Foredrag: Gir IKT-satsingen til Forsvaret en forsvarbar informasjonsinfrastruktur og et fundament for moderne militære operasjoner?

Generalmajor Odd Egil Pedersen, sjef Cyberforsvaret. Foto: Forsvaret

Foredrag i Oslo Militære Samfund
mandag 2. februar 2015

Generalmajor Odd Egil Pedersen
Sjef Cyberforsvaret

«Gir IKT-satsingen til Forsvaret en forsvarbar informasjonsinfrastruktur og et fundament for moderne militære operasjoner?»

Forsvarssjef.

Ærede forsamling.

Det er i dag to år siden Cyberforsvaret sist holdt foredrag for denne forsamlingen. Min forgjenger, generalmajor Roar Sundseth, ga et bilde av status og utfordringer knyttet til cybertrusselen mot Forsvaret og samfunnet generelt. La meg benytte anledningen til å oppsummere hans konklusjoner:

For det første: Forsvaret digitaliseres i økende grad, og selv om nettverksbaseringen av Forsvaret gir oss en økt operativ evne så åpner det også for ny risiko som må håndteres.

For det andre: Trusselen i det digitale rom er økende.

Og, for det tredje – samarbeid basert på tillit er nøkkelen til å løse samfunnets utfordringer på digitale trusler.

Utviklingen i Norge de siste to årene har vist at Sundseths vurderinger for to år siden var fremtidsrettet og i høyeste grad relevante – også i dag.

Jeg har derfor ingen intensjon om å bruke tid på å gjenta et bilde som er i ferd med å bli forstått av flere og flere.

Det er stor interesse for cyberforsvar. Vi har hatt en jevn strøm av personer i ledende stillinger på besøk både fra Forsvarssektoren, Politidirektoratet, Statsministeren, ledende Stortingspolitikere og nå Kongehuset. De har alle hatt et ønske om å bli orientert om måten vi arbeider på.

Jeg vil heller ikke bruke tid på å presentere trusselvurderinger eller sikkerhetsvurderinger som berører det digitale rom. Det ansvaret ligger hos EOS tjenestene, og vi vil alle få deres syn presentert i ulike publikasjoner i månedene som kommer.

Det jeg ønsker å snakke om er grunnfjellet i Cyberforsvarets virksomhet. Vår evne til å knytte strategisk, operasjonelt og taktiske hovedkvarter sammen med nasjonale og alliansens militære kapasiteter, hvilke utfordringer vi har i dag, og ikke minst i årene som kommer.

Jeg snakker i egenskap av Forsvarets Chief Information Officer (CIO) eller Forsvarets IKT sjef om dere vil. Mitt ansvar i følge min instruks er å se til at IKT strategien er tilpasset Forsvarets innretning samt at IKT tjenestene understøtter Forsvarets virksomhet til enhver tid.

I foredraget har jeg forsøkt å forenkle språket på en måte som forhåpentligvis kommuniserer godt, men ikke yter full rettferdighet til den store bredden av fagpersonell som finnes i Forsvarets IKT organisasjoner. Jeg sier konsekvent IKT men betydningen favner både informasjons­infrastruktur og samband.

Tillat meg innledningsvis å sette rammen for foredraget ved å referere til Forsvarets tre strategiske mål for bruk av IKT, hentet fra Forsvarssjefens IKT-strategi.

Det første målet er økt operativ evne: IKT skal bidra til å forbedre Forsvarets evne til å løse oppgaver hjemme og ute, samt legge til rette for å knytte Forsvarets strukturelementer sammen i nettverk, fra strategisk nivå til strids-teknisk nivå både nasjonalt, med allierte styrker og partnere, samt med relevante sivile instanser. Dette skal bidra til effektiv informasjonsutveksling, økt situasjonsbevissthet, økt tempo, økt presisjon og dermed også økt operativ evne i alle deler av Forsvarets virksomhet.

Det andre målet er handlefrihet i Cyberdomenet. IKT-området skal organiseres og utnyttes på en måte som sikrer evnen til å forhindre og varsle alle former for angrep mot Forsvarets IKT. Det skal legges vekt på effektive virkemidler for å hindre eller minske skadevirkninger, og raskt å kunne gjenopprette normalt samband.

Generalmajor Odd Egil Pedersen, sjef Cyberforsvaret. Foto: Forsvaret

Det tredje målet er Bærekraftig utvikling. IKT-området skal utvikles videre i tråd med fornyings- og forbedringsarbeidet i Forsvaret. Innfasing av nye systemer og tjenester skal ledsages av en tilsvarende utfasing av gamle og lite fremtidsrettede systemer. Det skal legges vekt på å forenkle informasjonsinfrastrukturen og redusere det faste kostnadsnivået.

Kort oppsummert: Forsvaret skal ha evne til å utnytte cyberdomenet for å øke den operative evnen på en sikker og kosteffektiv måte. Denne korte oppsummeringen av Forsvarssjefens strategiske mål er såpass treffende at det kunne vært en virksomhetsbeskrivelse for min organisasjon, og for resten av IKT-virksomheten i Forsvaret.

Er vi så på rett vei i forhold til å realisere Forsvarssjefens strategiske mål?

Skal jeg se helhetlig på utfordringene innenfor IKT-området i Forsvaret så vil svaret mitt være nei. Vi er ikke kommet mye nærmere å realisere Forsvarssjefens strategiske målsetninger for IKT i dag enn det vi var for ett år siden når jeg startet i jobben, og neste år kan situasjonen bli verre.

Det er kanskje en sterk måte å innlede et foredrag på med en slik påstand, men jeg har alltid hatt som prinsipp at man som sjef må være ærlig i forhold til de utfordringene man har. Jeg har brukt det siste året på å søke å løse utfordringene Forsvaret har på dette området innenfor de rammene som har vært etablert. Jeg har ikke kjempet mot forutsetningene. Min konklusjon etter et drøyt år er at vi må gjøre grep dersom vi skal realisere Forsvarssjefens strategiske mål.

Det er mange som mener det er mye å spare innenfor IKT-området i Forsvaret. De siste månedene av 2014 ble jeg og min stab intervjuet av tre forskjellige eksterne konsulentselskaper på bestilling fra Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. Alle på jakt etter besparelser.

Jeg har sagt min mening – og en del av det jeg har sagt skal dere få høre nå.

Forsvaret er en stor bruker av IKT. Som resten av det norske samfunnet gjennomsyrer IKT all vår virksomhet, på alle nivåer og innenfor alle dimensjoner av vår organisasjon.

La meg begynne med forvaltningssystemene våre. Vi bruker IKT i alle våre prosesser, til saksbehandling og arkivering av informasjon. Vi bruker IKT i alle prosesser knyttet til budsjettering, regnskapsføring og økonomisk rapportering. Vi bruker IKT for å holde oversikt over lagerbeholdning av materiell og reservedeler, og IKT er sentralt for alle prosesser innenfor rekruttering, personellforvaltning og karriereplanlegging. Uten IKT-verktøyene våre vil vi ikke være i stand til å gjennomføre sesjonering, kalle inn vernepliktige eller forvalte vernepliktige og Heimevernsmannskaper.

Minst like viktige er IKT for vår operative virksomhet. IKT muliggjør nettverksbasert forsvar og er selve fundamentet for effektiv ledelse.

La meg få referere fra en oppsummering av erfaringene fra ulike fellesoperative øvelser gjort for et år tilbake;

De fellesoperative målsettingene har vist seg vanskelige å oppnå grunnet manglende interoperabilitet mellom taktiske sjefer, og kanskje spesielt mellom kampsystemer på nivåene under de taktiske sjefene. Like fullt er det i forbindelse med gjennomføringen av de fellesoperative øvelsene målt betydelig fremgang med samhandling innen en rekke viktige felt som JISR (Joint Intelligence, Surveillance and Reconnaissance), og logistikk. Det er også verdt å nevne at Norge har utmerket seg i svært positiv retning under flere allierte og multinasjonale eksperimenter og øvelser de siste årene. Her har våre sambands- og IKT-løsninger og ikke minst vårt personell vist seg å være svært langt fremme, sammenlignet med selv de store nasjonene i NATO.

Det er verdt å merke seg at vi har kommet dit vi er i dag gjennom en vesentlig integrering av IKT i Forsvaret. Når vi skal styrke nettverksbaseringen så vil det skje gjennom ytterligere IKT-integrasjon på alle nivåer i vår operative struktur og på tvers av forsvarsgrenene.

I fremtiden vil nettverkstilknytningen gå hele veien ned til den enkelte kampplattform og soldat. Vi vil oppnå større operativ effekt ved at vi evner å knytte sammen land- sjø- og luftstyrker på helt andre måter enn tidligere.

Likeledes er evnen til å bringe informasjon fra sensorer og etterretning og sammenstille det til et situasjonsbilde til operativt hovedkvarter avhengig av IKT. Logistikkstøtten til operative avdelinger fra FLO er avhengig av datakraft og det samme er både strategisk og operasjonelt hovedkvarters operasjonsplanlegging.

IKT er altså en premissgiver for hele den operative virksomheten til Forsvaret.

Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur er motorvegen vi har etablert for transport av store mengder data, både mellom forvaltningssystemene og de operative systemene. Denne infrastrukturen er – enkelt sagt – en kombinasjon av fiberoptikk, radiolinje, satellitt og radio kommunikasjon og knytter datasystemene til Forsvaret sammen i et landsomspennende nettverk. Det er også denne infrastrukturen som sørger for at operasjonene med allierte, eller våre fly og fartøy utenfor Norges territorialgrense kan ledes fra vårt operative hovedkvarter og støttes med etterretninger fra E-tjenesten.

Denne infrastrukturen ble, på lik linje med mye av vår øvrige militære infrastruktur, i stor grad finansiert av NATO på 50- og 60-tallet. Den har vært modernisert noe over de siste årene, men fortsatt må vi erkjenne at mye av den er utdatert, sårbar og ikke minst kostbar. For å redusere driftsutgiftene på IKT-siden, og dermed også frigjøre midler og årsverk for å modernisere min del av virksomheten er jeg avhengig av investeringer.

De siste årene har deler av vår infrastrukture blitt modernisert med fiberoptiske kabler – det må fortsette. Det gir økt overføringshastighet og evne til å overføre større volum av data, men har samtidig også noen sårbarheter som vi må være klar over.

Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen innsetter Generalmajor Odd Egil Pedersen som ny sjef for Cyberforsvaret. Tidligere sjef Generalmajor Roar Sundseth går av med pensjon. Foto: Forsvaret

Samtidig er det en forutsetning for det moderne Forsvaret at vi evner å transportere økte mengder data fordi våre forvaltningsmessige og operative behov krever det. Vårt kjernenett – altså ryggraden – vil hovedsakelig bestå av fiberoptikk fra sør til nord – og aksessnettet – armene, beina og hodet om dere vil – som knytter våre baser, flyplasser og leirer til kjernenettet vil i grovt bestå av radiolinje. Økt bruk av ny radioteknologi og eventuelt leid satellittkommunikasjon for mobile enheter vil måtte komplettere denne løsningen.

Når man fra politisk og militært hold sier at nordområdene blir stadig viktigere – får det også konsekvenser for Forsvarets IKT. Forsvaret kan ikke operere i dette området uten samband. Vi ser derfor på konseptuelle løsninger som kan være en kombinasjon av leide satellitter med nåværende teknologi, ny radio – og ny satellitt-teknologi. Det er dyktige folk hos meg som mener det går an å gjøre dette rimeligere enn dagens løsning, og vi vil orientere om det når FSJ inspiserer oss i neste uke.

I november måned ble jeg orientert om at investerings­budsjettene innenfor mitt fagområde blir redusert med omtrent 50 % i 2015, og omtrent 70 % i de påfølgende år i planperioden. Jeg skal ikke gå detaljert inn på årsakene til dette, men det er kjent for alle her at Forsvaret står ovenfor store kostnadsmessige utfordringer knyttet til anskaffelsen av F-35 og utbyggingen av Ørland hovedflystasjon.

IKT-investeringene i Forsvaret er svært sammensatt, og avhengighetene er mange. Om man trekker ut enkelttråder fra veven får det konsekvenser for helheten, og resultatet blir en klar svekking. Ikke bare av den operative evne, men også sikkerheten og de effektiviseringer og ressursbesparelser som vi søker å oppnå.

La meg benytte muligheten til å si litt om det som gjør at investeringer innenfor IKT-området skiller seg fra anskaffelser av mer tradisjonelt materiell som f eks våpen, kjøretøy, fartøy og fly.

Den største forskjellen er levetiden på materiellet. En stor andel av vårt IKT-materiellet er i utgangspunktet sivilt, og kjennetegnes av svært hurtig teknologisk utvikling. Dette gjelder spesielt programvare og maskinvare. Denne typen materiell må skiftes ut eller oppgraderes hvert 3-4 år. Praksis har vist at IKT prosjekter går for sent gjennom investeringsprosessen – tatt i betraktning at dette må anses som «ferskvare». Jeg mener vi må se nytt på hvordan vi fremskaffer materiell på IKT- og sambandssiden. Uten å gå i detalj på mulige løsninger her og nå, vil jeg nevne eksempler på noen områder vi bør undersøke nærmere.

Gjenbruk av NATO-løsninger
Tilpasning av sivile trender
Fjerning av flaskehalser og tidstyver i investeringsprosessen og samtidig sørge for at investeringskonseptet tar inn over seg de særegenhetene som IKT investeringer innebærer
I større grad utnytte det potensialet som ligger i å videreutvikle IKT gjennom løpende endringer i drift.

I de senere år har vi registrert at driftskostnadene øker ved innføringen av nytt IKT-materiell, spesielt har kostnadene på taktisk nivå økt betydelig. Dette skyldes blant annet at tilgangen på data og informasjon har utviklet seg kolossalt. Dette krever en nærmest kontinuerlig utvidelse av lagringskapasiteten, videre har utbredelsen av IKT-materiell økt. Som en følge av dette vil blant annet lisenskostnadene øke i betydelig grad. Videre øker kompleksiteten i systemene, noe som igjen medfører behov for mer og bedre utdannet teknisk personell. På den andre siden vil denne utviklingen forhåpentligvis medføre at vår operative evne vil øke.

På den stasjonære og strategiske siden er det imidlertid store behov for nye investeringer for å kunne redusere og kutte kostnader. Vi er nødt til å investere i en moderne og fremtidsrettet IKT-infrastruktur som kan være bærekraftig over tid. Det vil si at vi må finne den optimale balansen mellom ytelse og driftskostnader.

Vi må ansvarliggjøre interessentene til å hente ut de gevinstene som brukes som argumenter når nye IKT behov remmes.

De tidligere omtalte reduksjoner i investeringsporteføljen innenfor IKT-området vil åpenbart ha negative konsekvenser for muligheten til å utnytte potensialet og egenskapene til Forsvarets nye avanserte plattformer som eksempelvis F-35, nye fregatter og kampkjøretøy. Om ikke den operative evnen blir direkte redusert som en følge av dette, vil den helt sikkert ikke bli forbedret, slik forutsetningen har vært. Reduksjonene i investeringsporteføljen vil videre medføre at mulighetene for å oppnå forventede og pålagte kostnadsreduksjoner i IKT-infrastrukturen blir begrenset.

Disse forholdene som jeg her har berørt er «min» største «hodepine». Så vil kanskje flere av dere si at dette ikke er nytt. Men jeg tror ikke man har opplevd at noe programområde i Forsvaret tidligere har fått kuttet investeringsbudsjetter med så mye som 70 prosent i løpet av så kort tid. Det får betydning for Forsvarets totale operative evne.

La meg videre snakke om den neste store utfordringen Forsvaret har på IKT-siden – Organisering.

Jeg nevnte innledningsvis at jeg er Chief Information Officer for Forsvaret – Forsvarssjefens IKT sjef. Mitt ansvar er altså å se til at IKT strategien er tilpasset Forsvarets innretning samt at IKT tjenestene understøtter Forsvarets virksomhet til enhver tid.

Utfordringen for meg er at det er flere sjefer med et delansvar for IKT i Forsvaret, som opererer med til dels ulike mål og prioriteringer.

Sjef CYFOR er ansvarlig for å etablere, operere, drifte og beskytte informasjons­infrastrukturen, styrkeprodusere IKT-kapasiteter og gi operasjonsstøtte til Forsvarets planlagte og pågående operasjoner.

Sjef LOS-programmet og Sjef Forsvarets FIF-administrasjon utvikler, fremskaffer og forvalter Forsvarets Felles Integrerte Forvaltningssystem (FIF). Dette er IKT-anskaffelser i milliardklassen, som når de er ferdig utviklet overføres til Cyberforsvarets avdeling for drift og videre utvikling (DVU).

Sjef IKT-divisjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon er ansvarlig for fremskaffelse og eierskapsforvaltning av alt IKT-materiell i Forsvaret, unntatt nevnte Forvaltningssystemer.

I praksis er disse aktørene avhengige av hverandre, men ingen kan gi føringer eller ta overstyrende beslutninger. Organiseringen forutsetter konsensus.

Der det er uenighet mellom aktørene må vi forhandle for å komme i mål. I verste fall, og det har dessverre vært flere tilfeller av det også, forsinkes prosesser som følge av manglende felles prioriteringer, dårlig koordinering og uenighet. Det er gode vilkår for tidstyver.

Jeg har søkt å finne løsninger innenfor de rammene som jeg møtte når jeg tok over stillingen som sjef CYFOR for et drøyt år siden, men nå konkluderer jeg med at noe må endres i forhold til måten vi håndterer IKT på i Forsvaret. Derfor er jeg glad for at oppdraget til FSJ om å gi et militærfaglig råd, også omfattet IKT. I tillegg har FSJ satt i gang en studie ledet av FST/ORG som ser på roller og ansvar innenfor mitt ansvarsområde.

Dersom vi skal kunne imøtekomme målene i IKT-strategien som nevnt innledningsvis – å øke den operative evnen innenfor sikre rammer på mest mulig kostnadseffektivt vis, så ser jeg ingen annen løsning enn at vi kraftsamler IKT-ressursene i Forsvaret og gir en sjef makt og myndighet til å lede og styre IKT-virksomheten helhetlig for Forsvarssjefen.

Jeg besøkte nå i januar min motpart i Storbritannia. Britenes CIO heter Mike Stone – han er tre stjerners, og fortalte at de nylig reorganiserte sin IKT virksomhet. Han har fått samme ansvaret i sin organisasjon som vi har valgt å fordele på fire forskjellige driftsenheter. Britene har delt IKT organisasjonen sin i Service Design, Service Development, Service Operations og Service Enable. Styringsmodellen er lett forståelig for alle. Han kommer mer enn gjerne til Norge for å fortelle hvordan deres styringsmodell virker og hvorfor de endte opp med å velge en slik modell.

NATO har også omorganisert sin IKT virksomhet, der motivet selvsagt er innsparing og effektivisering. Det skjedde den 1. juli 2012. NATO slo sammen 5 IKT relaterte organisasjoner og opprettet det nye NATO Communications and Informations Agency (NCIA) med Koen Gijsberg som sjef. NCIA er ansvarlige for hele verdikjeden i IKT fra anskaffelser til drift og forvaltning; i prinsippet også «logistikk for IT og IT for logistikk».

Jeg har nå presentert det jeg mener er utfordringene i vår styringsmodell på IKT, og vist til en stor nasjon med 10 ganger så mange brukere som oss og NATO sin måte å tenke effektivisering av mitt ansvarsområde.

Så kan vi begynne å snakke om vår egne prioriteringer de siste årene.

Vi har over år brukt vesentlige ressurser på å modernisere Forvaltningssystemene i Forsvaret.

I dag er det slik at vi på forvaltningssiden i stor grad er strømlinjeformet. De fleste prosesser er knyttet til en felles plattform som gjør at man fra økonomistyring til personellforvaltning kan hente ut felles situasjonsbilde og sammenlikne driftsenhetenes data mot hverandre. Dette fokuset har vært nødvendig, og har gjort Forsvaret mye bedre i stand til å drive forsvarlig forvaltning.

Gjennom arbeidet som er gjort med forvaltningssystemene har vi høstet mange gode erfaringer om mulighetene som digitaliseringen gir oss samt hvilke utfordringer man står ovenfor i så kompliserte prosesser.

På operativ side er situasjonen i dag den samme som den var på forvaltningssiden for noen år tilbake. Det vi ikke har tatt tak i, og som gjenstår, er å samle de mange operative systemene våre på taktisk nivå innenfor en felles løsning.

Forsvaret har lenge hatt et behov for en felles sikker taktisk IKT-plattform som grunnlag for effektivt samvirke og fellesoperasjoner.

Det har ført til, at det over tid har vokst frem mange forskjellige IKT plattformer som interimløsninger – for samvirke på lavere nivå internt i forsvarsgrenene og spesialstyrkene. Intensjonene har vært de beste men konsekvensene har vært at løsningene har gjort det kostbart å drifte og vanskeligere å knytte Forsvarets avdelinger sammen da systemene ikke nødvendigvis snakker sammen.

Jeg mener Forsvaret i fremtiden skal ha tre sikre IKT-plattformer i bruk. En plattform for høygradert informasjon og høygraderte prosesser, en plattform for det lavgraderte og en plattform for ugradert informasjon og ugraderte prosesser.

Beredskap og reaksjonsevne for det norske Forsvaret er tett knyttet til evnen til å operere sammen med våre allierte, både her i Norge og i utlandet.

Behovet for å utveksle informasjon starter med de operative prosessene innen ledelse og inkluderer også utveksling av etterretningsdata, lokalisering av egne, såkalte blåprikkdata, måldata, logistikkdata og informasjon som legger grunnlag for samvirke og gjensidig støtte.

NATO har hatt en vesentlig utvikling som følge av deltakelsen i Afghanistan. Som alle kjenner til kom Nato inn i Afghanistan på et tidspunkt hvor digitaliseringen av militære styrker skjøt fart, men hvor standardisering og evne til informasjonsutveksling ikke hadde hatt tilstrekkelig fokus i alliansen.

Den store endringen i NATO skjedde når General McChrystal tok over ISAF. Han konkluderte med at det ikke var mulig å drive en slik operasjon uten en felles IKT plattform hvor alle regionale kommandoer og deres underavdelinger var tilknyttet for nettopp å få samme situasjonsforståelse. Som J2 i SHAPE deltok jeg i dette arbeidet. Etter mye oppholdende strid fra nasjonene, som måtte betale regningen, ble Afghan Mission Network bygget opp. Erfaringene er svært gode.

De som arbeider med IKT i NATO og nåværende militære toppledelse har som mål å etablere et lignende nettverk for hele alliansen – benevnt Federated Mission Networking. Konsept og rammer er nå klart til godkjenning – Militærrådet har akseptert løsningen – og det Nordatlantiske råd vil forhåpentligvis beslutte med det første at dette skal være NATOs fremtidige operative nettverk.

Arbeidet med å ta del i Afghanistan-nettverket fikk selvsagt høy prioritet som følge av Norges deltakelse i ISAF. Den samme holdningen må gjelde for Federated Mission Networking. NATOs plan er å bruke dette som standard sambandsløsning i alle operasjoner og øvelser i fremtiden – nettverket er altså etablert før skarpe operasjoner iverksettes – det vil gjøre alliansen mye mer effektiv, løsningen vil være sikkerhetsmessig godkjent, nasjonenes etterretningsorganisasjoner vil ha forberedt måter å frigi data på og våre innmeldte styrker til NATO vil øve med denne funksjonaliteten i fredstid.

I prinsippet bør vi gå for tilnærmet samme løsning i nasjonale operasjoner. Vårt nettverk bør være tilpasset NATOs tekniske løsning og når vi ønsker det inngå som en del av FMN når NATO gjennomfører øvelser i Norge. I tillegg mener jeg at vi bør bruke flere av de applikasjonene NATO har utviklet på våre egne plattformer – de har vi faktisk allerede betalt for. Min nevnte kollega i UK, Mike Stone gjør akkurat det samme. En slik tilnærming passer som hånd i hanske til FSJ IKT strategi – kosteffektive IKT løsninger som kan forbedre vår operative evne.

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er vår evne til å gjennomføre nasjonale operasjoner og ta imot allierte støtte på norsk jord svært viktig.

Forsvaret vil måtte påregne å stille vår kommunikasjonsinfrastruktur tilgjengelig for våre allierte for å kunne muliggjøre deres operasjoner på norsk jord. Dette krever igjen en robust og moderne infrastruktur med mulighet til å bære mye større trafikk enn det fredstidsdriften til Forsvaret står for.

Med ett kjernenett av fiberoptikk, som jeg håper vi får på plass i fremtiden, vil vi kunne håndtere dette, men vi må også se på behovet for å benytte deler av den sivile kommunikasjonsinfrastrukturen dersom det skulle være behov for det.

Det er nærliggende for oss i Cyberforsvaret å tenke Telenor i denne forbindelse. De er den største eieren av IKT-infrastruktur i Norge, og de har ansvar knyttet til nasjonal beredskap og nasjonale kritiske tjenester allerede. Men, det kan sikkert være andre aktører som er aktuelle også.

Jeg savner et sambands- og IKT-fora hvor nasjonal krisehåndtering og beredskap kan diskuteres med likesinnede organisasjoner fra andre etater men også med næringslivsaktører. Vi hadde tidligere totalforsvarets sambandsnemnd, men den ble nedlagt i 1998.

I lys av den senere tids hendelser, og beredskapsarbeidet som vi tidligere har iverksatt i Cyberforsvaret, føler jeg behov for å diskutere utfordringer innenfor digitale trusler, roller og ansvar, samt nasjonal krisehåndtering og mobilisering i et IKT perspektiv. Jeg ser på Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet – tidligere post og teletilsynet som en naturlig aktør som kan lede noe slikt.

La meg si noen ord om Forsvarets IKT-personell. Det sitter mange her i salen. Forsvaret er en organisasjon med svært mye kompetanse på IKT-siden. Vi har meget dyktige medarbeidere innenfor Forsvarets fire IKT-avdelinger. De jobber hardt innenfor det styringskonseptet som Forsvarets øverste ledelse har gitt dem. Moderniseringen av Forsvaret har de siste 15-20 årene holdt et stabilt og jevnt tempo. Vi har en av verdens mest moderne militære organisasjoner, og vi har vært flinke til å ta ny teknologi i bruk. En del av æren for det går nettopp til dette personellet.

Samtidig er det nødvendig å understreke at vi kunne ha vært flinkere – det gjelder oss alle, og at det er områder hvor vi er nødt til å utvikle oss videre for å kunne fortsette å være en styrkemultiplikator for Forsvarets evne til forsvarlig forvaltning og operative virksomhet.

Under Forsvarssjefens foredrag nylig ble dere orientert om prosessen med det kommende fagmilitære råd. Dette arbeidet vil være viktig også for Forsvarets IKT-virksomhet. Jeg har i kveld valgt å være åpen og ærlig om våre utfordringer innenfor IKT i forsvaret slik jeg ser det – det kommer Cyberforsvaret til å fortsette med frem til FSJ gir sitt råd til politisk ledelse.

Jeg sa innledningsvis at vi ikke er på rett veg til å nå de tre strategiske målene i FSJ IKT strategi.

Når jeg var så kategorisk så skyldes det følgende;

Konsekvensene av å kutte radikalt i IKT-investeringene er at limet som knytter Forsvaret sammen blir borte på enkelte viktige områder, og effekten av øvrige viktige investeringer blir redusert. Det moderne Forsvaret kan ha verdens beste hovedkvarter, etterretningstjeneste, kampfly, fartøy og kampkjøretøy, men om disse kapasiteten ikke har forutsetning for å operere samlet med samme situasjonsforståelse i nasjonal og alliert sammenheng vil vi ikke realisere en vesentlig styrking av Forsvarets operative evne som helhet.

For å oppnå en bærekraftig utvikling må det investeres i den hensikt å sanere de mange gamle operative IKT løsningene vi har og få alt over på færre IKT plattformer. Å drifte de mange gamle løsningene blir mer og mer kostbart både i kroner og øre samt å holde vedlike kompetansen på vårt personell som skal drifte og forvalte dette. Driftsutgiftene på IKT vil fortsette å øke år for år hvis vi ikke tar grep.

Jeg er også bekymret for Forsvarets evne til å opprettholde handlefriheten i cyberdomenet – sikkerhetsmessig har min organisasjon en jobb å gjøre sammen med FLO IKT. Det er også en kompleks sak som berører avdelingskultur, gode arbeidsrutiner, roller og ansvar mellom organisasjoner men også investeringsbudsjettet. Dette ønsker jeg ikke å gå i detalj på her, men de som sitter med ansvar i salen forstår godt hva jeg mener.

Jeg mener også det er for mange tidstyver i IKT-virksomheten. Forsvaret er en kompleks virksomhet med mange avhengigheter. Slik jeg ser det, er helhetlig styring og ledelse innen IKT området en forutsetning for å høste de effektene som Forsvarssjefen etterlyser i sine strategiske mål. Det går an å se til andre land og NATO for å lære hvordan de gjør det og forstå hvorfor de tar grepene de gjør.

Vi må også fortsette å utvikle virksomheten vår i retning av å kunne integreres mye tettere med NATO. Nasjonens evne til å forsvare seg selv er tett knyttet opp mot vår evne til å operere sammen med våre allierte, og det stiller krav både til vår egen IKT-virksomhet, vår kommunikasjonsinfrastruktur og vår videre utvikling av det nettverksbaserte forsvar.

Takk for oppmerksomheten – jeg vil nå bruke resten av tiden jeg har tilgjengelig til å besvare spørsmål dere måtte brenne inne med.

Skriv ut