Skal du til forsiden - så trykk på logoen på toppen
 

Relaterte linker:

Arkiver:
Foredrag . 2011
Foredrag i 2010
Foredrag i 2009
Foredrag i 2008
Foredrag i 2007
Foredrag i 2006
Foredrag i 2005
Foredrag i 2004
Foredrag i 2003
Foredrag i 2002
Foredrag i 2001
Foredrag i 2000

Medlemskap

Kontakt OMS

 

Foredrag i Oslo Militære Samfund

Mandag 23. januar 2012

ved

Forsvarssjef general Harald Sunde

Forsvaret – Evne til innsats

(Må holdes opp mot fremføring)

Innledning

Forsvaret driver operasjoner hver dag, nasjonalt og internasjonalt. Dette krever evne til innsats. Denne innsatsevnen har Forsvaret, og jeg er imponert over den iherdigheten og vilje alle ansatte demonstrerer i utførelsen av de pålagte oppgavene. Ja, jeg håper vi alle er imponerte over det, for Norge har et meget godt forsvar.

Invasjonsforsvaret var relevant i sin tid, men var ikke tilpasset dagens krise og konflikthåndtering. Mobiliseringshæren trengte lang varslingstid for å kunne settes inn i operasjoner. Denne varslingstiden har vi ikke i dagens konflikter, som kjennetegnes av hurtig eskalering fra situasjonen oppstår til krise og krig. Terror kan ramme oss alle. Hendelsene sist sommer fremhevet dette enda tydeligere for alle nordmenn.

Vi har gjort oss mange erfaringer, og 22. juli kommisjonen arbeider fortsatt for å forsikre oss om at vi tar med oss alle lærdommer videre. Hendelsene 22. juli kom tilsynelatende uten noe forvarsel. Dette vil kunne være tilfellet også neste gang. Samfunnet må være forberedt på hurtig å kunne håndtere krise situasjoner, og Forsvaret må derfor inneha tilsvarende evne til hurtig å kunne bistå der våre kapasiteter etterspørres.

Mobiliseringsforsvaret baserte seg i tillegg til lang varslingstid med militære anlegg og lagre spredt over hele landet, ja i alle landets kommuner, foruten én. Denne tilstedeværelsen over hele landet viste seg å være alt for ressurskrevende til å kunne opprettholde og modernisere et Forsvar med kvalitet. Forsvaret har derfor endret innretning fra lang varslingstid og spredning til fleksible, høykvalitets enheter med kort reaksjonstid. Dette gir Forsvaret evne til innsats. Denne evnen gjør det norske samfunnet seg nytte av nå.

Forutsetningen for denne innsatsevnen er den finansiering og prioritering som er gjort gjennom gjeldende langtidsplan slik at målene for forsvarets struktur og organisering nås i løpet av 2012. Et «spleiselag» gjennom egen interneffektivisering og politiske tilleggsbevilgninger har finansiert den vedtatte strukturen. Nye fregatter, C-130 transportfly, maritime helikopter, sammen med stor internasjonal deltakelse og økt antall vervede var viktige elementer for å etablere innsatsforsvaret. Ved utløpet av 2012 er Forsvaret omstilt og det videre arbeidet vil fokusere på å ytterligere forbedre, fornye og effektivt drifte den strukturen og organisasjonen vi nå har etablert. Det har vært noen krevende driftsmessige år, med reduserte midler til utdanning, trening og øving. I 2011 prioriterte vi mer ressurser til drift og i 2012 blir det en ytterligere styrking, noe som gir økt operativ evne.

Gjennom det fagmilitære rådet sikrer vi Forsvarets relevans også i fremtiden. Rådet er overlevert til politisk behandling. Som dere og jeg vet: utfallet etter politisk behandling blir ikke alltid likt innspillet fra etaten.

Jeg vil i dette foredraget innledningsvis si litt om det Forsvaret vi har i dag for deretter å snakke om den fornying som er foreslått i det fagmilitære rådet. Avslutningsvis vil jeg si noe om det jeg mener er ett av hovedsatsningsområdene videre, personell og kompetanse.

Evne til innsats nå

Norske militære styrker er svært gode. Hver dag løser Forsvaret sine oppgaver nasjonalt og i utlandet på en meget god måte. La meg illustrere med et par svært gode nasjonale eksempler. Kystvakten gjør en så god jobb at de utfordringene vi tidligere hadde med et enormt tjuvfiske, nå er redusert betraktelig.  Og for å være sikker på at vi har samme bilde; det er ingen styrkeproduksjon, trening eller øvelse kystvakten driver - det er operasjoner under svært krevende forhold, både vær- og kompetansemessig. Økt tilgang på helikopter vil ytterligere sikre god ivaretakelse av norske rettigheter i de enorme områdene som kystvakten skal dekke. Gjennom tilstedeværelse demonstrerer kystvakten vår suverenitet og våre suverene rettigheter.

Grensevakten leverer operativ evne nå. De opererer på den norsk-russiske grensen hver eneste dag og har håndtert de utfordringene som har oppstått på Schengens yttergrense på en forbilledlig måte. Dette er operasjoner som i noen grad kjennetegner fremtiden - i grenselandet mellom øvrige samfunnsinstansers oppgaver og de militære oppgavene. De som har stilt tvil om evnen hos Forsvaret til å ivareta disse utfordringene på en god måte har fått klart svar gjennom den utmerkede jobb som både kystvakten og grensevakten gjør.

Det er ikke antallet militære enheter som er nøkkelen til løsning på fremtidens krevende scenarioer. Det er den kvalitet og evne som fremvises. Hæren har til tross for reduksjoner fra nesten 200 000 mobiliseringssoldater til dagens brigadestruktur klart å levere styrker med høy kvalitet til operasjoner i mange år. Deltakelsen i disse operasjonene har imidlertid bidratt til å dokumentere behovet for en videreutvikling av våre militære styrker. Det materiellet vi benytter er blitt så krevende både vedlikeholds- og kompetansemessig at det har krevd endringer. De operasjoner dette materiellet benyttes i etableres så raskt og med en slik kompleksitet at systemene og kompetansen for anvendelse og bruk av materiellet må være etablert og opprettholdt av styrkene før, og senest når situasjonene oppstår. Derfor er den treningen og øvingen som gjennomføres i dag av et slikt omfang og en slik kvalitet at det norske Forsvaret oppnår en standard som gjør oss til en foretrukken partner i bidrag til operasjoner på alle konfliktnivåer.

Beredskapen og klartidene til Forsvarets kapasiteter kan tilpasses ressursene og situasjonen. Innsatsforsvaret er operativt innenfor de pålagte beredskapskrav – la det ikke være tvil om det. «Klartid» defineres som den tid det tar fra ordre blir gitt, til enheten er fullt oppsatt og utrustet på sitt oppsetningssted. I en gitt situasjon vil enheten alltid tilstrebe å være klar så raskt som mulig og vil normalt stille styrkene til innsats før klartiden er løpt ut. For eksempel når det gjelder sikring av forsvarsbygget den 22. juli, tok det kun to timer før en styrke på 80 heimeverns soldater var på plass med vakthold og sikring. Dette er langt innenfor de fastlagte krav.

Forsvaret blir ikke drastisk endret i verken organisasjon eller struktur om en situasjon, krise eller krig skulle oppstå. Organisasjonen i fred er innsatsorganisasjonen eller det vi kalte krigsorganiseringen. I Heimevernet må vi selvsagt fortsatt kalle inn soldatene til innsats, men gjennom kvalitetsreformen har de en spisset operativ evne. En grenader på jobb i etterretningsbataljonen, en sivil ansatt i Forsvarets logistikkorganisasjon, en stabsoffiser i luftforsvarsstaben, ja jeg som Forsvarssjef må gjøre den jobben vi er satt til i fred, krise og krig. I en krisesituasjon er vi i enda større grad avhengig av at de systemer som er etablert til daglig virker, og således kan vi ikke endre organisasjon og virkemåte når krisen oppstår. Deployeringstiden til operasjoner er derfor på mange måter kuttet ned til tiden det tar å avklare transportmetode og tiden det tar å gjennomføre nødvendige klargjøringer.

«Train as you fight» settes sammen med «on the job training» og innebærer at den innsatsen Forsvarets personell gjør i hverdagen, i prinsippet er den samme innsatsen som gjøres for å lykkes i operasjoner. Den profesjon det er å være soldat krever at Forsvaret og samfunnet tilbyr de best mulige vilkår for å sette alle i stand til å løse de oppgaver som er tillagt profesjonen. Innsatsforsvaret danner en militær terskel gjennom den trening, øving og de operasjoner som gjennomføres. En slik avskrekkende terskel er et viktig bidrag til vår egen og NATOs krigsforebyggende evne.

Det norske Forsvaret er nytenkende innen mange felt i måten vi utvikler militær evne til innsats. Dette har også skapt stor interesse innen NATO. Innenfor etterretning er det nå etablert så gode systemer at svaret på de etterretningsbehov som våre styrker i kamp i Afghanistan har, fremskaffes, vurderes via hovedkvarterene nasjonalt og returneres til brukeren på stridsfeltet i løpet av minutter. I dagens IPAD og IPHONE samfunn, der mange har live streaming ut på FACEBOOK høres kanskje ikke dette imponerende ut. Når en tenker på kravene til nøyaktighet, etterrettelighet og sikkerhet i informasjonshåndteringen er dette en imidlertid en kapabilitetsheving for våre styrker som svært få andre evner.

Denne økte evnen har bidratt til mer effektive operasjoner, økt sikkerhet for våre styrker og et bedret samarbeid med andre nasjoner. Sikker og nøyaktig distribusjon kombinert med god forståelse for det komplekse samfunnsperspektivet militærmakten opererer i, bidrar til større grad av informasjonsoverlegenhet og situasjonsforståelse. Den nytenkning som Forsvaret har gjort innen informasjonshåndtering og oppbygging av situasjonsbildet, herunder evnen til å utnytte en eksplosiv informasjonstilgang fra åpne kilder, er avgjørende for å kunne levere rett effekt på rett sted til rett tid. Forsvaret har på mange måter klart å tilpasse seg den nye virkeligheten. Den som besitter den beste situasjonsforståelsen og evnen til å lede ut fra det, vil ha et stort operativt fortrinn i forhold til enhver motstander.

Et annet område hvor det norske Forsvaret er helt i forkant av utviklingen er innen logistikk. Logistikk er i dag en del av den spisse ende. Rett og slett fordi det ikke er noen butt ende i dagens forsvar. Vi har ETT FORSVAR hvor alle kapasiteter er spisse og leverer operativ evne. Den profesjonelle logistikk som leveres er operasjoner som legger grunnlaget for andre operasjoner. Informasjonsutvekslingen som skjer mellom enheter ute og deretter tilbake til Forsvarets logistikkorganisasjon, muliggjør tilpassede etterforsyninger og videreutvikling av materiell og systemer på en god måte. Det er en pragmatisk, fleksibel og sømløs informasjonsflyt også innen logistikkområdet som Forsvaret aldri har hatt tidligere. Dette gir gode soldater og effektive operasjoner.

Våre allierte og andre internasjonale sikkerhetsinstitusjoner etterspør norske militære bidrag for deltakelse i opprettholdelse av internasjonal rettsorden, forsvar av menneskerettigheter og styrking av mellomstatlig samarbeid. Det er den kvalitet som nordmenn har vist gjennom tidligere innsats som tydeliggjør for alle samarbeidspartnere at de norske enhetene kan være substansielle bidragsytere innenfor alle kategorier operasjoner. Forsvaret har i særlig grad bidratt i Afghanistan de siste år, men også operasjonene i Libya og utenfor kysten av Somalia har vist den evnen det nye innsatsforsvaret har.  Norske offiserer tjenestegjør også i flere av FNs operasjoner hvor vår kompetanse er etterspurt.

Deltakelsen i operasjonene i Afghanistan er viktig. Som en av de nasjonene som har vært medlem av NATO fra begynnelsen av og som har alliansen som grunnstein i sikkerhetspolitikken, har Forsvaret stilt solide bidrag til ISAF operasjonen de siste ti år. ISAF-operasjonen har vært med på å utvikle alliansen og deltakelsen i ISAF har vært viktig for utviklingen av hele Forsvaret. De teknikker, taktikker og prosedyrer som anvendes i operasjonene i Afghanistan er blitt utviklet i takt med operasjonen og deretter tatt med hjem som operative erfaringer. Disse erfaringene er blitt implementert i utdanning, trening, øving og operasjoner i alle forsvarsgrener og har vært avgjørende for å sikre et innsatsklart forsvar bygd på relevante erfaringer.

Jeg er også åpen på at Afghanistan har vært en krevende operasjon for Forsvaret. I første rekke har det vært utfordrende for våre soldater, som har tjenestegjort langt fra fredelige Norge i en operasjon som har krevd mye, og fra noen alt. Som Forsvarssjef gjør jeg alt som står i min makt for å sikre at alt personell som inngår i innsatsforsvaret skal være så godt trent, utrustet og ledet at risikoen for tap skal minimeres. Militære operasjoner er imidlertid ikke risikofrie, og operasjonen i Afghanistan har vist dette.

I desember var jeg nok en gang i Afghanistan. Også denne gangen ble jeg motivert av å se utviklingen innen infrastruktur og hvor god den kvalitative og kvantitative oppbyggingen av de Afghanske sikkerhetsstyrkene har vært. Faryabs guvernør Shafaq leder nå provinsens sikkerhetsråd på en meget god måte. Brigadesjefen for 1 Brigade/209 korps med base i Meymaneh har nå ledet operasjonene i området lenge, og gjør det på en måte som har overbevist meg om at dette klarer de afghanske styrkene å gjøre på egen hånd.

Undersøkelser som «Forsvarets samvirke med afghanske styrker» viser at norske soldater kommer godt overens med de afghanske soldatene og at mentorering og rådgivning virker for å bygge afghansk kapasitet og eierskap.  Den innsatsen som de norske styrkene har gjort for å bygge opp de afghanske sikkerhetsstyrkene har vært utgangspunktet for at vi nå i løpet av de neste 18 månedene kommer til å nedskalere vår innsats i Afghanistan og overføre sikkerhetsansvaret til afghanerne.

Det vil fortsatt være mange utfordringer i Afghanistan etter at vår hovedstyrke forlater landet, men i Faryab er grunnlaget for å kunne stå på egne ben godt. Hos meg er det ingen tvil om at den innsatsen som verdenssamfunnet og Forsvaret har gjort i landet har sikret livene til mange afghanere og også redusert muligheten for at landet skal være et fristed for internasjonal terror. Vårt bidrag i NATO-operasjonen har vist at vi har evnen til å stå langvarig i operasjoner om påkrevet. Det er lite trolig at neste kampanje som NATO blir hovedaktør i vil være av samme art som Afghanistan-operasjonen. De erfaringer som Forsvaret har gjort ser vi i den sammenheng, og forbereder oss derfor ikke på det som har vært, men innretter organisasjon og materiell med sikte på å inneha fleksible kapasiteter for et bredt spekter av fremtidige oppdrag.

Operasjonen over Libya kan være et eksempel på en helt annen type operasjon. Jeg er meget godt fornøyd med den måten Forsvaret viste evne til å bidra på med en så kvalitativ høyverdig og samtidig fleksibel og hurtig deployert kapasitet. Fra den politiske beslutningen ble tatt til vi var i operasjoner i Middelhavet med F-16 gikk det mindre enn 100 timer. Den kapasiteten som utvikles nasjonalt gjennom realistiske treninger og øvelser virker i løsning av operasjoner. Evnen til å improvisere og sette sammen etterspurte kapasiteter i relevante avdelinger forutsetter at vi har en god basis fra trening og øving. Det er forutsetningen for å kunne handle raskt. De som er i tvil om innsatsforsvaret virker, trenger ikke være det lengre. Det har vi vist.

Under mitt besøk til Libya bidraget fikk jeg godt innblikk i kompleksiteten i operasjonene. Dette var ikke en kampflyoperasjon alene - det var en felles innsats fra hele Forsvarets struktur som sikret suksessen. Forsvarets operative hovedkvarter er i høyeste grad operativt. De stabsoffiserer vi sendte ut for å bidra i NATOs kommandokjede gjorde en så god jobb at den operative NATO sjefen for operasjonen, admiral Sam Locklear, personlig tok kontakt meg og uttrykte særdeles stor takknemlighet og respekt for deres innsats. Norske soldater hadde satt benchmark for slike operasjoner og ved fremtidige operasjoner uttrykte han ønske om fortsatte norske bidrag for å sikre effektive leveranser umiddelbart. Dette er nok et eksempel på at den målrettede trening og øving vi gjennomfører her hjemme setter oss i stand til å levere med kvalitet når nasjonen eller alliansen kaller på oss.

Operasjonen over Libya viser også en sideeffekt ved anvendelsen av innsatsforsvaret. Det er ikke slik at det blir mindre å gjøre nasjonalt når styrkene deployerer ut – snarere tvert imot. Denne situasjonen har preget Hæren i mange år, men kom tydelig frem også i forbindelse med Libya operasjonen. Luftforsvaret stilte i 2011 blant annet med helikopter til NAD, F-16 til Libya, Orion til kysten av Somalia, C-130 til logistikkstøtte og bakkestyrker til flere operasjoner. Det blir mer å gjøre for de som er igjen hjemme med så stor innsats. Ikke bare skal de nasjonale oppgavene løses, men bidragene ute skal i tillegg understøttes.  Vi klarte det, men jeg vil ikke underslå at det er krevende.

2012 er det siste året i inneværende langtidsplan: St.prp. 48 (2007-2008). Forsvaret er omstilt og tilpasset i forhold til den vedtatte struktur. Det har vært en formidabel operasjon å omstille organisasjonen til dagens innsatsforsvar med over 16 000 ansatte. Jeg er glad for å få lov til å lede en etat som har klart dette. Mange av de som utgjør Forsvaret i dag har opplevd omstilling og omstrukturering på kroppen i omtrent hele sin tjenestetid. Vi må alltid ha evnen til å fornye oss, men samtidig er målet å driftsstabilisere den vedtatte struktur for ytterligere å sikre kvalitet i den innsats som gjøres. Det fagmilitære rådet fokuserer mot en struktur og materiellutvikling som basis for evnen til innsats.

Kontinuerlig langtidsplanlegging, rettet mot de utvalgte områder som må justeres, er derfor en svært god løsning for i større grad sikre riktig tilpasning til riktig tid. Integrert strategisk ledelse sikrer en hensiktsmessig, kostnadseffektiv og tidsbesparende langtidsplansprosess. Det tette og gode samarbeidet ledergruppen i Forsvaret har med arbeidstakerorganisasjonene og vernelinjen har vært avgjørende innenfor utviklingen av FMR. Dette samarbeidet er også avgjørende for å nå de resultater Forsvaret oppnår. Det fagmilitære rådet fra Forsvarets ledergruppe er et viktig bidrag for å sikre at det i fremtiden kraftsamles mot etableringen av ett forsvar – klar til innsats.

La meg si det med en gang: Forsvarets evne til å operere i hele Norge blir enda bedre i fremtiden - også i nordområdene. Verneplikten er fundamentet for å kunne etablere et forsvar som består av godt motiverte og kvalifiserte mennesker i fremtiden. FMR sikrer evnen til raskt å kunne levere en høykvalitativ, godt trent og relevant militær evne over hele landet. Det er den militære evnen til å gjennomføre operasjoner som er viktigst, derfor må vi legge stor vekt på å ha en så kosteffektiv utdanning og trening som mulig. Én kampflybase er nok – og det beste er å legge den til Ørlandet. Her er det rom for videre fornying samt gode trenings- og øvingsmuligheter for å fremskaffe evnen til å operere og derfra deployere den evnen dit den trengs mest. Ørlandet er derfor anbefalt som den ene kampflybasen Forsvaret trenger.

Verneplikten er i dag tilpasset Forsvarets behov. Det er avgjørende for Forsvaret at verneplikten og førstegangstjenesten opprettholdes også i fremtiden. De utvalgte av norsk ungdom som gjennomfører førstegangstjenesten gis en meget god grunnleggende tjeneste.  Samtidig løser de nasjonale oppdrag på en svært god måte. Det er blitt rift om å få komme inn og være en del av Forsvaret. Dette er bra for Forsvaret og for samfunnet. Min erfaring med dagens ungdom er at de er bedre trente, mer kompetente og mer reflekterte enn de jeg hadde inne til førstegangstjeneste på 70 tallet. Verneplikten fungerer og vi må nå gjøre de tilpassinger som er nødvendige for at førstegangstjenestens innhold møter soldatenes forventninger og krav og samtidig kvalifiserer den enkelte opp mot den funksjonen han eller hun skal fylle i innsatsforsvaret.  Anbefalingen i det fagmilitære rådet er å utvide integreringen av soldater inne til sin førstegangstjeneste med de vervede som tjenestegjør lengre.  Dette vil legge til rette for kompetanseoverføring fra de som har valgt en lengre tjenestegjøring til de som er inne til førstegangstjeneste. Samtidig gir dette også effektiv arbeidsdeling i forhold til tjenestetid. Slik oppnås synergieffekter ved at de minst erfarne motiveres og lærer av de mer erfarne, og de mer erfarne blir utfordret gjennom en opplæringsfunksjon – de blir rollemodeller.

I det fagmilitære rådet har sjøforsvaret fått mindre plass enn de øvrige grenene. Dette skyldes at sjøforsvaret er den forsvarsgrenen som har kommet lengst i fornyingen. Det medfører et større behov for å driftsstabilisere strukturen der enn for å fornye den. Sjøforsvaret er konsolidert med rasjonell infrastruktur og virksomheten preges i stor grad av innfasing og oppøving av de nye plattformene og kapasitetene. Behovet for en fornying av undervannskapasiteten vil tydeliggjøre seg i etterkant av kampflyanskaffelsen, men ULA-klassen ubåter er i ferd med å moderniseres og er fortsatt en svært relevant militær kapasitet. I et forsvar som opererer fellesoperativt hver dag, er det ikke lenger slik at endringene i Hæren, HV og luftforsvaret ikke preger sjøforsvaret. Sjøforsvarets integrering i den fornying som FMR beskriver er derfor viktig.

Nye kampfly er en forutsetning for et relevant forsvar av Norge i fremtiden. F-35 representerer ikke bare en erstatning for F-16, men en stor kapasitetsøkning på særlig sensor- og avionikksiden som gjør at når F-35 er operative, så vil Forsvarets evne til å operere fellesoperativt inn i fremtiden styrkes betraktelig. Et femtegenerasjons kampfly som F-35 er fremtiden når det gjelder luftbårne kampplattformer. Evnen til å operere med avanserte sensorer og våpensystemer dag og natt med en lavsignatur allværskapasitet vil virke avskrekkende på enhver aggressor. Det er derfor Forsvaret trenger disse kampflyene operative når F-16 utfases. For å inneha evnen til å utdanne, trene, øve og operere F-35 fremover må vi tilpasse Forsvaret slik at vi sikrer et forsvarlig ressursgrunnlag innenfor det som budsjettmessig er mulig å forvente.

Rådet som ble lagt frem tar de grepene som best sikrer dette. Etaten skal klare å drifte den fremtidige strukturen slik den er beskrevet i FMR. Det er allikevel ingen tvil om at Forsvaret trenger investeringsmidler knyttet til anskaffelsen av de nødvendige 52 flyene.  52 kampfly vil sikre både evne til å etablere luftkontroll og samtidig gjennomføre offensive operasjoner til understøttelse av land- og sjøoperasjoner. Kampflysystemet er en kapasitet for hele Forsvaret som opereres av luftforsvaret. F-35 systemet vil være en styrkemultiplikator for hele Forsvaret som på mange måter definerer Norges forsvarsambisjon. Det er en stor investering for samfunnet og da må Forsvaret legge til rette for en optimal drift av denne kapasiteten fremover.

Dette bringer meg over til endringene i ledelse av militære operasjoner. Forsvarets operative hovedkvarter er omstilt og i høyeste grad operativt nå. Den foreslåtte styrking av FOH med etablering av en integrert, nasjonal luftkommandokapasitet vil gjøre hovedkvarteret enda mer effektivt, fremtidsrettet og innovativt når det gjelder planlegging, ledelse og kontroll av militære luftoperasjoner. Ved å innsamle informasjon, analysere, behandle og videreforedle den på samme sted vil man hurtig kunne omsette informasjonen i den ønskede militære effekt. Den nødvendige synergien Forsvaret trenger for å drive planlegging og ledelse av operasjoner effektivt, oppnås best ved å samle enhetene med en lokalisering til det operative hovedkvarteret på Reitan.

For ytterligere å styrke evnen til effektiv drift og ledelse av operasjoner, legges det nå i enda større grad vekt på en nettverkstilpasning av Forsvaret. Det er fortsatt mange mil med kobbertråd som skal bort for å komme over på rasjonelle, fremtidsrettede løsninger for informasjonsinfrastrukturen. Evnen til å kommunisere sikkert og effektivt vil i større og større grad påvirke Forsvarets operasjoner nasjonalt og internasjonalt. Trusselen om anslag i cyber-domenet er der nå og vil øke fremover. Forsvaret må inneha kapasiteter som kan forsvare egne ressurser, men også støtte andre enheter innen dette domenet ved behov.

Landforsvaret foreslås justert. Innen de primære oppgaver Forsvaret skal løse vil et heimevern på 30 000 soldater som er kvalitetsmessig trent, utrustet og ledet være tilstrekkelig. Heimevernet må få nytt materiell og ikke være en sluttbruker av utrangert materiell fra Hæren. De oppgaver Heimevernet skal løse må i enda større grad operasjonaliseres slik at trening og øving kan spisses mot oppdragsløsningen. Herunder må justisdepartementet og forsvarsdepartementet konkretisere og avklare hvilke objekter som skal prioriteres i de forskjellige landsdelene og dette må sammenfattes i nøkkelpunktdirektivet. Denne konkretiseringen vil danne grunnlaget for organisering, struktur, trening og øving for Heimevernet.

FMR anbefaler en videreutvikling av Heimevernet som bygger videre på den kvalitetsreformen som nå er gjennomført.  Tydeliggjøringen av de operative oppdragene vil styrke den lokale forankringen og bidra til at øving og trening kan spisses mot de prioriterte objektene. Dette gir en kosteffektiv anvendelse av Heimevernet og øker evnen til vakthold og sikring av viktige samfunnsobjekter. En ytterligere kosteffektivisering vil oppnås med en etablering av Heimevernets skole i Østerdalen garnison. En felles overbygning og støttestruktur, muligheter for vekselvis tjenestegjøring mellom hær og HV og effektiv utnyttelse av skyte- og øvingsfelt er noen av gevinstene som vil kunne oppnås. For å sikre rasjonell og effektiv drift rettet primært mot sikring av objektene er 30 000 soldater og 7 distrikter en god løsning.

I likhet med Forsvaret for øvrig driver Hæren nasjonal og internasjonal innsats hver dag. De endringer som har vært gjort i Hæren de siste årene for å etablere fleksible og deployerbare reaksjonsstyrker, har gjort at innsatsen har fungert. For å opprettholde en hær med tilpasset evne til innsats for fremtiden anbefales det å etablere to robuste manøverbataljoner.  Disse skal være innrettet slik at det til enhver tid er hovedelementer i bataljonene som er klare for innsats, men samtidig innehar bataljonene vernepliktige i sin oppsetning. Dagens avanserte våpensystemer, kompleksiteten i konfliktene samt krav til samvirke gjør at Hæren ikke har klart å stille avdelinger klar til innsats nasjonalt og internasjonalt på tilstrekkelig tid og nivå gjennom hele året. Den anbefalte løsningen vil gi Hæren kontinuerlig god operativ evne på brigadenivået. Dette vil optimalisere og samle manøverpersonell og -kompetanse i de operative avdelingene, og man vil oppnå synergier i anvendelsen av personell inne til førstegangstjeneste. Den operative infrastruktur som Hærens avdelinger nå anvender er god, og vil fortsatt satses på i fremtiden. Hæren har kommet langt i sin omstilling, og med implementering av de foreslåtte tiltak vil Hæren være klar for morgendagens innsats.

Dette fagmilitære rådet anbefaler altså en videre fornying og forbedring av det balanserte Forsvaret som allerede er vedtatt og langt på vei etablert. Med en politisk godkjenning av FMR vil Norge fortsatt ha et kvalitativt godt balansert forsvar fremover.

Personell og kompetanse

Det neste steg som må tas i utviklingen av innsatsforsvaret er innenfor personell og kompetanse. Forsvaret er en høyteknologisk organisasjon som drifter militære systemer som blir mer og mer komplekse. Vi utdanner, trener og øver på å håndtere disse systemene. Forsvaret gjør dette på en profesjonell og sikker måte. Dette klarer vi takket være svært dyktige medarbeidere.  Det er likevel slik at personell- og kompetansefeltet er den største strategiske utfordringen som ikke er fullverdig adressert til nå. Dette er det på høy tid at vi gjør noe med, slik at vi får etablert ordninger som i tillegg til å sikre nødvendig kompetanseoppbygging også bidrar til at Forsvaret kan rekruttere, beholde og videreutvikle personellet.

Strategisk kompetansestyring er ett slikt område. Forsvaret må styrke evnen til å planlegge, gjennomføre og evaluere nødvendige tiltak for å sikre at organisasjonen og medarbeiderne innehar nødvendig kompetanse for å nå Forsvarets mål. Det er ofte en utfordrende oppgave å avdekke kompetansegapet mellom behovet Forsvaret har for kompetanse og den kompetanse som er i organisasjonen. En bedret kompetansestyring vil kunne bidra til å finne avbøtende tiltak for å dekke dette kompetansegapet. Mange enkeltstående initiativer har heldigvis bidratt til kompetanseheving, men dagens system for kompetansestyring er ikke godt nok.

Vi har i dagens forsvar behov for alternative karriereveier. Ikke alle skal bli generaler. Forsvaret har behov for spisskompetanse og faglig fordypning i fremtiden og da må vi legge til rette for det. Jeg tror at økt mulighet for alternative karriereveier vil rekruttere bredere til Forsvaret og at mangfoldet øker blant de ansatte. Det er ikke alle som ønsker å ta på enhetsstøvelen med vertikal karriere.

Det vil bli behov for rask tilgang på mange ulike typer kompetanse i årene som kommer. Forsvaret har i de senere årene levert svært mye kompetanse ut av sektoren og inn i den øvrige samfunnsstrukturen. Vi trenger nå å hente inn kompetanse og vi ser også et behov for større grad av utveksling mellom Forsvaret og privat og øvrig offentlig sektor. Dette krever fornying og tilpassing av de prosesser og systemer vi har i dag, men også vilje til å se på organisasjonskulturen i Forsvaret.

Det pågår et stort utviklingsprosjekt innenfor personell og kompetanse i Forsvaret. Målsettingen er å transformere personellområdet fra tradisjonell personellforvaltning til strategisk personellstyring. Her menes en økt vektlegging og integrering av personellområdet i den helhetlige ledelse og styring i etaten. Personell og kompetanse, sammen med materiell og økonomi, er de viktigste innsatsfaktorene Forsvaret har for å levere operativ evne.  Forsvaret må bli enda bedre på å rekruttere de beste medarbeiderne, beholde og utvikle disse gjennom et karriereløp slik at de kan anvende sin kompetanse til det beste for organisasjonen.

Arbeidstidsbestemmelsene og tilpassing av disse er også et viktig område som må adresseres i tiden fremover. Innsatsforsvaret anvendes i stor grad i dag. Det personellet som deployerer til utlandet har avtaler om kompensasjonstillegg som skal dekke merbelastningen deployeringen medfører. Nasjonalt innebærer deployering av en avdeling vanligvis høyere arbeidspress på det gjenværende personellet uten at disse omfattes av de samme avtalene. Jeg trenger motivert personell gjennom hele livsløpet til de ansatte, og da er 14 timers arbeidsdager ikke svaret, verken i forhold til den enkeltes familiesituasjon eller i forhold til lover og avtaleverk. Svaret er derimot å skape en god balanse mellom jobb, familie og fritid, og her må vi sammen med de ansattes organisasjoner finne gode løsninger som ivaretar både den enkelte og innsatsforsvaret.

Det har det siste året vært gjort en formidabel innsats for å ivareta og anerkjenne våre veteraner. Jeg vil berømme den jobben som er gjort innenfor mange områder av det komplekse feltet dette er og vi er nå på rett vei. Det er fortsatt en del tiltak som ikke er helt på plass og disse vil vi fokusere på i tiden fremover. Vi har hatt stort fokus på ivaretakelsen av Forsvarets veteraner det siste året, og dette vil vi fortsette med også i tiden fremover.

Forsvarets struktur, oppgaver og ambisjon trenger et bredt spekter av personell, noe som må reflekteres i personellkategorier, krav til kompetanse og grads- og aldersstruktur. Vi må evne å sammenstille Forsvarets behov med den enkeltes kompetanse, potensiale og ambisjon. Innsatsforsvaret krever endringer innenfor personell og kompetanse. Vi har startet dette arbeidet og vil ta det med videre i den kontinuerlige langtidsplanleggingen.

Oppsummering

Evne til innsats krever kontinuerlig forbedring og fornying, og dette legges det til rette for i den kontinuerlige langtidsplanleggingen. Etter 10 år med tenkning for deretter å justere Forsvaret gjennom 3 stortingsproposisjoner har vi nå ett godt grunnlag for den videre tilpasning der det er nødvendig.

Forsvaret løser de pålagte oppdrag på en svært god måte og har nå stått i innsats nasjonalt og internasjonalt med til dels store bidrag over lang tid. Dette har gitt Forsvaret mange gode erfaringer som vi nå har tatt inn over oss og aktivt benyttet i utviklingen av Forsvaret. Norge har derfor et forsvar som har tatt de største nødvendige grepene for å komme fra invasjonsforsvaret til innsatsforsvaret. Det er den profesjonalitet som til daglig demonstreres av alle Forsvarets medarbeidere som danner grunnlaget for suksessen i vår oppdragsløsning.

Når det fagmilitære rådet nå anbefaler en tilpassing av sektoren til den enorme investeringen samfunnet gjør i nye kampfly, er dette for å forsikre alle om at også fremtidens forsvar vil inneha relevante kapasiteter som er godt forberedt til å løse de pålagte oppgaver. Plattformer som F-35 er komplekse og krevende. Det fordrer at vi etablerer driftsløsninger og kompetente miljøer som sikrer kosteffektiv anvendelse av dette kampsystemet når nasjonen kaller på denne innsatsevnen. Et relevant og troverdig forsvar som er godt trent og utrustet etablerer en avskrekkende terskel for eventuelle aggressorer. Det fagmilitære rådet er det beste råd en samlet Forsvarets ledergruppe kan gi til våre politiske styresmakter for hvordan vi skal sikre dette forsvaret for fremtiden.

Innsatsforsvaret er til for Norges befolkning og selv om vår primære oppgave er å forsvare landet, vil Forsvaret selvfølgelig støtte med de ønskede kapasiteter når det trengs, der det trengs. Forsvaret er klart for innsats nasjonalt og internasjonalt i dag og i fremtiden.

Takk for oppmerksomheten.

__________________________________
 

Alle rettigheter:
Oslo Militære Samfund, Myntgaten 3, 0151 Oslo - Ansvarlig redaktør: Generalmajor Gunnar Rolland - Formann Oslo Militære Samfund
Webmaster: Stig Morten Karlsen