Foredrag: Status og utfordringer i Forsvarsmateriell (FMA)

Direktør for Forsvarsmateriell, Mette Sørfonden, gjestet Oslo Militære Samfund mandag 6. februar med foredraget «Status og utfordringer i Forsvarsmateriell».

Foto: Elisabeth Sandberg, Forsvarsmateriell

Du kan se direktørens Power Point presentasjon her: Forsvarsmateriell – OMS 6.2.2017 Sørfonden final samt lese manuset under. Du kan også lytte til foredraget som podcast her:

Tusen takk for invitasjonen og muligheten til å gi en status på hvordan det går med oss i Forsvarsmateriell.

Innledningsvis vil jeg kort omtale vår rolle i forsvarssektoren. Deretter vil jeg fortelle historien om vår etablering, og våre leveranser i vårt første år. Hovedfokuset vil være på vårt ansvar i forhold til å bidra til Forsvarets operative evne i kommende langtidsperiode og i de som kommer deretter. Vi utruster Forsvaret med relevant og tidsriktig materiell, og materiellets levetid strekker seg inn i mange kommende langtidsperioder.

Men først en liten film om oss for å sette oss i riktig stemning.

«Vi utruster Forsvaret»

Lysbilde nr 3: Forsvarssektoren

Under Forsvarsdepartementet er det nå fem etater. Det er disse fem etatene som til sammen skal levere på en felles Langtidsplan vedtatt av Stortinget i november 2016. Iverksettingsbrevet for perioden 2017–2020 formaliserer og omsetter vedtatt langtidsplan i et helhetlig implementeringsoppdrag til etatene i forsvarssektoren; Forsvaret, Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg (FB), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Den bygger på faktisk status i forsvarssektoren ved utgangen av 2016, og konkretiserer ansvar, målsettinger, resultatkrav, tiltak og rammer. Iverksettingsbrevet gir grunnlag for årlig styring og resultatoppfølging.

Foto: Elisabeth Sandberg, Forsvarsmateriell

Vi har felles mål-, resultat- og risikostyring med standardisert metodikk tilpasset hver etat for å oppnå sektormålene som er «Operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver» og «En bærekraftig forsvarssektor».

Min kollega ved FFI – direktør John Mikal Størdal, uttaler at denne langtidsplanen er den beste etter krigen. Så lenge har ikke jeg vært med, men jeg er enig i at denne er meget god.

Samhandlingen mellom etatene i sektoren er noe som står sentralt i mandatet fra departementet. Det forventes at vi samarbeider og bruker kreftene på læring, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. Vi har fått en fantastisk god støtte fra departementet og de andre etatssjefene i vårt arbeid med etableringen og drift av Forsvarsmateriell. Det er jeg veldig takknemlig for.

Med dette bakteppe med en god langtidsplan med bred oppslutning og en forsvarssektor med felles mål- og resultatstyring, retter vi blikket mot Forsvarsmateriell og vårt mandat.

Regjeringen besluttet 20. april 2015 å opprette Forsvarsmateriell med basis i deler av Forsvarets logistikkorganisasjon. Regjeringens ambisjon var at den nye etaten skulle være etablert 1. januar 2016. Hovedoppgavene som er tillagt oss er omtalt i Prop 1S (2015-2016):

Lysbilde nr. 4: Vårt ansvar

  1. Bistå Forsvarsdepartementet, Forsvaret og øvrige etater i planleggingen av fremtidige materiellprosjekter,
  2. Planlegge og gjennomføre det enkelte materiellinvesteringsprosjekt for Forsvaret og øvrige etater,
  3. Forvalte materiell og være den overordnede premissgiver for materiellforvaltningen,
  4. Gi råd til Forsvarsdepartementet og etatssjefene innenfor etatens ansvarsområder,
  5. Støtte Forsvaret og øvrige deler av sektoren med kompetanse innenfor etatens ansvarsområde,
  6. Ivareta fagmyndighet materiell og
  7. følge opp internasjonalt materiellsamarbeid og bistå Forsvarsdepartementet i markedsføringen av norsk industri

Med disse oppgavene fulgte også noen klare forventninger uttrykt av både Forsvarsministeren og Forsvarssjefen og assisterende departementsråd og materielldirektør Morten Tiller:

Lysbilde nr. 5: Forventninger fra FMIN, FSJ og Matr.dir. Tiller

Forsvarsministeren forventer at vi bidrar til å levere operativ evne.
Forsvarssjefen forventer nye og enklere prosesser som reduserer tiden fra idé til leveranse.
Materielldirektør og assisterende departementsråd ser frem til kvalitetsforbedring og effektivisering, og ikke minst – at vi er i front når det gjelder forretningsetikk, godt styresett og integritet.

Disse forventningene har vi søkt å omsette i vårt arbeid med bygging av Forsvarsmateriell.

For å sikre at leveransene kunne opprettholdes, la departementet til rette for en trinnvis etablering og utvikling av Forsvarsmateriell gjennom tre faser. Dette har hensyntatt nødvendigheten av å ha balanse mellom utfordring og mestring samtidig som klare tidsfrister har vært disiplinerende for hele etaten.

Lysbilde nr. 6: Våre tre faser

Fase I fra april til desember 2015 hadde fokus på planlegging og etablering av etaten etter prinsippet «as is, where is». Det ble etablert en interimsorganisasjon under ledelse av generalmajor Dag Stølan som foresto og forberedte planlegging og etablering av etaten godt koordinert med departementet. Det ble etablert en etatsstab og parallelt foretok departementet med støtte fra Forsvaret en revisjon og utarbeidelse av retningslinjer innenfor logistikk, investering og materiellforvaltning for å tydeliggjøre den nye etatens ansvar.

Forsvaret satte av dedikert personell for å støtte opp og medvirket aktivt til konkretisering av roller, ansvar og myndighet. Det ble også klarlagt at Forsvaret skulle levere en rekke støttetjenester innenfor økonomi, IKT og personellforvaltning for å redusere Forsvarsmateriells behov for å gjøre dette selv. Dette er et godt eksempel på at vi søker å støtte hverandre i sektoren og optimalisere tilgjengelige ressurser.

Da jeg tilrådte 1. januar 2016 var alt dette tilrettelagt og klart i henhold til planen for Fase I. Det er imponerende.

Fase II brukte vi på å etablere en funksjonsdyktig etat.

Lysbilde nr. 7: Fakta og rammebetingelser

Vi har en budsjettramme på 13,2 milliarder; nærmere 30% av forsvarsbudsjettet. Med andre ord; et betydelig samfunnsansvar. Vi er 1300 ansatte og har en nødvendig sammensetning av militære og sivile. Det er helt avgjørende for å forstå brukernes behov. Over 80% av alle ansatte har en bachelorgrad eller høyere, og vi har en betydelig andel ingeniører. Innsatsfaktoren vår er kunnskap. Vi er plassert sentrale steder rundt i Norge med hovedtyngden på Kolsås, Kjeller og Haakonsvern, og sentrale staber på Militærhospitalet. I tillegg har vi et internasjonalt fotavtrykk blant annet i USA og Sør-Korea.

Vi har innrettet oss etter sektoren for å sørge for at koblingen er riktig i forhold til fag, styring og ledelse.

Lysbilde nr. 8: Sammenhengen i sektoren

Vi har valgt å videreføre kapasitetene med et tydelig leveranseansvar innenfor hovedmateriellsystemene for å sikre effektiv koordinering med departementets programområder og våre samarbeidspartnere i Forsvaret og sektoren forøvrig. Det kan være verdt å legge merke til at for å sikre leveransene til eksempelvis spesialstyrkene, så er ansvaret lagt til én kapasitet.

Lysbilde nr. 9: Prosess-organisering i FMA

Vi har tre hovedprosesser i Forsvarsmateriell; vi skal fremskaffe, forvalte og utfase materiell. For å sikre standardisering og flyt i disse, har vi valgt å ansvarliggjøre én direktør og ressurs-satt prosessteam på tvers av kapasitetene. De har til oppgave og kontinuerlig forbedre prosessens effektivitet. Hver prosess er omfattende, og det er strenge krav til etterrettelighet og dokumentasjon. Det å finne balansen på hva som er godt nok og samtidig gir nødvendig flyt er prosessteamets hovedoppgave.

Vi har valgt å satse på kontinuerlig forbedring som vår arbeidsmetodikk. Mange av dere vil kanskje kjenne dette bedre som Lean eller «Tidstyvprosjektet». Vi skal fjerne all aktivitet som ikke gir verdi, vi skal minimere venting og stans mellom ulike deler av prosessene, og vi skal bli gode på å tenke samhandling, forbedring, standardisering og forenkling.

Lysbilde nr. 10: Livssyklus for luftmateriell

Hovedprosessene kan illustreres med å vise livssyklusen for luftmateriell. Oppe til høyre finner dere våre F-16 fly som er i slutten av sin levetid; dvs vår prosess «utfase», mens helt til venstre finnes F-35 som er under «fremskaffelse» og på vei inn i prosessen «forvalte».

Vi har vektlagt å få på plass visjon, misjon og verdier for å skape et tydelig og omforent retning og grunnlag for å utvikle en god kultur i Forsvarsmateriell.

Lysbilde nr. 11: Visjon, misjon og verdier

Forsvarsmateriells visjon er «Relevant og tidsriktig» og vår misjon er «Vi utruster Forsvaret». En misjon handler om hva vi faktisk gjør og hva formålet med virksomheten er.

Min refleksjon om hva en visjon er. Enkelt sagt; det er en oppnåelig drøm som vi aldri kan slutte å strekke oss mot. Når en visjon er god, kan den stå alene og ha betydning for den enkelte medarbeider uavhengig av ansvar og rolle. Alle i Forsvarsmateriell kan assosiere seg godt med at alle oppgaver som utføres skal leveres til rett tid og med relevans og innhold til formålet.

Når visjonen går i oppfyllelse, gir den stor verdi for våre kunder og oss selv. Det gir glede og mening å være til nytte; for organisasjonen og for individet.

Forsvarsmateriell har etablert tre kjerneverdier, integritet, respekt og ansvar som vi ønsker skal prege vår kultur. Integritet skal være vår førende verdi. Den enkleste definisjonen på integritet, er at vi skal være «til å stole på». Vi forvalter store verdier på sektorens vegne. Etterrettelighet og blant annet «armlengdes avstand» til leverandører er helt avgjørende for å opprettholde tilliten. Dette er en del av integritetsbegrepet.

Lysbilde nr. 12: Navigasjonshjulet

Direktør for Forsvarsmateriell, Mette Sørfonden, gjestet Oslo Militære Samfund mandag 6. februar med foredraget «Status og utfordringer i Forsvarsmateriell». Foto: OMS

For å bli god på noe trengs det gode rammer og trening. Vi har derfor tilrettelagt et integritetsprogram for alle i Forsvarsmateriell basert på 10 års erfaring fra sektoren. Vi har fokus på å være i front når det gjelder forretningsetikk, godt styresett og integritet. Dilemmatrening er en del av dette hvor vi alle kan være enig i at det er lett i ettertid å se at noe burde vært håndtert annerledes. Utfordringen er å se det i forkant. For å kompensere for vår iboende nærsynthet har vi satt trening i system. Viktigste erfaring er at vi blir gjort oppmerksom på at vi har et dilemma.

Vi jobber nært med de andre etatene i sektoren for å sikre gjenbruk og felles forståelse. Vi får god støtte fra Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS) rundt vårt arbeid og har en ambisjon om å bidra til å forbedre Norges plassering på rankingen på antikorrupsjonsindeksen til Transparency International.

Det var tydelige forventninger om at vi opprettholdt våre leveranser i 2016 samtidig med etablering av etaten. Vi har overlevert materiell til Forsvaret til en verdi av over 5 milliarder kroner.

Lysbilde nr. 13: F-35, CV-90 og NH-90

Sentrale leveranser i 2016 har vært F-35 kampfly overlevert i USA til Luftforsvaret, 57 stk. CV-90 kampvogner til Hæren, NH-90 helikopter overlevert til Luftforsvaret. I tillegg fortløpende oppdateringer og oppgraderinger av materiell i daglig bruk for å sikre at operativitet opprettholdes.

Det er viktig for oss i Forsvarsmateriell at Forsvaret er tilfreds med vår utførelse av oppdraget. Forsvarssjefen uttalte før jul at samarbeidet med oss; jeg siterer: «I all hovedsak har gått meget bra, og bedre enn forventet». Det er en betryggende og god tilbakemelding å få etter et travelt oppstartsår. Det motiverer oss.

Fase III som startet 1. januar i år, strekker seg til og med 2020, og skal være fasen hvor Forsvarsmateriell gjennomfører en kompetansedreining, optimalisering og effektivisering i tråd med de forventninger regjering og departement har satt til etaten og som også langtidsplanen legger opp til.

Langtidsplanen legger opp til en økt oppdragsmengde for Forsvarsmateriell ved at mer materiell er i daglig drift. I tillegg vil investeringer i nytt materiell kreve at vi forbereder oss nå i 2017 på de investeringer som kommer til utbetaling i 2018-2020. Ambisjonen i langtidsplanen legger opp til mer enn en dobling i investeringsvolum foruten kampfly i de neste 4 årene, og det forventes en ytterligere økning i perioden deretter.

Lysbilde nr. 14: Langtidsplanen for forsvarssektoren

For perioden 2017-2020 skal materielltilgjengeligheten økes. Dette innebærer mer materiell i daglig bruk og dermed også økte krav til vedlikehold, tilgang på reservedeler og evne til raskt å kunne håndtere oppdukkende mangler og feil. Eksempler er innfasing av moderne CV90-kampvogner og full drift på øvrige systemer på landsiden. I Sjøforsvaret skal fire fregatter være operative til enhver tid og aktivitetsnivået for både Skjold-klasse kystkorvetter og Ula-klasse-ubåter økes frem til disse utfases, noe som vil medføre behov for økt støtte fra Forsvarsmateriell. To mineryddefartøyer fases ut før 2020. De øvrige fartøyene utfases etter 2020 og erstattes av autonome systemer.

Innenfor materiellinvestering vil jeg belyse noen oppgaver vi har som ligger foran oss i de kommende årene.

I 2017 har vi omfattende leveranser av fly og helikoptre til Luftforsvaret. Vi har allerede mottatt 4 F-35 fly som befinner seg i Arizona på Luke Airforce Base. Der drives det omfattende opplæring og trening. I år skal det leveres totalt ytterligere 6 fly, og de første tre flyene kommer til Ørlandet i slutten av året. Videre planlegges levert NH-90, nye redningshelikoptre og oppdaterte Sea King helikoptre. Vi har aldri mottatt så mye luftmateriell på et år. I et normalår mottar vi anslagsvis to luftfartøyer. I år forventer vi i alle fall seks-gangeren. Det forventes en ytterligere økning i nye luftfartøyer fra 2018 og i årene fremover. Innenfor Luftkapasiteter har vi bidratt aktivt til å utarbeide nødvendig beslutningsdokumentasjon for anskaffelsen av P-8 maritime patruljefly. Oppsummert er det et stort arbeidspådrag for alle i sektoren knyttet til luftkapasiteter.

Noen av de andre områdene inkluderer gjennomføring av kontraktsforhandlinger i løpet av 2017 med aktuelle norske leverandører til de tre nye helikopterbærende kystvaktfartøyene som skal avløse Nordkapp-klassen.

Vi har startet anskaffelsen av kampluftvern med leveranser fra 2018, mens øvrige større anskaffelser til Hæren vil avvente konklusjoner i Landmaktsutredningen. Videre vil også Heimevernets innsatsstyrker få nye feltvogner med leveranser fra og med neste år.

Vi har også fått i oppdrag å starte utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for et stort antall prosjekter innen IKT-området der både antall nye oppdrag og fullføringen av de som er startet medfører et behov for å styrke denne kapasitetens evne til å planlegge og gjennomføre prosjekter.

Vi har akkurat fått avklart at valget for bygging av nye ubåter har falt på Tyskland, og regjeringen planlegger å fremme prosjektet for Stortinget i løpet av 2017. Forsvarsmateriell skal være forberedt på at Gjennomføringsoppdraget for anskaffelse av nye ubåter vil bli gitt i løpet av 2017, med målsetting om at kontrakt for nye ubåter er på plass i 2019. Dette muliggjør en innfasing av nye ubåter fra midten av 2020-tallet og frem mot 2030, som igjen bidrar til at Norge kan opprettholde en kontinuerlig ubåtkapasitet når Ula-klassen fases ut.

Materiellfremskaffelser, inkludert oppgradering i levetiden, må planlegges og gjennomføres i et lengre perspektiv. Langtidsplanen trekker opp utviklingen for flere sentrale kapasiteter utover 2020 og for mange av disse anskaffelsene vil planlegging og oppstart av investeringsprosjekter måtte gjøres i 2017-2020. Dette vil medføre økt ressursbruk i kommende langtidsplanperiode også for prosjekter som realiseres først etter 2020.

I langtidsplanen presiseres følgende tre prinsipper for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved nøkternhet i tilnærmingen til materiell som skal anskaffes:

  • En nøktern «godt nok»-tilnærming skal legges til grunn ved kravsetting av nye materiellsystemer. Det skal derfor som en hovedregel anskaffes ferdig utviklet materiell.
  • Videre skal det i alle investeringsprosjekter vurderes mulighet for å anskaffe brukt materiell og/eller tilgjengelig overskuddsmateriell.
  • Der det er hensiktsmessig og tjener norske interesser skal det søkes å etablere flernasjonalt samarbeid med allierte og partnere.

En sentral premiss i gjennomføringen av investeringsvirksomheten er mest mulig forutsigbarhet i de økonomiske rammene. Langtidsplanen legger opp til at sektoren skal kompenseres for en forsvarsspesifikk kostnadsvekst. Forsvarets forskningsinstitutt har arbeidet grundig med dette spørsmålet og fått frem de langsiktig negative konsekvensene for forsvarsstrukturen dersom dette ikke blir hensyntatt. Satsningene på investeringssiden de kommende år vil kreve økte bevilgninger for å kunne realiseres slik som regjeringen legger opp til. I motsatt fall øker risikoen for feilinvesteringer og forsinket fremdrift i anskaffelsene.

Summen av planlagte investeringer i nytt materiell krever at vi evner å skalere vår virksomhet og innrette oss etter den økte oppdragsmengden. Dette er vi allerede godt i gang med.

Fremdriften innenfor noen prosjekter er dessverre ikke som planlagt. Her må vi være åpne og ærlige om utfordringen. For NH-90, som også ble nevnt under Forsvarssjefens foredrag sist mandag, er vi ikke fornøyd med fremdriften i leveransene og den manglende operative tilgjengeligheten. Leveransen av logistikkfartøyet Maud er forsinket. Etter planen skulle fartøyet allerede vært overlevert Sjøforsvaret, men planlegges nå overlevert høsten 2017.

Foto: Elisabeth Sandberg, Forsvarsmateriell

De problemer og utfordringer som er knyttet til disse leveransene er forstått og erkjent. Dette er komplekse leveranser og årsakene til avvik er sammensatte. Forsvarsmateriell har derfor sammen med sektoren og industrien rettet blikket fremover, iverksatt tiltak og jobber nå hardt for å få leveransene på plass.

Vi håndterer ca. 160 prosjekter i parallell. For de aller fleste av disse er fremdriften meget god, men det er naturlig nok unntakene som får oppmerksomhet.

I vår plan for videre utvikling frem mot 2020 ligger også en detaljert tiltaks- og gevinstrealiseringsplan for at vi skal bidra på lik linje med de andre etatene til å bruke mindre av fellesskapets penger på administrasjon. Planen gir et godt grunnlag for effektivisering og kvalitetsheving innenfor materiellinvestering, materiellforvaltning og intern drift. For å unngå diskusjon om reell effektivisering, har FFI bistått oss med å beregne basislinjer innenfor de nevnte tre områder. Gjennomføringen av tiltakene følger departementet opp som en del av etatsstyringen.

Lysbilde nr. 15: Industrisamarbeid

Vi skal følge opp internasjonalt materiellsamarbeid og bistå Forsvarsdepartementet i markedsføringen av norsk industri. Stortinget behandlet regjeringens Meld. St. nr. 9 Nasjonal forsvarsindustriell strategi i april 2016. Behandlingen av meldingen i Stortinget viste bred oppslutning om hovedlinjene i regjeringens politikk og den Nasjonale forsvarsindustrielle strategien.

Forsvarsmateriell er en viktig medspiller når Forsvarsdepartementet skal implementere strategien og er gitt konkrete oppgaver i den videre operasjonaliseringen.

I en pressemelding fredag i forrige uke om valg av Tyskland som strategisk samarbeidspartner for nye ubåter kan man lese:

«Norske bedrifter er verdensledende på noe av den teknologien som brukes i ubåter, og regjeringen vil bruke anskaffelsen som en døråpner for å sikre norsk forsvarsindustri internasjonal markedsadgang. Anskaffelsen av nye ubåter brukes aktivt opp mot internasjonale partnere for å videreutvikle en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.

Tysklands tilbud til industrisamarbeid er i tråd med Stortingets ambisjon og vil gi en rekke gode muligheter for norsk forsvars- og sikkerhetsindustri innenfor de teknologiske kompetanseområdene, i tråd med Meld. St. 9 (2015-2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi.»

Dette er selve essensen i Stortingsmelding 9. Eksistensen av nasjonal forsvarsindustri er sterkt knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser. Forsvarsindustrien er en del av de samlede ressurser samfunnet benytter for å sikre en best mulig nasjonal beredskap og reaksjonsevne mot kriser og anslag. En nasjonal forsvarsindustri med kompetanse på kritiske kapabilitets- og teknologi-områder er derfor avgjørende for vår evne til å ivareta nasjonal sikkerhet.

Forsvarsmateriell skal gjennom sin kompetanse, markedskunnskap og erfaring gi gode råd til Forsvarsdepartementet ved beslutning om bruk av strategiens virkemidler for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Vi vil også være en sentral faktor i den gjensidige informasjonsutveksling mellom forsvarssektoren og norsk forsvarsindustri som er vektlagt i strategien.

En av Forsvarsmateriells viktigste oppgaver er å være en krevende kunde også der hvor norsk forsvarsindustri prioriteres fremfor åpen konkurranse, være seg i utviklingskontrakter eller mere tradisjonelle produksjonskontrakter. Slik at industrien utvikler og produserer kosteffektive løsninger som tilfredsstiller sektorens behov og som derved også vil ha potensial for å lykkes på det internasjonale markedet.

Vi har en sentral rolle i å støtte markedsføringen av norsk industri i internasjonale markeder. I forbindelse med gjenkjøpsavtaler for internasjonale leverandører, er vi på denne måten med på å understøtte markedsadgang for norsk industri i et fortsatt lukket marked som kan bidra til et tilstrekkelig produksjonsvolum hos norsk forsvarsindustri. Anskaffelser til norsk forsvarssektor er i seg selv ikke nok til å bibeholde en teknologisk og kompetansemessig relevant forsvarsindustri.

Lysbilde nr. 16: Bilder fra NATO-øvelse

Flernasjonalt forsvarssamarbeid anses i økende grad som et viktig virkemiddel for å løse felles utfordringer i forsvarspolitikken. Stramme økonomiske rammer, prisvekst på militært materiell i tillegg til felles sikkerhetsutfordringer gjør det naturlig å styrke det flernasjonale forsvarssamarbeidet. Samarbeidet kan eksempelvis være større utviklingsprosjekter, rent innkjøpssamarbeid, felles understøttelse eller en kombinasjon av disse. Flernasjonalt samarbeid kan bidra til besparelser for partene, gitt riktige rammebetingelser og enighet om krav og tidslinjer for anskaffelsen.

Norge setter den kollektive forsvarsoppgaven til NATO høyt, og skal være en troverdig alliansepartner som bidrar aktivt inn i fellesskapet. Byrdefordelingen i alliansen gjelder ikke bare rene styrkebidrag, men også fremskaffelse av relevant materiell og kompetanse.

Forsvarsministeren understrekte viktigheten av samarbeidet med NATO presist i sin tale her i OMS i januar. Jeg siterer: «Uansett hvor mye penger vi bruker på Forsvaret, vil vi aldri kunne fullt ut ivareta vår egen sikkerhet alene. Til det er vi rett og slett for små og har for få innbyggere».

En rekke anskaffelser er gjennomført innenfor rammen av et internasjonalt materiellsamarbeid. Eksempler på dette er F-16, NATO Sea Sparrow missiler til fregattene og kortholdsmissiler til F-16 (Sidewinder). Internasjonalt materiellsamarbeid har vært nødvendig for å holde materiellsystemene oppdatert i levetiden ved å dele kostnader og utveksle erfaringer med andre nasjoner.

Norge støtter opp under initiativ i NATO for å ta frem felleskapasiteter. Oppfølgingen av disse områdene ledes og følges opp direkte av Forsvarsdepartementet, men Forsvarsmateriell er en aktiv støttespiller. Vi har fra 1. januar 2017 rollen som norsk representant i samarbeidsforaene i NATO Armament Groups. Vi er også engasjert i nordisk materiellsamarbeid, og har fra samme tidspunkt fått rollen som norsk representant i NORDEFCO COPA Armaments. COPA ARMA har ansvaret for materiellsamarbeidet innenfor NORDEFCO.

Lysbilde 17: Teknologi og fremtidstrender

Avslutningsvis vil jeg peke på områder som vil kreve mye av sektoren og industrien i tiden som kommer.

De største utfordringene og mulighetene er tempoet i teknologiutviklingen og vår evne til å forstå betydningen av digitalisering og fremtidstrender i det vi planlegger for å anskaffe, og konsekvensene for sektorens kompetanse. Utviklingen går fort og det krever høyere hastighet i gjennomføring av eksisterende og nye oppdrag. Dette er en erkjent utfordring i sektoren og industrien.

Vi står i begynnelsen av en digital revolusjon, og har kanskje ikke tatt det helt inn over oss?

Noen områder sektoren og industrien har på agendaen, er autonome systemer, kunstig intelligens, «internet of everything» og ikke minst Cyberdomenet som selvstendig krigføringsområde.

Det er betryggende å se hvordan sektoren og industrien mobiliserer i forhold til å forstå og møte utfordringen. FFI har presentert sin forskningsplan UTSYN som forteller hva det vil forskes på frem til 2020. Forsvarsdepartementet har satt i gang en helhetlig IKT-studie i forsvarssektoren, og norsk industri har en sentral rolle i forhold til teknologiske muligheter og trender.

Vi må uansett tenke mer standardisering og gjenbruk, vi må styrke samhandlingen innen sektoren og samarbeidet med industrien. En viktig oppgave blir å finne balansen mellom fremskritt og sårbarheter.

Lysbilde nr. 18: Vi utruster Forsvaret

Vi tar vår del av ansvaret som er tildelt oss i forsvarssektoren for å bygge et solid forsvar og vil gjøre vårt beste for å forvalte tilliten vi har fått på en god og ansvarlig måte i tråd med den langtidsplanen som Stortinget har vedtatt.

Statsråden sa fra denne talerstolen for en måned siden at «Jobben er ikke administrasjon, logistikk eller ildledelse. Den er ikke å fly, seile eller stå vakt. Jobben er å bygge Norges forsvarsevne». Forsvarssektoren er et fellesskap av kapasiteter. Vi lykkes bare sammen som én sektor.

Vi har holdt planen for Forsvarsmateriell og lagt til rette for å kunne henge med i det høye tempoet fremover. Vi skal ta vårt ansvar med å utruste Forsvaret med relevant og tidsriktig materiell for en styrket operativ evne. Takk for oppmerksomheten.

Link: Forsvarsmateriell sin hjemmeside

Skriv ut