderen vil med stor sannsynlighet gå i strid først og de fortjener det beste utstyret. Dette handler om respekt og anerkjennelse fra samfunnets side for den som velger å risikere eget liv.

Trening (Plansje 25)

HV-avdelinger må få tilstrekkelig trening. HV bygger på de beste soldatene som har gjennomført førstegangstjenesten i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret eller fellesinstitusjoner. Da kan vi ikke la denne kompetansen forvitre. Innsatsstyrkene må få anledning til å trene 25-30 dager årlig, og områdestrukturen må som et minimum trene 5 dager to år på rad for deretter å trene befalet år tre. Dette gir dem en god mulighet til å være operative. Ideelt sett hadde jeg ønsker å gi hver soldat seks dager årlig trening iht Stortingets rammer.

Sitat: Trykk fram “Anyone who thinks that future battlefields will not contain Infantrymen knows nothing about war.” Unknown US Marine

Lokal tilstedeværelse (Plansje nr 26)

Sist, men ikke minst skal HV som lokal grunneier legge til rette for mottak av andre egne styrker og allierte forsterkninger. Den territorielle oppgaven er viktig. Samarbeidet med sivile myndigheter og lokal kjennskap gir HV mulighet til å legge til rette for effektiv innsetting av andre egne styrker.

HV er til stede i hver bygd hvert sekund, minutt, time og dag, året rundt. (Trykk neste)
Skal landsdekkende beredskap og utholdenhet forbedres, vil det kun være HV som kan etablere dette innen rimelig tidshorisont og kostnad.

Avslutning (Plansje nr 27 – 28)

Heimevernets rolle er viktigere enn noensinne og danner en initial terskel i vårt forsvar.

Framtidens Heimevern må være territorielt, rettidig og relevant:

  • Heimevernet skal fortsatt være territorielt. Våre elleve lokale territorielle grunneiere må kunne etablere et godt situasjonsbilde, sivilt som militært. Et godt sivilt – militært samarbeid er et viktig element i dette.
  • Heimevernet må kunne reagere rettidig. Vi skal ta opp kampen mot en væpnet motstander i tide. Vår gode reaksjonsevne er en innebygd egenskap i Heimevernet. Dette er vår viktigste egenskap som må pleies og verdsettes også i framtiden. Med 45 000 soldater har vi også et volum som også gir nødvendig utholdenhet i framtiden. Volum er også en moderne kvalitet i seg selv.
  • Heimevernets styrker må være relevant. Vi må kunne møte en motstander som består av regulære landstridskrefter, eller som består av en blanding av sivile og militært personell, en såkalte hybridmotstander. Dette krever robuste avdelinger som inneholder alt fra objektsikringsavdelinger i områdene til offensive kapasiteter i innsatsstyrkene.

Mine vernepliktige HV-soldater må trolig gå i strid først. Da fortjener de den beste soldatutrustningen og kvalitetstrening.

Det er bare Heimevernet som kan etablere en militær landsdekkende beredskap og utholdenhet innen rimelig tidshorisont og kostnad.

 

 

La meg avslutte med et sitat fra Dave Grossmann som er en pensjonert oberstløytnant med 23 års erfaring fra US Army. Han har utviklet sitt eget fagfelt «killology» og er opptatt av trening og forberedelse til strid:
(Plansje Sitat)
«You never rise to the occasion in battle, you sink to the level of your training»

Skriv ut