Foredrag: HELIKOPTEROPERASJONER FRA NYE FREGATTER

Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 19. februar 2007

ved

Oberstløytnant Ingvild Jensrud, sjef 334 skvadronen
og
Kommandørkaptein Hallvard Flesland, skipssjef KNM Fridtjof Nansen

 

HELIKOPTEROPERASJONER FRA NYE FREGATTER
(Foredraget ble fremført i fellesskap, der Jensrud tok for seg helikopter NH-90, mens Flesland redegjorde for ny fregatt)

Alle tall og data i foredraget er ugradert informasjon hentet fra åpne kilder.

Ærede forsamling,

På vegne av KK Flesland og meg selv: Takk for invitasjonen.
Det er en stor ære og ikke minst en stor glede å få anledning til å komme i OMS og representere det vi begge brenner for og har jobbet med og for i mange år: Kampsystemet Fridtjof Nansen.

Initielt ble jeg forespurt om å komme hit og snakke om NH90 generelt, og fregattversjonen spesielt, men NH 90 i fregattrolle er en integrert del av kampsystemet Fridtjof Nansen og det synes derfor naturlig å presentere det som et helhetlig kampsystem, men med fokus på helikopteroperasjonene for å dermed å forsøke å synliggjøre effekten av helikopter i maritime operasjoner.

Som sjef 334 skvadron er nettopp en av mine viktigste oppgaver frem mot mottak av NH90, å bidra til en økt forståelse for helikopterets muligheter og begrensninger og det substansielle bidrag som dette representerer i kampsystemet. Den andre hovedoppgaven er å legge til rette for en god integrering av både personell og materiell, slik at den dagen vi skal sette dette i operativ drift er vi i stand til både praktisk, men ikke minst også mentalt og konseptuelt å utnytte de kapasitetene som helikopteret bringer inn i kampsystemet. Arbeidet innebærer derfor ikke bare rene helikopterrelaterte utfordringer, men går på tvers av etablerte fagmiljø og angår to forsvarsgrener, både faglig, praktisk og ikke minst kulturelt. Som luftmennesker må vi på 334 skvadron lære oss å være på sjøen, ikke bare må vi lære om fregatter, men vi har også en spennende utfordring i å bli kjent med og forstå resten av marinens kapasiteter og operasjonsmåter for å kunne gjøre en best mulig jobb, og på samme måte må også marinen lære av oss og med oss, om helikopter og utfordringene som ligge i å skulle operere helikopter fra fartøy over tid. Dette er en møysommelig prosess som vil gå over lang tid, men jeg vil påstå at dere allerede kan se de første fruktene av dette arbeidet når vi nå står her og skal holde en ”integrert” presentasjon.

Mitt navn er Hallvard Flesland og jeg har gleden og æren ved å være skipssjef på KNM Fridtjof Nansen.

Jeg støtter fullt ut oberstløytnant Jensrud sin beslutning om å velge og presentere helikopteroperasjoner fra nye fregatter med utgangspunkt i kampsystemet i stedet for å presentere helikopteret isolert. Kampsystemet Fridtjof Nansen består av fartøy og helikopter og det er dette som gir kampsystemet den iboende fleksibilitet og troverdighet som vi ser avtegner seg gjennom testing og evaluering.

Plansje 1

Bildet viser KNM Fridtjof Nansen med et NH90 helikopter på veg inn Oslofjorden 1. juni 2006. Personellet som på helikopterdekket er representanter for sivile og militære myndigheter, samt noen representanter fra leverandørene. Disse embarkerte utenfor Horten tidligere på dagen. Innseilingen til Oslo med en NH90 hengende over helikopterdekk, eskortert av to enheter fra Sjøheimevernet og KNM Narvik samt et antall sivile småbåter var en stor opplevelse. Hele oppholdet i Oslo 1. – 6. juni ble en stor opplevelse slik vi hadde håpet på. Takk for innsatsen til de som var involvert i planlegging og gjennomføring.

Bildene nederst viser helikopteroperasjoner på KNM Fridtjof Nansen så langt. Vi ser en Bell 412 og en Lynx. Det er gjennomført ca 40 landinger med Lynx og ca 200 landinger med Bell 412. Det er prøveflygerne fra FLO/prøveflygerkontoret i samarbeid med instruktører fra Helikopteravdelingen ved KNM Tordenskjold som har gjennomført denne aktiviteten. Prøveflygerne har fått nok data til å kunne utforme initiale flybegrensninger, SHOLS. Besetningen er klar for selvstendige helikopteroperasjoner.

Plansje 2

Nansen-klassen med organisk helikopter er et integrert kampsystem, hvor plattformene utfyller hverandres styrker og svakheter. Helikopteret bidrar til å utvide rekkeviddene for både våpen- og sensorsystemer, mens fregatten bidrar med utholdenhet, kontinuerlig 3 dimensjonal billedbygging og tilhørende våpensystem til det nettverkbaserte Forsvar.

Den nye fregatten er et multi-rolle fartøy, hvor funksjonen anti ubåtkrigføring i Norskehavet, Nordsjøen og norske kystfarvann har vært i fokus når man har stilt krav og laget spesifikasjoner. Fartøyets sjøgående egenskaper og rekkevidde, samt K2I systemer, våpen og sensorer utrusting gjør det velegnet for manøver og for å kunne ramme og/eller skjerme i 3 dimensjoner i våre primære operasjonsområder.

På samme måte er også NH90 et multi-rolle helikopter, hvor hovedfokus under anskaffelse har vært anti-ubåt krigføring i Norges interesseområder. Helikopterets utrustning og evne til å operere under svært varierte og krevende forhold både geografisk og meteorologisk gjør det til en meget godt egnet plattform for våre operasjonsområder og oppgaver.

Til sammen blir dette et multi-rolle kampsystem, med kapasiteter til å løse et bredt spekter av oppgaver.

Kampsystemets utgjør et vesentlig bidrag til fellesoperasjoner, men det er også verdt å merke seg at kampsystemet i seg selv representerer en kontinuerlig fellesoperasjon, i det at det bemannes og betjenes av både Marinen og Luftforsvaret.

Vi vil i dette foredraget prøve å vise hvilke kapasiteter og muligheter det nye kampsystemet representerer, med fokus på hvordan organisk helikopter med våpen og sensorer er en essensiell styrkemultiplikator.

Vi vil gi en kort beskrivelse av kampsystemet sensorer og våpen for deretter å illustrere hvordan disse systemene kommer til anvendelse – og utfyller hverandre – i de tre dimensjonene Luft – overflate og under vann.

Avslutningsvis vil vi se på hvordan kampsystemets fleksibilitet og kapasiteter bidrar til økt tilstedeværelse i hele vårt interesseområde, og hvordan kjernefaktorene i våre operasjoner – manøvrere – skjerme og ramme fylles av Kampsystemet med organiske helikopter.

Vi har ikke planlagt å snakke om anskaffelsesprosessen, vi har ikke tenkt å snakke om tekniske problemstillinger eller personellmessige problemstillinger som vi arbeider med hver eneste dag. Det er forventet at de problemstillingene vi arbeider med nå vil være løst på dette tidspunkt.

Vi vil heller ikke diskutere mulige oppdrag i fred krise eller krig da kapasitetene som kampsystemet vil være fleksible og vil kunne benyttes i løsningen av de fleste oppdrag.

Vi vil fokusere på kapasitetene som kampsystemet vil representere når kampsystemet er komplett i 2010 med NH90, NSM og militær SATCOM.

Plansje 3.

Jeg skal bruke et par minutter på fartøyet og de systemene som finnes der.

8 Naval Strike Missiles skal ettermonteres i 2009.

RESM, IFF, EOSS – Radar søke mottaker med analyse, en standard, roterende IFF og Elektro Optisk Sensors System, SPY 1F – multifunksonsradar, Luft, Overflate og ildledning

TIS – Target Illuminator System for terminal ildledning for ESSM,

VLS mk 41 – Vertical Launcher System, 1 launcer module med 8 celler og 4 ESSM i hver celle.

Oto Melara 76 mm Super rapid med overflate og luftvern ammunisjon,

Skrogmontert sonar – Thales sonar montert i en bulb i baugen,

3 navigasjonsradarer – 2 x 3cm og 1 x 10 cm, 1 3 cmvil sannsynligvis bli erstattet av en helikopter kontroll radar,

SATCOM – Sivil KU-bånd SATCOM installeres nå, militær SATCOM Super High Frequency og Ultra High Frequency monteres om bord i 2008,

Ship Launched Torpedo – Stingray Mod 0 skytes ut gjennom luker i skipssiden,

CIWS – Close in Weapon System, styrke og vekt beregnet for et eventuelt missil eller kanonsystem.

CAPTAS – Combined Active Passive Towed Array System, tauet sonar hvor senderdel og antennedel kan senkes ned på en gunstig dybde for oppdagelse av UVBer,

Helikopter NH90.

Før vi går inn på sensorer og våpen på NH90, vil jeg nevne at Nansen klassen forberedes for å kunne utføre jagerflykontroll med personell fra Luftforsvarets kontroll og varslingsorganisasjon. SPY 1F er meget vel egnet for flykontroll som ytterligere forbedres med TDL 16 som er implementert på fartøy nr 2, KNM Roald Amundsen og de påfølgende fartøyene og ettermonteres på KNM Fridtjof Nansen.

Plansje 4

 NH90 og systemer

Status helikopter:

Anskaffer 14 NH90 med full våpen- og sensorpakke for fregattoperasjoner for 6 av dem.

Helikopteret har en generell rekkevidde på over 600 Nm, hvilket vil si at det kan gå f. eks ut til 250 Nm fra et utgangspunkt (for eksempel fartøy) utføre et oppdrag i en begrenset periode og returnere til utgangspunktet.

Helikopteret er all-værs, med avisingsutstyr på essensielle flater, hvilket vil si at det kan operere i stort sett alle værforhold skal og opererer i forhold opp til og med moderat ising (sammenliknet med dagens helikopter) og skal kunne ta av/lande fra fartøy i sea state 5 (bølgehøyde). De foreløpige prøvene med helikopter på Nansen klassen tyder på at vi sannsynligvis vil kunne utvide dette, siden Nansen viser seg å være meget stabil i sjøen.

Helikopteret er utrustet med 4 hovedsensorer:

  • ENR – European Naval Radar (EADS). Overflateradar optimalisert for NH-90. detektere, lokalisere og tracke, ISAR funksjon for klassifisering.
  • EOS – Electrooptic System (IR og Laser avstandsmåler), SAGEM Infrarødt kamera for søk, lokalisering og tracking.
  • FLASH Sonar (Thales), Sonarsystem med nedsenkbar aktiv sonar samt kapasitet for å prossesere Sonarbøyer (aktive og passive).
  • EWS – Electronic Warfare System (ITT) Suite med både radar/laser/missil varsler og ESM som kan gi lokalisering, klassifisering og identifisering. Chaff og flare integrert.

Våpen

  • Sting Ray torpedo
  • Dypvannsbombe
  • Forberet for overflatemissil (MARTE)
  • NSM – stortinget frafalt i 2003

Kommunikasjon

  • HF
  • 3 V/UHF
  • Link -11

Tillegg

  • Redningsheis
  • Lastekrok
  • Troppeseter
  • Bårestativ
  • Utvendig (og innvendig) ekstra drivstofftank.

Både på sensor- og våpensiden er NH90 i grove trekk utrustet tilsvarende vårt maritime patruljefly P3Orion, men med betraktelig mindre mannskap (4 kontra 10) er systemene i mye større grad automatisert og integrert slik at operatørene skal kunne ta de riktige beslutningene til rett tid uten å gå i ”information overload” av detaljinformasjon fra alle sensorene.

Et sentralt prinsipp i anskaffelsen og valget av NH90 som enhetshelikopter for Forsvaret har vært rollebyttefunksjonen.. Ser her første norske NH90 på sin aller første flytur. 20. des 2006. Kystvakt – merket, avtakbare klistremerker slik at den på kort tid kan omgjøres til et fregatthelikopter dersom det skulle være behov for det. Viktig for en effektiv flåtestyring og hensiktsmessig utnyttelse av ressursene langs vår langstrakte kyst.

Helikopteret kan på under 4 timer konfigureres til hvilken rolle som helst. Hvilket vil si at vi kan skreddersy maskinen til oppdraget, dersom standardutrustningen medfører begrensninger eller hindre for å gjennomføre et spesifikt oppdrag som ønsket.

Første leveranse er pr i dag planlagt til 12. mai 2008, hvoretter alle 14 leveres over 3 år.

Plansje 5

Kommando og kontroll (K2)

Kampsystemets K2IS utrustning omfatter AEGIS, TDL 16, Link 11, MCCIS, NORCCIS II og en omfattende sambandsutrustning, bestående av blant annet INMARSAT eller KU-bånd, UHF og SHF SATCOM. Fartøyet tilfredsstiller NATO-krav til K2IS for å fylle oppgaven som flaggskip i en multinasjonal maritim styrke (NATO Task Group). Fregatten er dimensjonert og utrustet for å kunne embarkere og understøtte en styrkesjef med stab (f.eks. CSNFL).

Fregattenes evne til informasjonsutveksling gjennom taktisk datalink og gode sambands-utrustning medfører en god evne til datadistribusjon mot alle elementer på sjøen, i luften og på land. Disse systemene omfatter bl.a. Link 11 og Link 16, som sikrer interoperabilitet innen og mellom maritime styrker, mellom den maritime styrker og hovedkvarteret på land, samt mellom fartøy og tildelte luftressurser. I tillegg sikrer sambandsutrustningen kontinuerlig konektivitet. Fregatten vil således effektivt og direkte kunne inngå i et nettverkbasert Forsvar (NbF).

Logistikk

Planlegge og gjennomføre forflytning og vedlikehold av stryrker.

Nansen-klassen har en høy tilgjengelighet i hele spekteret av freds-, krise- og krigsoppdrag. Fartøyet er dimensjonert for 24/7 operasjoner i mer enn 30 døgn sammenhengende. Fregatten er i stand til å deployere bort fra base i mer enn 6 måneder ad gangen.

Mobilitet

 (TAKTISK) Evne til å forflytte seg og løse oppdrag innenfor operasjonsområdet, inkludert sjøgående egenskaper, våpenrekkevidde, logistikk (utholdenhet) og bemanning.

NAN ca 620 nm pr døgn ca distansen Bergen – Andfd utaskjærs. Bergen – Bjørnøya tilsvarer ca 38 timer med 25 knop.

NH90 vil kunne tilbakelegge samme distanse ila 4 timer uten bunkring underveis.

For meg har dette noe med tilstedeværelse å gjøre.

Delkonklusjon

Nansen-klassen har strategisk, operativ og taktisk mobilitet. Den har meget god mobilitet over hele NATOs operasjonsområde, inkludert under nasjonale kystnære og innenskjærs operasjoner. Tilgangen på mobile støttefartøy er avgjørende for å opprettholde fregattens utholdenhet og mobilitet og derigjennom, operativ sjefs mulighet for å utnytte kampsystemet operative kapasiteter optimalt.

Overvåkning/Etterretning

  • Luft
SPY 1F, Rekkevidde mer enn 200 nm, meget god sensor for deteksjon, lokalisering, tracking og identifisering

 

Støttefunksjon radar – begrenset bilde av luft – lavt og sakte (typisk: helikoptre)
IFF, Mk XII, Mode 1 – 3, Mode 3Charlie, Mode 4 og forberedt for mode 5 og mode S

 

 
RESM, Condor CS-3701, rekkevidde ca 1,5 x radarrekkevidde

 

 
EOSS, Sagem Vigy 20, line of sight, avhengig av værforhold

 

 

 
   
   

ALLE VERDIER ER UGRADERTE HENTET FRA Jane,s ELLER LIGNENDE PUBLIKASJONER. De er oppgitt for å gi en ide om kapasitet, og er ikke kvalifisert på noen måte.

Primære sensorer

  • Overflate
SPY 1F, Rekkevidde 40 km

 

Spesialtilpasset for NH90 –

Optimaliserte modus – long range short range small tgts – track while scan (tresifret antall )

Vær – navigasjon      Oppdage – lokalisere – tracke

Dekke et område på 150×100 Nm på 2,5 timer ISAR – silhuett av objektet – klassifisere

Viktig element i oppbyggingen av et godt overflatebilde, som igjen gir kampsystemet mulighet til å ta sine avgjørelser og velge sine handlingsmåter på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidligere.

 

 

RESM, Condor, rekkevidde ca 1,5 x radarrekkevidde Eneste nasjon som integrerer ESM i NH90 – vil styrke oss vesentlig i en overflaterolle (nasjonalt og i alliert sammenheng)

– oppdage – lokalisere – klassifisere og identifisere

1,5 ganger rdr rekkevidde

Passivt – ingen informasjon om vår egen tilstedeværelse

 

EOSS, Sagem Vigy 20, line of sight, avhengig av værforhold

 

 

passiv sensor som kan benyttes til oppdage – lokalisere – klassifisere –identifisere

Korte rekkevidder (10 Nm- væravhengig) men effektiv som støttesensor til radar for å slippe å gå helt inn på objektene

 

  • Undervann
Skrogmontert, Thomsom Marconi Spherion MRS 2000, skrogmontert sonar ???

 

Primærsensor for undervannsoperasjoner er Sonarsystemet. FLASH – Thales

Optimalisert for norske forhold og kystnære operasjoner (lavt frekvensområde)

·

Thomson Marconi Mk 2 CAPTAS 18 – 32 nm

 

·                    Bøyer passive/aktive

Delkonklusjon undervann

Fartøyets Sonar vil i de fleste tilfeller ha en større rekkevidde enn helikopterets, men med en kombinert bruk av fartøyets og helikopterets sonar vil man oppnå en effektiv overvåkning og billedbygging under vann, som ikke minst minimerer undervannstrusselen mot egne styrker.

–         feks gjennom at fartøyets sensorer kan fange opp en mulig kontakt, men i stedet for å måtte vente på at kontakten kommer nærmere og dermed utgjør en større trussel, kan helikopteret med sin sonar gå ut og lokalisere og identifisere kontakten.

–         På denne måten effektiviserer man bruken av ressursene, og resultatet er en mer komplett bilde på kortere tid, noe som blant annet betyr mulighet for å holde høyere speed of advance.

Sonarbøyer vil også kunne brukes fra helikopter, selv om det nok i første rekke vil være MPA og da i Norsk sammenheng vår orion som vi benytte dette. Men NH90 vil bære egne bøyer deployering, i tillegg til at man kan overta og prosessere bøyer som andre enheter allerede har lagt i vannet.

I praksis betyr dette at man for eksempel kan monitorere fjordmunninger eller en sektor/område, mens man samtidig befinner seg et annet sted selv.

Sonarbøyer (både aktive og passive) har vesentlig kortere rekkevidder enn dippingsonar og fartøyets skrogmonterte og slepe sonar, men er likevel en verdifull ressurs fordi det tilfører fleksibilitet og gir mulighet for større områdedekning.

Nansen-klassen med organisk helikopter vil være en helt enestående og svært kapabel bidragsyter i forbindelse med utøvelse av både taktisk og operativ kommando og kontroll. Kampsystemets hovedsensorer (NH-90 sitt FLIR, radar- og ESM-system, fartøyets SPY-1(F) og CAPTAS) innebærer en kvalitativ og kvantitativ forbedring av Forsvarets kollektive billedbyggingskapasitet. Denne kapasiteten underbygges av øvrige sonarsystemer (skrogmontert sonar, helikopterets dipping sonar og sonarbøyer), fartøyets navigasjonsradarer, elektro-optiske sensor system (EOSS) og ESM-system.

Ildkraft/beskyttelse

Nansen-klassens offensive kapasiteter er avgrenset til ASW og ASuW. K2I-systemets evne til å detektere, lokalisere, klassifisere/identifisere og engasjere på stor avstand uten forvarsel, er avgjørende for dets evne til å nedkjempe en motstander.

  • Luft

76 mm/62 Oto Melara Super Rapid, 12 km

ESSM RIM 162B 18 km mot subsoniske mål

SKWS, Therma chaff + IR

  • Overflate
76 mm 15,75 km

 

Forberedt for Marte
NSM 150 km ,

 

Mulighet for kal 12,7
NSM vil gi fregatten et fortrinn fremfor de fleste kampfartøy ved at den kan anvendes effektivt i åpent hav, kystnært og innenskjærs

 

 
SKWS Therma chaff + IR

 

 

Sekundært: bøyer/sonarsystemet

Helikopteret i seg selv

   
  • Undervann
Stingray Mod 0 – 5nm

Stingray Mod 0 – 5nm

LOKI acoustic Decoy

 

MK11 dypvannsbomber
SKWS,

ESM

FLIR

RadaR

Plansje nr 6, Oppsummering

Plansjen viser de samme avstandene som vi har snakket om tidligere men i et annet geografisk område. Tid og rom er i de fleste tilfeller interessante faktorer som gir grunnlag for begrunnede betraktninger.

Så langt har vi snakket om kampsystemet Fridtjof Nansen isolert sett. En fregatt opererer meget sjelden alene. Den seiler alltid under operativ kommando av FOHK som kan delegere operativ kontroll eller taktisk kommando/kontroll til andre f eks NORTG.

Store deler av tiden vil en kampsystemet Fridtjof Nansen jobbe sammen med andre og inneha rollen som OTC og/eller Warfare Commander. For en større styrke/kompleks operasjon vil CTG ansvar bli ivaretatt av NORTG.

En slik styrke vil muligens inneholde flere fartøyer med helikopter og med komplementære sensor og våpensystemer.

Jeg vil oppsummere ift operasjonskjernen i FFOD; Ramme, manøver, skjerme og med vekt på hvorledes et organisk helikopter påvirker kampsystemets kapasiteter i 3 dimensjoner.

Kampsystemet Fridtjof Nansen fremstår som svært gripbart, fleksibelt robust kampsystem som er deployerbart og mobilt, med en iboende evne til manøver og fremragende evne til

Ramme – og Skjerme.

Å bruke de offensive taktiske midlene man disponerer for å nå tildelte oppdrag ofte med en manøverorientert operasjonsplan.

Å oppnå en gunstig situasjon for å ramme motstanderen og/eller skjerme egne styrker eller interesser. Offensiv – defensiv. Direkte – inditrekte. Kraftsamle.

I maritim sammenheng betyr dette AAW, ASuW, ASW, minekrigføring etc.

I fellesoperartiv sammenheng kan dette bety å gjennomføre sjønektelse eller sjøkontroll.

Når det gjelder luft trusselen påvirker NH90 i liten grad fartøyets kapasitet. Jagerfly på CAP vil kunne ramme en trussel; dvs engasjere våpenbærer før våpenleveranse.

Når det gjelder overflate er NH90 i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ramme og vil være meget sentral i hele ”Detect to Engage including Battle Damage Assessment” sekvensen.

Jeg mener det må være et mål at overflatekrigen skal være utkjempet før motstanderen er innenfor 50 nm. Med kampsystemet Fridtjof Nansen skal vi kun unntaksvis snike oss rundt knatter og knøs med kanonen i høy ferdigstilling. Motstanderen skal være nøytralisert før han kan engasjere egne fartøy med sine våpen. Helikopteret får nøkkelrolle i denne typen operasjoner.

NSM eller et tilsvarende overflate missil må integreres/anskaffes til NH90 for at man skal kunne utnytte helikopteret på en optimal måte.

NSM må få en landmode for at kampsystemet skal kunne bidra bedre i en felleoperativ setting. Helikopteret vil da kunne øke rekkevidden for NSM betydelig.

Bruk av helikopter i operasjoner med spesialstyrker er et felt som må videreutvikles.

Bruk av helikopter ifm med episode- og krisehåndtering som involverer overflatefartøyer operasjoner på land må også videreutvikles.

Når det gjelder undervann vil helikopteret være en forutsetning for å kunne ramme. Kanskje ikke så mye for deteksjon men det er en forutsetning at helikopteret leverer våpen for å kunne utnytte sensorrekkevidden på eget fartøy. For å kunne levere egne våpen før en ubåt leverer sine våpen bør undervannsbåten være engasjert før den er innefor 20 nm. Den må UVBen være engasjert før den er innenfor 10 nm. Det er kun helikopteret som kan levere våpen på denne avstanden.

Jeg mener at det som vi har øvet på overskuelig fortid, Close ASW, må være historie. Ship Launched Torpedo må være å betrakte som en nødmode.

NH90 får en betydelig rolle for å kunne utnytte kampsystemets offensive og defensive potensiale innen overflate, undervann og som støtte til landoperasjoner.

Vi har en stor oppgave som gjenstår for å utvikle taktikk for optimal bruk av kampsystemet.

Kampsystemet Fridtjof Nansen er en fellesoperativ ressurs, hvor ikke minst dens evne til å etablere, vedlikeholde og formidle et gjenkjennbart situasjonsbilde vil direkte støtte operasjoner under og på overflaten, i luften og på land. Fartøyets K2IS utrustning, den desentraliserte ledelsen, samt besetningens brede kompetanse innen alle krigføringsområder, gjør fregatten dernest til en meget velegnet kommandoplattform.

Takk for oppmerksomheten

Skriv ut